ÆRLIGE HELTER: De beste i sporten var tilbake på VM-pallen. Skiskyting er heldig som har bevisste utøvere som Martin Fourcade og Ole Einar Bjørndalen. Det kan gi en ærligere sport.FOTO: Berit Roald / NTB scanpix
ÆRLIGE HELTER: De beste i sporten var tilbake på VM-pallen. Skiskyting er heldig som har bevisste utøvere som Martin Fourcade og Ole Einar Bjørndalen. Det kan gi en ærligere sport.FOTO: Berit Roald / NTB scanpixVis mer

Skiskytings-VM 2017:

Ondt blod i familien

Så tydelig må de beste være om dette skal bli en ærligere sport.

HJEMMEHYGGEN var tilsynelatende tilbake til skiskytingen. Gullvinner Martin Fourcade klarte ikke å stå stille der øverst på pallen selv om ingen har stått der så ofte som ham de siste årene, og det tyskøsterrikske kjernepublikummet i den lille idylliske grensebyen Hochfilzen jublet for medaljene til de to norske løperne som de skulle vært deres egne.

Det er de forsåvidt. Joviale, utadvendte Johannes Thingnes Bø med fighterfjeset sitt går hjem hos alle som er glad i en real konkurranse, og Ole Einar Bjørndalen stiller i egen klasse. «Mr. Biathlon» eller «Kongen av skiskyting»; æresbetegnelsene varier fra språk til språk, men anerkjennelsen er den samme:

- For en herlig familiedag, utbrøt arenaspeakeren under blomsterseremonien. Først en gang, så på nytt.

Han tenkte nok litt på sportens mest fornemme slekt; familien Domracheva/Bjørndalen som på noen timer hadde tatt hver sin VM-medalje, men mest på skiskytingen selv. Denne store familien sprakk her forleden da Martin Fourcade ikke tålte mer av fortielsen og skammen, og gikk i sinne midt under blomsterseremonien på den første VM-konkurransen.

Måtte det skje igjen.

Sinnet over fortielsen altså.

SELVSAGT er det ingen som ønsker at idrettshelter fra ulike land og kulturer ikke skal kunne ta hverandre i henda eller få blomster på samme pall. Idrettens sanne vesen er at sånt skal være lettere for de som blir vant til å leke sammen.

Men denne naturlige vennligheten forutsetter en grunnleggende ærlighet. Den mangler i store deler av internasjonal skiskyting.

SÅNN ble det spesielt for Martin Fourcade å vinne etter at han hadde tatt et oppgjør med ukulturen i sporten sin. Det var derfor han dro et spensthopp der oppe på pallen som viste at han nok er en adskillig større atlet enn det hjemlandet hans har fått med seg.

For Frankrike har ikke helt skjønt det vi ser:

  • Bare 28 år gammel kan Fourcade bli den som gjør det umulige i vinteridretten; altså passerer Ole Einar Bjørndalen i antall bragder.

Allerede denne vinteren kommer sammenlagtseier nummer seks i verdenscupen; det er like mange som Bjørndalen. Og i løpet av dette mesterskapet kan det bli litt jevnere i antall VM-gull der stillingen nå er 11 - 20. Da gjenstår det noen titalls enkeltseiere i verdenscupen og fire OL-gull.

Skjønt det siste kan bli vanskelig nok med tanke på at Ole Einar Bjørndalen stiller på nytt i Pyeongchang neste vinter bare 44 år gammel.

SLIKE oppramsinger av meritter er likevel ganske så uinteressant for dem begge i forhold til det å få være i en ren idrett. Opp gjennom årene har Bjørndalen profilert seg som den som har latt sporten detaljstyre hverdagen sin med en forakt for slurv som overgår enhver revisor av verdensklasse. I alle disse tiårene som toppidrettsutøver har han alltid gjort det som har vært nødvendig for å skyte best og gå fortest mulig på ski.

Tilsynelatende har ingen ting fått forstyrre den personlige idrettskarrieren hans. Det var derfor det russiske nettstedet championat.ru seinest i april i fjor gledesstrålende kunne sitere Bjørndalen på dette rosende utsagnet om Vladimir Putin «Fra et sportslig synspunkt synes jeg Russland er veldig heldig som har en slik president».

For Bjørndalen ble allerede i 2007 invitert hjem til Putin rett før Sotsji vant avstemningen om å få arrangere vinterlekene. Både før og etter dette besøket har nordmannen vært russernes største utenlandske sportsidol. Flere arenaer rundt omkring i Russland bære da også hans navn.

Avsløringen i McLaren-rapporten om russisk statssvindel gjorde forskjellen. Den mangeårige Russlands-vennen måtte si fra:

  • Derfor kom Ole Einar Bjørndalen rett fra utøvernes protestaksjon for en renere sport til enda en forbløffende VM-innsats.

Det er den eneste veien mot en ærlig sport.

blir det opp til løpere, trenere og ledere å holde skiskytingen mest mulig samlet mens denne opprenskingen skjer. Familieidyllen må imidlertid i seg selv ikke være målet. Etter tiår med fortielse og to nådeløst ærlige McLaren- rapporter framstår det bare falskt.

Da var det bra at Martin Fourcade viste at det virkelig er ondt blod i familien, og flott om Ole Einar Bjørndalen fortsatt bruker omdømmet til å gjøre sporten ærligere.