Gerhard Heiberg snakker om ny norsk OL-søknad. Foto: Tormod Brenna / Dagbladet
Gerhard Heiberg snakker om ny norsk OL-søknad. Foto: Tormod Brenna / DagbladetVis mer

Gerhard Heiberg oppfordrer OL-tilhengerne til å komme på banen

Ønsker nytt Lillehammer-OL - lokker med en milliard dollar

IOC-veteran Gerhard Heiberg (77) vil ha en ny norsk OL-diskusjon.

Etter at Oslos OL-prosjekt krasjlandet i 2013, har det vært nærmest musestille om en ny prosess rundt et nytt OL i Norge.

Det til tross for at Lillehammers lokalpolitikere har signalisert vilje, ikke minst etter at ungdoms-OL sist vinter ble en stor suksess.

Både idrettsforbundet og politikerne har sittet på gjerdet, i beste fall pratet ullent om planene framover.

Gerhard Heiberg tror tiden er moden for å ta en diskusjon – etter å ha ryddet noen «misforståelser» av veien.

Oppgjør med «pampeveldet»

- Jeg har selvfølgelig registrert kritikken etter Oslos søknad. Det pekte seg særlig ut to forhold. Det ene går på kostnad, hvor dyrt OL ville bli. Det andre er oppfatningen av IOC som et pampevelde; kritikken mot de påståtte krav som IOC stiller overfor en arrangørnasjoner.

- Det kom veldig uheldig ut. Det kunne virke som et slags forlangende å behandle IOC som kongelige.

Vi sitter på kontoret hans i Rådhusgata midt i Oslo sentrum. Bilder fra Lillehammer-OL henger på veggen, noen OL-fakler står ved siden av et skap. Her er OL-maskotene Håkon og Kristin.

Og her sitter Gerhard Heiberg, for en gangs skyld svært forsiktig i uttalelsene sine, men likevel ikke til å misforstå: Han ønsker en ny norsk OL-diskusjon velkommen. Men han er opptatt av at det må gjøres på riktig måte.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Norsk» OL

- La meg si det slik: Jeg uttaler meg som IOCs representant i Norge, og jeg vil gjerne fortelle om «Agenda 2020».Den innebærer på mange måter et systemskifte.

-Hva bør en potensiell søker vite?

- For det første er det ikke IOC , i motsetning til tidligere, som dikterer betingelsene. Det vektlegges en åpen kommunikasjon mellom søker og IOC. Det betyr en helt annen påvirkningsmulighet. En søkerby har i langt større grad enn før anledning til å forme OL etter sine ønsker. Sett med norske øyne betyr det at vi, mer enn tidligere, kan påvirke og forme lekene ut fra vår kultur og vårt ståsted.

-Poenget er at det er langt større muligheter enn tidligere er mulig for et land å lage et OL preget av arrangørlandets verdier og kultur, sier Heiberg.

- For det andre, kan en arrangør påvirke øvelses-utvalget , legge inn enkelte tilleggs øvelser om det er ønskelig. Et godt eksempel er Tokyo 2020. De har fem nye selv valgte øvelser på programmet, en engangs-foreteelse og som IOC har akseptert. For Norges del kunne det kanskje være aktuelt å ha med «norske» øvelser som for eksempel bandy, skiorientering eller hundekjøring. Med andre ord er det anledning til å ha sine nasjonale øvelser.

Byr på en milliard dollar

Heiberg vil også fjerne oppfatningen av at IOC forlanger super-kompakte leker.

- Det var slik, men ikke nå lenger.

Heiberg understreker at «Agenda 2020» gir mulighet for å spre lekene utover et større geografisk område. «Compact games» er ikke noe krav lenger. Om noen i Norge skulle ønske OL, ville det ikke være noe problem å avvikle innledende runder i ishockey eller andre øvelser, i andre byer rundt om i landet.

- Det er både kostnadsbesparende, samlende og ikke minst fornuftig med tanke på etterbruken.

Og det stopper ikke her.

- Vi må huske på at IOC i de kommende vinter-OL vil støtte en vinterarrangør med henimot en milliard dollar. Dette er penger som genereres fra TV-inntekter og internasjonale sponsorer.

Ingen konge-cocktail

- Men fordommene mot IOC er likevel store i Norge. Dere forventer å drikke cocktail med kongen, og ha flere privilegier?

-Det er synd at vi oppfattes slik. Selvfølgelig har vi vært med på mange flotte mottakelser, men personlig har jeg aldri oppfattet at det skulle ha vært et krav fra IOCs side. I Rio var det ingen ting av flotte mottakelser. Det fantes ikke og var heller ikke forventet. Men like eller ikke like det, lekene får en spesiell betydning når et lands statsoverhode åpner dem.

Naturlig med Lillehammer

Heiberg snakker om flere potensielle norske søkere. Men han er likevel tydelig på at Lillehammer vil være et fornuftig valg.

- Vi må unngå en opprivende strid mellom byer. Og om jeg skal tolke stemningen innad i IOC, har Lillehammer fortsatt en veldig høy status. Den ble ikke mindre etter et meget vellykket Ungdoms-OL sist vinter. Norge beviste nok en gang at de kan arrangere og sette sitt eget preg på lekene.

- Med den infrastrukturen som allerede finnes rundt Lillehammer og også med tanke på et samspill med for eksempel Trondheim, Bergen og Oslo, bør dette kunne gjøres innenfor en relativ lav kostnadsramme, sier han.

- I forbindelse med ungdoms-OL ble det dessuten utdannet 200 ledere, som vil være en enorm ressurs også for framtidige arrangement.

Et helt annen prislapp

Heiberg innrømmer at IOC ser med bekymring på kostnadsutviklingen rundt vinter-OL, og at de gjerne ser at byer uten Sotsjis og Beijings budsjetter kan være med.

-Det er ingen hemmelighet at IOC leter etter en søker som kan ta vinter-OL tilbake til det opprinnelige. Da er det naturlig å tenke på Lillehammer, sier han.

- Med denne byens forutsetninger, sitt fantastiske arrangements-grunnlag, kombinert med IOCs nye retningslinjer, kunne man her lage et vinter-OL bygget på norske verdier for en pris fjernt fra tallene vi har sett gjennom de siste arrangementer. Vi vil kunne vise verden at det er mulig.

Ta initiativ

-Jeg sier ikke at Norge bør søke OL. Jeg vet at det tenkes i de enkelte kretser. Og jeg oppmuntrer - med utgangspunkt i de nye rammebetingelsene som ligger i «Agenda 2020» - til å sette seg ned og snakke sammen og se på hvordan et norsk konsept burde se ut, og hvor mye det ville koste.

- Ved å gjøre et slikt forarbeid, får man fram et faktagrunnlag å diskutere ut fra, og se om en ny norsk søknad er realistisk.

-Er det slik at IOC nå nærmest ber Lillehammer om å søke OL?

-Nei det gjør vi ikke. Men jeg synes det er viktig å få fram at «Agenda 2020» forenkler kravene overfor mulige søkere om å arrangere et OL, og forenkling av krav vil bidra til å redusere kostnadene. Det er ikke lenger slik at vi dikterer og legger fram en «Take it or leave-it pakke».

- Glem ikke at IOC står til disposisjon med råd, innspill og sin erfaring overfor alle byer som kunne være interessert i å søke OL. Vi bidrar med det vi har av ressurser.

- Håper du dette ender med en ny søknad fra Lillehammer?

-Jeg hadde likt det, men jeg presiserer at det ikke er opp til meg.

- Lillehammer og for den saks skyld idretten, burde se på mulighetene, gjøre et forarbeid for å danne seg et konkret grunnlag for hva dette innebærer. Et slikt utredningsarbeid behøver ikke koste mye, eller ta lang tid.

- Når det materialet foreligger, vil man se om det overhodet er et grunnlag for å gå videre, sier Gerhard Heiberg.

Fotnote: - Det første «ledige» vinter-OL er i 2026. Men for å være med i den kampen må det handles raskt. Trolig er 2030 mest realistisk for en eventuell norsk søker.