Omdal vil bli UEFA-president

TRONDHEIM (Dagbladet): Om to år ønsker fotballpresident Per Ravn Omdal å ta over som UEFA-president. Først vil han innføre barnepass på norske toppfotballarenaer.

Jeg er ikke opptatt av å ta æren for noe som helst, men dette handler om vår bevissthet rundt det å gjøre Tippeligaen enda bedre. Vi må skaffe flere felles sponsorer, tilrettelegge bedre for presse og forhandle TV-rettigheter sammen. Og satse på barnepass under kampene. # Han er fortsatt en ravn etter fotball, Per - den tidligere reklamemannen - søker fortsatt godbitene etter 27 år som fotballeder.

I 1996 tok han fatt på sin andre periode som fotballpresident. Denne helga tar han gjenvalg nummer to på rappen under fotballtinget i Trondheim. Sannsynligvis for siste gang. For styreformannen i særforbundet med 200 millioner kroner i omsetning (som en mellomstor norsk bedrift) skal videre. Karrierefinalen venter. Omdal er heteste kandidat til pampejobben som UEFA-president etter svenske Lennart Johansson.

- Nå er det sikkert at Johansson går av i 2002. Jeg tror jeg sier ja til å være kandidat - om forholdene ligger til rette for det, sier Omdal til Dagbladet.

  • Omdal er fra før visepresident i UEFA, og er Johanssons førstevalg som etterfølger.

Motkandidater

Det dukker helt sikkert opp motkandidater, men det skal mye til for å velte Omdal. Det er et bred enighet om at UEFA-presidenten ikke bør komme fra en av de fem maktnasjonene: England, Italia, Tyskland, Spania og Frankrike. Brubyggerrollen er som skapt for Omdal.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Dette er et synspunkt som er akseptert av de store nasjonene, sier Omdal.

- Som følge av Champions League har UEFA opplevd en voldsom vekst de siste åra. Hva med deg. Har du blitt for internasjonal i tankegangen?

- Både Lennart og jeg kommer fra små land. Han fra en stor klubb. Jeg fra en liten klubb. Den forankringen er sunn. Vi står for en respekt og solidaritet som kanskje ikke alle har. Men man kan ikke lage en kopi av Norge i europeisk fotball. Jeg kan ikke forsvare norske interesser i ett og alt. Dette handler om filosofi og tankegang. Man må skille mellom de store og små tingene.

- Hvilke visjoner tar du med inn i valgkampen?

- Den overordnede målsettingen blir å skape enhet i organisasjonen. Dessuten må vi vinne tilbake de skansene vi har tapt i forhold til EU. Jeg tenker her på utlendingskvotene. Vi må også få lov til å være selvstyrte. Det innebærer å bli vurdert innen EU-systemet som en del av europeisk kultur.

- Og hvordan skal du klare dette?

- Vi i UEFA og FIFA er et stykke på vei. Vi ønsker et politisk vedtak som erkjenner usikkerheten i dagens system. Løftingen av taket på utlendingskvotene har vært et enormt pengesluk. Vi ønsker å få vedtatt dette: Seks spillere som starter kampene skal kunne spille for landslaget i det landet de spiller klubbfotball. Dette jobber vi nå intenst mot på regjeringsnivå.

- Hva er viktigst for deg personlig?

- For meg blir det viktig å jobbe for å få fram større forståelse i europeisk fotball for grasrotbevegelsen. Det er kolossalt fokus på toppen, men lite på grasrota. Dette går på alt fra solidaritet til jente/kvinnefotball.

Nummer en-idrett

- Jeg vil også jobbe for at fotball skal bli nummer en-idretten i størrelse i alle europeiske nasjoner.

- Over til fotballtinget. Denne gangen er det jo helt udramatisk. Blir ikke det kjedelig?

- Jeg håper da på noen friske diskusjoner. Er helt sikker på at det blir diskusjoner om det nye seriesystemet.

Spillerflukt

- Spillerflukten i norsk fotball har tatt av for lengst?

- Der skjer det hele tida en fornyelse. Men det er viktig å holde utlendingskvota slik den er i dag. Om vi ikke løser opp på denne, vil det stadig dukke opp nye talenter i Tippeligaen. Det må skapes en holdning der unge spillere ser det som en målsetting å spille i Tippeligaen. Derfor må vi skape utviklingsplattformer mellom toppklubbene og breddeklubbene. Vi må gi de unge spillerne utdannings- og jobbtilbud slik at de ikke fristes til å reise utenlands. Vår målsetting er fortsatt å holde dem hjemme.

- Dette er en vanskelig kamp?

- Ja. Vi ser flere tragiske eksempler på unge spillere som drar ut. Noen ganger er det tragikomisk. Heldigvis har flere vett til å komme hjem igjen.

- Nesten 100 har allerede dratt?

- Likevel hevder jeg at Tippeligaen vokser både i kvalitet og attraktivitet.

- På hvilket grunnlag?

- Vi setter krav til klubbene: I 2002 skal alle arenaer i Tippeligaen ha undervarme. I 2004 skal alle ha flomlys. I 2005 skal 80 prosent av tilskuerne ha sitteplasser. Slik skaper vi et bedre produkt. Dette er klubbene enige i.

Agent-problemer

- Har ikke norsk fotball

noen uheldige sider?

- Vi har kjempet i 15 år, men ser fortsatt foreldre som ønsker topping av lag blant de yngste. Dette er noe som kan føre oss på veldig gal vei. Dessuten har agentenes inntreden i fotballen medført enorme problemer. Hadde de enda nøyd seg med å fylle en rolle når det er reelt behov. Men de skaper isteden et marked for halvgode og unge spillere som hadde hatt mye bedre av å utvikle seg hjemme. Dette skulle jeg gjerne vært foruten.

- Alt er bare fryd og gammen?

- Denne organisasjonen vokser 6,8 prosent i året. Målsettingen er ti prosent i året. Det på tross av dårligere fødselstall og frafall i andre idretter. Vi har til og med økning i den vanskelige ungdomsgruppen - 183 lag i fjor.

- Dere er veldig sjøltilfredse.

- Det er en fare. Vi må ikke bli så selvtilfredse at vi steker i vårt eget fett. Men jeg få til å si at vi er veldig fornøyde med å vokse 6,8 prosent. Man er nødt til å ha noen ambisjoner for å ha en dynamikk.

- Kan du oppleves som pompøs?

- Jeg håper ikke det.

- Blir du aldri sliten?

- Jeg slutter den dagen jeg oppdager at gløden ikke er der. Da får jeg spa i hagen eller spille tuba eller noe sånt.

- Eller golf?

- Nei, der går grensen.

Per Ravn Omdal: Jeg slutter den dagen jeg oppdager at gløden ikke er der.