Olav lager gullski

KROKSTADELVA (Dagbladet): I en kjeller på Krokstadelva har slipesteinsvalsen gått i snart ti år. Det er her Olav Stuveseth gir sitt bidrag til norske gullski i OL.

På begynnelsen av 80-tallet fant amerikaneren Bill Koch fram sandpapir og rubbet sålene på skiene sine. Da ble skøyteteknikens far sett på som en særing. Men det er mange kilometer siden.

I dag er sliping av ski like vanlig og viktig som klister eller blå Swix.

Så stor betydning har denne behandlingen at utenlandske konkurrenter har forsøkt å smugle skiene sine inn på verkstedet til Olav Stuveseth, for å få nyte godt av slipe-ekspertens foretningshemmelighet. Rein, usportslig industrispionasje, med andre ord.

Konkurrentene kan

- Vi opplever ikke det nå lenger, men det har skjedd at utenlandske ski er blitt forsøkt smuglet inn sammen med de norske parene. Men det er alltid blitt avslørt, sier Stuveseth.

For det kunne ikke falle ham inn å fortelle nysgjerrige konkurrenter hva han gjør for å gi Bjørn Dæhlie og andre ski-nordmenn superglid. Det er med skipreparering som med bortgjemte multemyrer: du forteller ikke hemmeligheten til noen.

- Måten vi behandler de norske skiene på sitter langt inne. Jeg er egentlig litt overrasket over at det jeg gjør ikke har lekket ut, sier Stuveseth.

Men er rask til å påpeke at han ikke er den eneste i skiverdenen som kan sitt fag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Konkurrentene har også store kunnskaper om skipreparering, og gjør det på sin måte.

- Vet du for eksempel hva de italienske sliperne driver med?

- Jeg vet det ikke, men jeg har en følelse av hva de gjør, sier Stuveseth lurt.

Som jobber med skiene til de norske langrenns-toppene, kombinertfolket og skiskytterne. Noen av langrennsguttas skipar blir også behandlet av smøresjef Magnar Dalens faste slipere i Sverige.

Vanskelige saker

Olav Stuveseths slipeverksted er første stopp på skienes vei fra fabrikken og til Bjørn Dæhlie står klar på startstreken. Han gir den ubehandlede sålen en struktur tilpasset vær og føreforhold, før det svært profesjonelle smøreteamet tar over.

- På tørt føre må vi forsøke å skape litt vann mellom skiene og snøen slik at de glir bedre. Da trenger sålen et fint mønster. Og motsatt på vått føre. Da må vi forsøke å lage luftlommer ved hjelp av et grovt mønster. Det høres enkelt ut, men jeg er faktisk ikke helt sikker på hva som egentlig skjer under skiene, innrømmer Stuveseth.

Pioner

Det handler om kunnskap og magafølelse. Om å lage mønster med noen hundredels millimeter som margin mellom det middelmådige og det perfekte.

  • Der du og jeg ser tilfeldige riller i skisålen, ser Olav Stuveseth mønster like klart som på en selbuvott.

Selv om mange har lært seg faget de siste åra, var Olav Stuveseth pioneren ved slipesteinen. Hvis vi ser bort fra Bill Kochs noe tilfeldige sandpapir-behandling.

- Jeg startet med dette for ti år siden. Langrennsski var stort sett dårlig preparerte, og da jeg så hvordan alpinfolket slipte skiene sine, tenkte jeg at dette måtte da også funke i langrenn, forteller Stuveseth.

Han kjøpte en slipemaskin beregnet på alpint, og daværende sjefssmører Terje Olav Seim var sentralt med i prepareringsrevolusjonen. I tillegg fikk Stuveseth testhjelp av ski-sambygdingene Geir og Tor Håkon Holte. Etter hvert fikk Olympiatoppen vite om sålebehandleren på Hokksund. Siden 1989 har han vært en sentral brikke i Olympiatoppens glid-prosjekt.

- De første virkelige resultatene kom i VM i Val di Fiemme i 1991. Vi har fått nye kunnskaper hvert eneste år, men nå begynner vi å nærme oss toppen. Det vil koste mye hvis vi skal forbedre oss enda mer, innser Stuveseth.

SÅLE VEL: Olav Stuveseth har ti års erfaring i å slipe perfekte skisåler til langrennsfolket.
Olav Stuveseth