Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Manchester United

Ole Gunnar Solskjærs inferno

Ønsker Manchester United å bli som alle andre søkende kaosklubber er det bare å sparke Ole Gunnar Solskjær. Jeg tror ikke det skjer.

Den store forskjellen: Ole Gunnar Solskjær synes frosset i sin egen frustrasjon og fortvilelse. Burnley-manager Sean Dyche er det stikk motsatte. Foto: PA Photos/NTB Scanpix
Den store forskjellen: Ole Gunnar Solskjær synes frosset i sin egen frustrasjon og fortvilelse. Burnley-manager Sean Dyche er det stikk motsatte. Foto: PA Photos/NTB Scanpix Vis mer

STADIG FLER MENER Ole Gunnar Solskjærs forsøk på å snu Manchester United er et prosjekt uten mening og håp. Etter onsdagens miserable forestilling mot Burnley er det vanskelig å være uenig i det.

Det går nemlig ikke framover med Manchester United.

For hver måned som går synes laget å tape terreng.

Men sånn var det for 30 år siden også, da Sir Alex Ferguson var en cuptriumf unna å få sparken.

Uten sammenlikning for øvrig, men bare så det er sagt.

AT MANCHESTER UNITEDS enorme problemer og utfordringer har mange formildende og forklarende årsaker, bryr ikke kritikerne (ekspertene) eller fansen seg om. Det er ikke sånn mekanismene i denne bransjen virker.

Kritikerne forholder seg til fotballens faktum, resultatene, og slakter Ole Gunnar Solskjær og laget hans på bakgrunn av det.

Fansen vil ha en illusjon å tro på.

Og begge deler er akkurat som det skal være.

Sånn virker nemlig bransjens mekanismer.

DET ER DRYPP, drypp, drypp som er problemet for Ole Gunnar Solskjær. Det renner snart over. Når det beste du tar med seg fra Anfield er 0-2, er det veldig langt fram.

Når det neste som skjer er 0–2 for Burnley på Old Trafford, er helvete på mange måter løs.

Litt som Dantes Inferno, egentlig, den 700 år gamle guddommelige komedien, som av enkelte tolkes til å være en sannhet gjemt bak en vakker løgn.

Uten at det er noe å le av.

NÅR TING GÅR virkelig galt, være seg i fotballen eller livet som sådan, er det avgjørende at man oppfører seg riktig. Etter 0–2 for Liverpool klarte ikke Ole Gunnar Solskjær det, han sa ting han ikke burde sagt. Etter 0–2 for Burnley var han forbilledlig presis.

Han sto oppreist i stormen, og snakket ikke om skader og spillere han ikke har tilgjengelig.

Det var klokt.

OLE GUNNAR SOLSKJÆR solgte inn en idé, forklarte Manchester Uniteds eiere og styreformann hvilken retning han ønsket å ta klubben, og fikk aksept for det. Det er 10 måneder siden. Summen av alt som har skjedd etter at vikariatet ble til fast jobb, har så langt et negativt fortegn. Og fordi fotball er følelser basert på ferskvare, blir det stadig færre som ønsker å danse et skritt fram og to tilbake med Ole Gunnar Solskjær.

Det så du på Old Trafford onsdag kveld.

Da kampen startet var det mange tomme stoler.

Da kampen ble blåst av var det halvfullt.

LIKEVEL TROR JEG Ole Gunnar Solskjær sitter trygt. For nå. Ikke bare fordi han er en klubblegende, en av dem, og alltid vil være det. Mest fordi han fikk aksept for ideen han solgte inn.

En idé alle som kan litt om det vakre spillet visste ville ta tid.

Samtidig som man visste den ville spise av supporternes tålmodighet.

DET ER VANSKELIG, om ikke bortimot umulig, å se for seg plakater med "Ole out!" på Stretford End. Den typen ytringer er forbeholdt styreformannen og Manchester Uniteds amerikanske eiere. Det er inntil videre de som får skylda, ikke bare av fansen, men også av tunge TV-stemmer fra klubbens storhetstid.

De vet, på bakgrunn av alle uheldige og sammenfallende omstendigheter, at Ole Gunnar Solskjær trenger tid.

EN FOTBALLKAMP MED Manchester United er som å sparke opp døra til et rom du aldri har sett. Du vet ikke hva som er der. Da de som av mange forskjellige årsaker følger klubben tett trodde de hadde sett det meste, kom 0–2 for Burnley. Og fordi det å utvikle et fotballag er langt unna det å lage pølser, hvilket betyr at du faktisk må like noe av det du ser på veien til det ferdige produktet, trenger Ole Gunnar Solskjær en umiddelbar opptur.

Da han kom tilbake til Manchester United for 13 måneder siden sto det en trofast menighet og ventet.

Fortsetter folk å forlate Old Trafford, og menigheta reduseres til en sekt, er det slutt.