DEN VIKTIGSTE: Ingen har forandret skisporten som Petter Northug helt fra gjennombruddet i 2006. I dag er det slutt med pressekonferanse i Trondheim. FOTO:AP/Patrick Gardin.
DEN VIKTIGSTE: Ingen har forandret skisporten som Petter Northug helt fra gjennombruddet i 2006. I dag er det slutt med pressekonferanse i Trondheim. FOTO:AP/Patrick Gardin.Vis mer

Petter Northug legger opp

Oppgjøret med seg selv forandret alt for Petter

En fin avslutning på en eventyrlig karriere.

DET er over, og det på en flott måte. Petter Northug går ut av norsk langrenn mer populær enn noen gang.

Det skjer mens testamentet hans ligger ferdig pakket i titusener av julepyntede norske hjem, mens kameratene på landslaget gjerne hadde unnet ham VM-tur og landets beste trenere har jobbet i månedsvis for å få ham tilbake i sporet som den Northug den lille langrennsverden alltid vil huske.

  • Som den viktigste løperen sporten har sett.

Alt dette er over i regi av Petter Northug selv; skiløperen som var så god, at han til slutt fikk lov til å være skikkelig dårlig uten at det gjorde noe verken med forventningene eller populariteten.

FOR noen har det likevel vært irriterende at nettopp den tilsynelatende uberegnelige Northug i årevis har hatt regien på det meste i norsk langrenn. Det får så være.

Selv har jeg hatt mang en feide i spaltene med Petter; og etter hvert også med det private støtteapparatet hans, om enkelte av de verdiene han og sponsorene har løftet fram. Men nå som hans epoke er over, er det lett å se at det ikke er disse etiske og idrettspolitiske diskusjonene som blir stående.

Derimot fortellingen om den fabelaktige langrennsløperen.

DET er jo verken som privatløper eller Coops reklameplakat at Petter Northug blir husket. Kampen for å gå for seg selv, ble en blindvei. Formen og konsentrasjonen forsvant. Det var derfor Petter sist vår fant tilbake til fellesskapet for å gjøre et siste forsøk på å finne seg selv.

Men da var det sportslig sett for seint.

AKKURAT det kunne ha skjedd uansett treningsgruppe. I hvert fall ifølge boka hans. Den var i enkelte deler oppsiktsvekkende ærlig om en gutt som ikke nødvendigvis har fortalt alt som det er.

For i denne velskrevne biografien blir Petters beslutning om at nok er nok datert til rett etter gullet på 5-mila under ski-VM i Oslo. Gjennom pennen til Jonas Forsang er avgjørelsen nærmest poetisk:

- Ski-VM var over. Og noe i meg var forandra. Det var som om jeg hadde kommet ut av en snøhule etter sju år. Sola på himmelen, vinden mot ansiktet, menneskene rundt meg. Alt føltes nytt. Den sulten som alltid hadde vært der, som jeg hadde våknet med hver dag siden jeg var liten gutt, var borte, lar han Forsang skrive.

Der og da var det tomt for drivstoffet som alle disse årene siden han ble vraket til OL som juniorløper i 2 006, hadde pumpet fram norsk idretts mest imponerende vinnervilje. Fortsatt kunne det sprute bare Petter ble ydmyket nok, men det holdt ikke til å drive den motoren som er nødvendig for å sveive fram toppidrettslivets monotone hverdag.

FOR alt da hadde Petter Northug nådd alle mål:

- Jeg vant. Herregud, sa jeg til meg selv, tenk at jeg vant den femmila. Og så la jeg meg over på sida og sov litt til. Jeg stod opp seint, og spiste frokost. Fire brødskiver med fem egg, bønner, bacon og kakao. Jeg brydde meg ikke lenger. Det handlet ikke lenger om liv og død, det handlet om å ha det behagelig. Jeg trente fortsatt, men ikke som før,» innrømmet han.

DET var til å forstå. Boka forteller om netter med mareritt for livet som Norges største idrettsstjerne:

- Jeg hadde levd i en boble så lenge at jeg hadde problemer med å prate med folk. Det hadde nærmest utvikla seg til en form for sosial angst, analyserte han sin egen hverdag, og beskrev hvor vanskelig det var å være ute med kompisene. Om hvordan han ikke kunne gå noe sted uten at folk kom bort eller tok opp mobilen for å ta bilder i skjul:

- Overalt tok folk kontakt, men jeg var en huleboer som akkurat hadde kommet ut i lyset. Jeg var i sjokk. Jeg klarte å holde det gamle treningstrøkket oppe i både én og to dager, få til en bra rytme, men i de fem påfølgende dagene kunne jeg bare ligge rett ut og sove. Jeg trente når jeg hadde lyst, fortalte han fra disse dagene da det sportslige forfallet startet.

At han likevel kom ut i sporet vinterne etterpå og gikk fortere og mer stabilt enn noen gang, forteller hvilket sportslig nivå vi snakker om.

SEINERE vet vi at han på nytt høsten 2014 trente mer enn nok, men også hvorfor. Oppgjøret etter fyllekjøringen forandret alt, og ga de eventyrlige øyeblikkene i Falun. Men så fort han ikke var presset til å prestere, var det ekstreme langrennslivet over.

Det var dette han egentlig fortalte allerede i boka si, men vi ville helst ikke høre. Også det er til å forstå. Langrenn har vært mest moro med Petter Northug uansett om du har likt eller mislikt det han kom med i eller utenfor sporet.

Nå er han dessverre bare utenfor.