Rune Andersen doping og høydehus

Oppgjør etter TV-festen

På årets Idrettsgalla fikk den verdenskjente dopingjegeren Rune Andersen idrettens Hederspris. Nå er han redd for de TV-bildene som NRK og TV2 kanskje vil vise av norske sportshelter.

ADVARER: Den verdenskjente dopingjegeren Rune Andersen ble hyllet av statsminister Erna Solberg på årets Idrettsgalla. Nå advarer Andersen ledelsen i den norske idretten som ga ham Hedersprisen. - Høydehus kan bli brukt til å skjule doping, sier han. FOTO: Stian Lysberg Solum / NTB
ADVARER: Den verdenskjente dopingjegeren Rune Andersen ble hyllet av statsminister Erna Solberg på årets Idrettsgalla. Nå advarer Andersen ledelsen i den norske idretten som ga ham Hedersprisen. - Høydehus kan bli brukt til å skjule doping, sier han. FOTO: Stian Lysberg Solum / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

DET er ikke mer enn noen måneder siden dopingjegeren Rune Andersen fikk den høyeste utmerkelsen i norsk idrett. Statsminister Erna Solberg hadde selv tatt turen til NRK-studiet der det var pyntet til fest for denne pandemi-utgaven av den svært populære TV-sendte Idrettsgallaen.

Så viktig var det å få delt ut idrettens Hederspris til denne 67-åringen som har brukt hele arbeidslivet sitt til å stå opp imot svindel:

- For alle som ønsker en ren og rettferdig idrett har du vært en helt og en pioner; for juksemakerne en frykt og en plage, sa statsministeren på TV-scenen der.

Det var mye mer enn en festtale. Siden begynnelsen på 1980-tallet har Rune Andersen jobbet mot dopingbruken i idretten. Først med den norske dopingkontrollen, så som en av sjefene da Verdens Antidopingbyrå (WADA) begynte å fungere for tjue år siden og nå som den internasjonale friidrettens spesialutsending til Russland for å rydde opp etter statsjukset der.

Det var han som organiserte testingen under ski-VM i Lahti 2001 som avslørte et helt finsk landslag, og det var han som året etter beordret de ekstra prøvene av Johann Mühlegg i Salt Lake City-OL som avdekket datidas råeste juks.

Denne erfarne nordmannen er fortsatt en av verdens viktigste personer i bekjempelse av dopingsvindel. Putins Russland må for eksempel overbevise Andersen om sin uskyld, for å få lov til å være med i internasjonal friidrett igjen.

Men denne gangen gjelder det bare vårt eget mulige svik.

DET er dramatisk at nettopp Rune Andersen nå vender seg mot den samme idrettsledelsen som ga ham Årets Hederspris, og tar et personlig oppgjør med dem som vil gjeninnføre høydehus i Norge:

- En toppidrett med slanger og masker. Dette er kunstig og uakseptabelt., sa Rune Andersen på idrettens eget debattmøte fra Ørlandet i Trøndelag tirsdag kveld.

- Er dette bilder av norsk toppidrett som vi vil at NRK og TV2 skal sende rundt til alle der hjemme?, spurte han direkte til styret i Norges idrettsforbund og alle de andre som vil avvikle det norske forbudet mot høydehus når denne saken behandles på Idrettstinget lørdag ettermiddag.

FOR det er idrettens troverdighet Rune Andersen snakker om. Det nåværende norske forbudet gjelder jo manipulasjon av trening. Ikke «simulert» høydetrening som norsk friidrett rent taktisk har kalt det forslaget som styret i Norges idrettsforbund støtter.

Begrepet «simulert» er nytale (newspeak); altså det liksomspråket som George Orwell innførte i den legendariske dystre framtidsromanen "1984". Språket som skulle tildekke ideologiens vonde innhold.

Dette begrepet er aldri blitt brukt i de tre vedtakene norsk idrett har gjort når det gjelder forbud mot høydehus. Det som er forbudt er manipulert oksygen. Og da er det snakk om hvilke verdier vi vil at idretten vår skal ha.

Der var dopingjeger Rune Andersen knallhard denne uka:

- Bruken av høydehus oppfyller to av de tre kriteriene Verdens Antidopingbyrå (WADA) har for doping. Det bryter med idrettens etiske verdigrunnlag og det er ment å være kunstig prestasjonsfremmende, minnet han om, og etterlyste den norske idrettsbevegelsens vilje til å jobbe for et felles internasjonalt forbud.

NETTOPP en slik jobb var det meningen at Norge skulle gjøre, Det siste vedtaket om forbud mot høydehus på Idrettstinget i 2015 påla styret i Idrettsforbundet den oppgaven.

Det har ikke skjedd. Rune Andersen har vært en gjenganger på internasjonale sportskonferanser. Han har savnet en norsk idrett som virkelig jobber for verdiene sine:

- Det er mulig for Norge å nå fram her, mente han, og viste til den vellykkede kampen mot smertelindringsmiddelet Tramodol som eksempel på en verdikampanje som over tid vinner fram. Etter mange års kamp, går det nå mot et forbud i internasjonal sykling.

DEN tydelige kritikken fra Rune Andersen skapte oppstyr under denne videosendte debatten fra Trøndelag:

- Veldig betenkelig at det stadig kommer referanser til dopingbestemmelsene, svarte Gjert Ingebrigtsen som har frontet kampen for å oppheve forbudet mot høydehus.

Tilhengerne av å få bruke manipulert høydeteknologi har brukt «rettferdighet» som sitt bærende argument. Det at WADA ikke har innført noe forbud, og at alle land bortsett fra Norge og Italia forholder seg til dette. Slik mener både Friidrettsforbundet og styret i Norges idrettsforbund at våre sportshelter må få samme mulighet til å forberede oss til internasjonale konkurranser.

Det synet preget også innleggene på tirsdagens debatt der de to partene ikke ville forstå hverandre:

- Vi er som på to planeter, sa Gjert Ingebrigtsen.

FOR Andersen bare fortsatte med å advare idrettsbevegelsen:

- Tåler dette virkelig dagens lys?, spurte han retorisk og malte bildet av en norsk toppidrett som nå isolerer seg fra resten av idrettsbevegelsen; altså det samme dramatiske verdiskiftet i idretten vår som også håndballpresident Kåre Geir Lio tydelig advarte mot i denne debatten.

Så slapp Norges desidert mest erfarne dopingjeger kveldens overraskelse for dem som ikke er oppdatert på internasjonalt antidopingarbeid:

- Høydehus brukes faktisk av utøvere som ønsker å jukse. Jeg beklager å bringe det inn i samtalen nå, men dette kan manipulere et blodpass som WADA har instituert. Det gjør at man kan manipulere blodverdiene, fastslo Rune Andersen.

DENNE krystallklare og provoserende beskjeden til de som fortsatt vil ha høydehus, fikk Gjert Ingebrigtsen selv svare på:

- Jeg synes det er synd at et menneske som har beveget seg i så mange år i det internasjonalt antidopingarbeidet kan bevege seg ut i en argumentasjon som er så søkt at han sammenlikner simulert høyde med doping, sa Gjert.

Men det som virkelig er synd, er at Rune Andersen bare refererer til hverdagen for de internasjonale dopingjegerne. Gjennom sin egen lange kamp for en troverdig toppidrett, har han sett hvordan bruken av manipulert oksygen også er tett knyttet til doping.

DETTE er naturlig. Eliteutøvere har alltid prøvd både lovlige og ulovlige triks for å prestere bedre. Idrett på et så høyt nivå dreier seg nettopp om å dytte grenser. Vi kan ikke vente at alle idrettsutøverne eller trenerne deres er i stand til å kontrollere denne driften:

  • Derfor er det idrettsbevegelsen og samfunnet rundt som må sette grensene. Som må si nei.

Mens WADA aldri har innført et generelt forbud mot kunstig oksygen, er dette de siste tiåra blitt gjort både i ulike idretter og land. For eksempel i alle konkurransene i de internasjonale skiidrettene og i Finland etter dopingskandalen i Lahti-VM 2001.

NETTOPP frykten for at dopere skjuler misbruket sitt bak effekten av lovlig manipulert oksygen, er en av årsakene til at IOC nå har forbudt slikt utstyr både før og under sommerlekene i Tokyo.

OL-mester Vebjørn Rodal trakk fram dette problemet da også han forleden gikk hardt ut mot dem som nå vil fjerne det norske forbudet mot høydehus. Han mente at IOC fryktet at høydetelt skulle bli brukt av OL-deltakerne som forklaring på unormalt høye blodverdier:

- Altså en frykt for at høydehus blir brukt for å maskere annen, forbudt blodmanipulering, sa han til Adresseavisen.

DENNE frykten er reell. Med bruk av kunstig høyde kommer det enda en faktor inn i den ofte vanskelige vurderingen av utøvernes blodpass.

WADA sine regler for bruken av disse såkalte «biologiske passene» er i seg selv en liten bok på 69 sider. Dette er et møysommelig antidoping arbeid basert på faglig ekspertise som også skal trygge utøvernes rettssikkerhet.

Allerede i dag må alle utøvere føre opp eventuell bruk av manipulert høyde i de siste to ukene før de blir testet. Slik kan de påberope seg bruk av høydeteknologi som årsak til økte blodverdier, mens økningen i virkeligheten kan skyldes bloddoping.

SIDEN slik teknologi er forbudt for norske utøvere, kan ingen av våre sportshelter lyve på denne måten. En opphevelse av det norske forbudet, vil altså øke muligheten for vårt eget juks.

Nettopp like konkurransevilkår er hovedargumentet for dem som ønsker å innføre høydehus igjen. Det argumentet ble gjentatt både av Vegard Ulvang og utøverrepresentant Øyvind Watterdal under debatten på Ørlandet, men det er jo slett ikke en slik likhet de tenker på:

  • At våre beste kvinner og menn i teorien får den samme sjansen til å jukse som de utenlandske konkurrentene.

Det er imidlertid dette Rune Andersen nå advarer mot. Gitt hans erfaring fra antidopingarbeidet, er dette en advarsel det er vrient for norsk idrett å argumentere seg bort fra.

DET er jo både ironisk og trist at Rune Andersen som for tida kjemper for en renere russisk friidrett, føler at han er nødt til å ta et knallhardt oppgjør med vår egen idrettsbevegelse. Bare for å stoppe denne plutselige innføringen av gråsone-metoder i Norge.

Hos oss er det jo friidretten som av en eller annen underlig grunn har gjort høydehus til en kampsak. Det skjer et snaut tiår etter at norsk friidretts egne store dopingutfordringer ble avslørt her i Dagbladet.

Siden den gang har rekrutteringen til norsk friidrett hatt et flott oppsving. Barna strømmet til klubbene selv før vi fikk verdensstjerner som Karsten Warholm og Ingebrigtsen-brødrene.

Hvorfor friidrettssjefene da vil risikere troverdigheten til sine egne stjerner ved å dytte fram omstridt teknologi, er ikke til å forstå.

FOR de er blitt advart. Seinest i fjor utfordret jeg norsk friidrett til å stryke sine egne gamle doprekorder for å vise at de mener alvor med opprydningen i mørke skap.

Det hadde hedret minnet til vår egen europeiske friidrettssjef Svein Arne Hansen. Han ble selv ført bak lyset av det tvilsomme miljøet i enkelte grupper i norsk friidrett, og tok etter hvert et troverdig oppgjør med jukset.

Nå er det friidrettens egen vaktbikkje Rune Andersen som tar et oppgjør med ledelsen i norsk idrett.

Da bør verken friidretten eller resten av idrettsbevegelsen ødelegge for seg selv.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer