SPILLER I TIENDEDIVISJON: FC London ble stiftet for seks år siden av Prince Choudary (t.h.). Nå spiller de i FA-cupen. Foto: FourFourTwo
SPILLER I TIENDEDIVISJON: FC London ble stiftet for seks år siden av Prince Choudary (t.h.). Nå spiller de i FA-cupen. Foto: FourFourTwoVis mer

Opprørsklubben AC London

Opprørsklubben: Ut fra voldelige opptøyer ble en fotballklubb stiftet av en 16-åring. Nå skriver han historie

Etter å ha vært vitne til volden og ødeleggelsene i forbindelse med London-opprørene i 2011, ønsket 16 år gamle Prince Choudary en endring. Derfor startet han en fotballklubb. Nå har 21-åringen blitt tidenes yngste manager i FA-cupen.

(FourFourTwo): Klokka er 13 på en søndag ettermiddag og FourFourTwo vandrer rundt på en parkeringsplass i nærheten av flyplassen Gatwick, mens vi venter på en manager. Og vi er ikke alene.

I nærheten er det en kameramann fra BBC som gjør siste finpuss på utstyret, samtidig som en reporter øver på spørsmålene hun skal stille. Interessen er høy, selv om settingen ikke vitner om noen storklubb.

Et samfunnshus gjemmer en moderne stadion med bare to små tribuner og en hamburger-van. Det er ingen fans med supporterutstyr i sikte.

20 minutter går før en Volkswagen Golf med fire passasjerer parkerer. En ung mann med briller kommer til syne. Han har på seg en sort skjorte, bukser og sko, i tillegg til et rødt slips for å bryte mønsteret. Håret og skjegget er perfekt trimmet for anledningen.

Prince Choudary er i ferd med å skrive FA-cup-historie. I en alder av 21 blir han den yngste manageren i cupens historie når AC London skal møte Crawley Down Gatwick om mindre enn to timer.

Men det har vært noen utfordringer på veien. Klubben deler stadion med Whyteleafe FC i Isthmian-ligaen, men for to dager siden oppdaget de at stadion Church Road, med plass til rundt 2000 tilskuere, hadde blitt dobbelt-booket, noe som betydde at kampen måtte flyttes til hjemmebanen til dagens konkurrenter.

I tillegg til å være klubbens manager, er Choudary grunnlegger, styreformann og klubbsekretær. Han balanserer fotballjobben med en vanlig jobb som advokat-trainee ved et innvandringskontor.

- Det som er fantastisk er at ingen kan sparke meg, fleiper han etter å ha hilst på FourFourTwo og ledet oss inn i den trange garderoben til AC London.

LEDER TROPPENE: Trener Prince Choudary. Foto: FourFourTwo Vis mer

Stiftet etter opptøyer

Dette er ingen normal 21-åring og dette er heller ikke en normal fotballklubb.

Den semiprofesjonelle klubben spiller for øyeblikket i førstedivisjon i Combined Counties League - 10. divisjon i England - og består av 16 forskjellige nasjonaliteter som kommer fra diverse samfunnslag.

AC London ble først stiftet for seks år siden i hodet til en skremt 16-åring. August 2011 oppstod det opptøyer med flere hundre desillusjonerte unggutter som satte fyr på bygninger, butikker og knuste alt som sto i deres vei i en spontan voldsbølge som skyllet inn over hele hovedstaden.

- Jeg var så redd at jeg løp hjem og gjemte meg, sier Choudary, mens han noterer ned dagens startellever på et ark.

- Det må ha vært 200 mennesker som marsjerte i gatene våre i Croydon. Vi var veldig heldige, de gikk videre uten å røre huset vårt.

Onkelen hans var ikke like heldig. Butikken hans ble tømt, noe som gjorde at han ble tvunget til å selge levebrødet sitt. Den episoden gjorde at Choudary ville skape noe positivt fra alt som ble vraket.

- Det er ikke så mye unge mennesker kan gjøre i Croydon, sier han.

- Så jeg tenkte jeg kanskje kunne endre på det gjennom fotballen.

OPPTØYER: Det var flere voldelige sammenstøt i London i 2011. Foto: FourFourTwo Vis mer

Ble populært

Han hadde et eneste pund i lomma og brukte pengene til å låne en fotball fra en annen gutt i den lokale parken. Så ledet han en trening med en gruppe unggutter som brukte mesteparten av dagen på å unngå kjedsomheten med å være hjemme.

- Det var bare et kommunalt initiativ i starten, det var ikke noe lag. Jeg hadde treninger en gang i uka gratis, men det begynte å bli så populært at jeg tok 50 pence for å spille og brukte pengene til å kjøpe utstyr og melde laget på en U21-liga, sier han.

Laget bestod hovedsaklig av 16-17-åringer. Mange hadde vært involvert i opptøyene og flere hadde sonet fengselsdommer. Men i stedet for å stille spørsmål ved den trøblete fortiden deres, så Choudary en mulighet til å gi klubben en mening utover det å vinne kamper.

- Hele ideen med AC London er å gi unge folk et fokus for å hjelpe dem å snu livene rundt, sier han.

- Håpet vårt er at de vil få seg jobber og bygge vennskap med lagkamerater. Når de så fortsetter livene, vil de forhåpentligvis finne seg noe større og bedre.

Klubben har gått fra å være en amatørklubb til å bli en semiprofesjonell klubb i løpet av bare tre år. Siden det ikke er en klubb som tjener penger, er de veldig avhengig av frivillige til å hjelpe dem med treninger og logistikk på kampdager.

Høyrehånden hans, Muhammad Ali, gjør alt fra å fylle på vannflasker til å henge opp draktene, mens asistentmanageren JP hjelper til på sidelinja.

SPILLER I FA-CUPEN: AC London. Foto: FourFourTwo Vis mer

Mye bagasje

Med en time igjen til kampstart begynner garderoben å fylles opp med Chouday-spillere som skifter til kamputstyr. Noen snakker engelsk, men andre foretrekker å snakke morsmålet sitt.

Det er spillere fra Spania, Portugal og italia, og fra land så langt unna som Sierra Leone, Ghana og Colombia. FourFourTwo sitter ved siden av en som er AC Londons «posterboy».

Kireon Dowding er rundt 167 centimeter høy, med et gutteaktig ansikt, men ser eldre ut. I en alder av 21 år har han opplevd mer hjerteskjærende og vonde ting enn de fleste som er dobbelt så gamle som ham.

For fire år siden var han en helt normal 17-åring som gikk på skolen, men verden forandrer seg for alltid da bestevennen ble drept av kjærestens bror i et uprovosert angrep i nærheten av Croydon.

- Vi bestemte oss for å gå på en dobbeldate og hadde avtalt å møtes i huset til kjæresten min, sier han rolig, mens han spiller av den dramatiske kvelden i hodet.

- På vei dit oppdaget jeg et politihelikopter som svevde over nabolaget. Da jeg ankom, fortalte politibetjentene at vennen min var død. Han hadde blitt knivstukket i hjertet.

NY HVERDAG: Flere av spillerne på laget kommer fra belastede miljøer. Foto: FourFourTwo Vis mer

Ble fengslet

Kierons svar var å begynne å bære våpen for å unngå å bli offer for et voldelig angrep.

- Jeg følte meg ikke trygg i Croydon lenger, innrømmer han.

- Problemene i området ble større, 13 til 18 år gamle barn ble medlemmer av gjengene så lett. Mange av dem hørte på rap og kopierte den livsstilen.

Men politiet kjøpte ikke historien hans da de stoppet Dowding på gata og kroppsvisiterte ham i en rutinekontroll i nabolaget. Retten ga ham en tre måneders fengselsdom mai 2016, noe som gjorde at han nesten gikk glipp av fødselen til dattera. Siden løslatelsen har AC London snudd opp ned på livet hans.

- Fengsel ga meg en mulighet til å revurdere livet mitt, sier han.

- Jeg hadde for mye tid tid for meg selv tidligere, fordi jeg gikk bare på skolen to ganger i uka. Nå har jeg en jobb som pizzabud slik at jeg kan forsørge min to år gamle datter og jeg trener noen ganger i uka med klubben, noe som har gitt meg mer fokus i livet.

SAMHOLD: I AC London finner spillerne samhold. Foto: FourFourTwo Vis mer

Ung manager

Mens Kieron er på samme alder som manageren sin, er det flere spillere i troppen som er flere år eldre, hvor den eldste er 31. Til tross for aldersforskjellen, leder Choudary laget med en rolig autoritet i garderoben før han leder laget ut til oppvarmingen.

- Det hjelper at han er på samme alder som meg, sier Dowding.

- Han er en rollemodell. Han kunne vært der ute der med en kniv og gjort onde ting, men han har valgt å ikke gjøre det. Vi kan snakke med ham. Det er bedre enn å ha noen eldre som bare sier hva du skal gjøre hele tiden. Det gjør at vi ønsker å prøve hardere for ham siden vi kjenner ham mye bedre, sier han.

Og han er ikke den eneste som står i gjeld til sin manager.

Den portugisiske midtbanespilleren Joal Ramos, som ikke er en del av kamptroppen på grunn av skade, ble overtalt til å forlate hjemlandet og dra til London av en agent, som solgte ham drømmen om en profesjonell karrière i England i retur for en stor sum penger.

Noen måneder seinere hadde agenten dratt, mens Ramos var forlatt uten penger og et hjem.

- Han forlot hele familien for å følge fotballdrømmen, sier Choudary.

- Agenten hadde lovet at han skulle finne en League One-klubb, men tok i stedet alle pengene hans og forlot ham alene. Jeg bor med min familie, men jeg lot ham sove i stua vår i noen uker og ga ham også penger slik at han klarte seg. Nå bor han i en leilighet og har egen familie, legger han til.

ENGASJERT: Prince Choudary. Foto: FourFourTwo Vis mer

Ettertraktet klubb

Men det er ikke alle i klubben som har tøffe historier å fortelle. Klubben ble raskt ettertraktet for spillere med en brukbar CV.

Den brasiliansk-fødte keeperen Jefferson (26) er en tidligere U17 spiller for Italia som prøvde seg i Chievo, Lecce og Treviso. Han jobber for Ford på Wembley, men håper å gradvis klatre opp karrièrestigen.

Calvin Yeboah er på sin side det yngste medlemmet i troppen. 17-åringen tilbrakte nesten ti år i akademiet til Serie B-klubben Novara. Nå bor han med broren og onkelen og har som mål å få en profesjonell kontrakt innen tre sesonger.

Han har ikke noen jobb, men trener hver dag i en lokal park i et forsøk på å gjenskape livet som fotballspiller.

Progresjonen til AC London har også ført til at Choudary blir sett på som et av de største trenertalentene i non-league. Forrige sesong tapte klubben kun fire av 36 kamper, alle tapene kom da han var borte i forbindelse med jobbrelaterte ting.

Han har allerede tatt trenerlisensene FA Level 1, FA Level 2 og UEFA B og har takket nei til å lede to profesjonelle klubber det siste året - indonesiske FC Jakarta og FC Qatar.

Zesh Rehman (tidligere Fulham- og QPR-forsvarer journ.anm.) er en klubbambassadør og han fortalte FC Jakarta om arbeidet mitt, noe som førte til at det tilbudet kom, forklarer Choudary.

- Jeg ble smigret og det var mye penger som ble tilbudt, men jeg er ikke ferdig her ennå, det er fortsatt mye mer vi kan oppnå.

Det er enda mer imponerende at han har kommet dit han er i dag uten støtte fra familien. Foreldrene har ikke vært tilstede på en eneste kamp i løpet av seks sesonger.

- Asiatiske mennesker ser ikke på sport som en realistisk karrièrevei, sier han.

- De ønsker at barna skal bli leger, tannleger og kirurger. Jeg bryr meg ikke, det er mindre press på meg når de ikke er her.

TRANGT: Spillerne får siste instrukser før kampstart. Foto: FourFourTwo Vis mer

God start

Det er noen få minutter til avspark når Choudarys spillere samler seg i garderoben for en «pep talk». Det er så trangt at flere av medlemmene i 16-mannstroppen må sitte på gulvet som noen små barn på en skoleavslutning. Sjefens tale handler om å gripe muligheten med begge hendene og nyte tiden i rampelyset.

Men det er en spiller som mangler. Årince Semple, en 26 år gammel midtbanespiller fra Ghana, er for sein på grunn av trafikkproblemer, noe som gjør at manageren må gjøre en taktisk endring. AC London stiller opp i en 4-1-4-1-formasjon med Dowding på venstrekanten for at han skal bruke farten sin.

De to lagene kommer ut på banen, som bader i sollyset på denne august-dagen. Det er rundt 50 tilskuere som har møtt opp for å være vitne til historie, hovedsakelig familimedlemmer og venner av spillerne på begge lag, i tillegg til noen lokale som tørster etter å se den første fotballkampen i 2017/18-sesongen.

AC London bruker ikke lang tid på å ta kontroll over kampen, og tar ledelsen allerede etter sju minutter. Edgar Silva, en teknisk portugisisk ving, skjærer inn fra høyresiden før han curler ballen i lengste hjørne med venstrefoten, noe som fører til vill feiring på sidelinja og en advarsel fra dommeren om å ikke ta seg inn på banen.

Men selv om de fleste spillerne har tatt managerens råd, virker det som anledningen blir litt for mye for midtstopper Jean Pierre. Han gir bort ballen til motstanderen med flere håpløse pasninger uten adresse og klarerer ballen unødvendig til kollegenes frustrasjon.

Hans tvilsomme posisjonering tillater deretter at Crawley Down utlikner midtveis i første omgang. På den ene siden av banen har AC Londons savnede spiller endelig ankommet. Semples unnskyldninger faller for døve ører samtidig som han blir informert om at han umiddelbart skal ut på banen i en ukjent defensiv rolle.

Choudary tar en prat med Pierre før han entrer banen. Han virker betydelig lavere enn sine 190 centimeter når han bøyer hodet i skuffelse.

Innbytteren retter opp et vaklende skip og de to lagene går til pause på stillingen 1-1. Det er assistenttrener JP som står for mesteparten av AC Londons pep talk, som har brukt de første 45 minuttene til å rope ut instruksjoner uten pause innimellom.

«Good-cop-bad-cop»-rutinen gjør at han krangler med flere spillere, før Choudary tilbyr litt oppmuntring og mye mindre emosjonell evaluering av forestillingen.

Nervepirrende

Denne tilnærmingen betaler seg, for gjestene tar igjen ledelsen etter en times spill. Målscorer er igjen Silva, som setter ballen i mål fra kloss hold etter et fint løp. Kvarteret seinere sørger en kontring for at Choudarys men har en fot i neste runde takket være Saidou Khan.

Forestillingen er enda mer imponerende med tanke på at dagens motstander spiller en divisjon over, men det er likevel ikke nok til å blidgjøre JP, som fortsetter å kritisere hver eneste feilpasning eller misbrukt sjanse.

Den utsendte FourFourTwo-journalisten ler når en ny tirade blir forstyrret av colombianske Toto.

- Jeg skjønner ingenting! roper han på gebrokken engelsk mens han løper med begge armene i været.

Seieren er innen rekkevidde, men med fem minutter igjen på klokka får gjestene straffespark av dommeren. Det settes i mål bak Jefferson, og det blir en nervepirrende avslutning på kampen.

En frenetisk avslutning på kampen fører til at AC London forsøker å ri ut ledelsen med flere desperate klareringer. Etter tre pinefulle overtidsminutter blåser dommeren endelig i fløyta. AC London slår Crawley Down Gatwick 3-2 og er videre.

FourFourTwo lar seg rive med og blir med når laget feirer seieren med klemmer og high-fives. Seieren betyr at klubben nå er fem kamper unna første runde i FA-cupen. Seieren gjør også at AC London får med seg 1500 pund i premiepenger.

- Det er veldig emosjonelt akkurat nå, innrømmer Choudary.

- Vi forventet ikke å vinne, men vi gjorde det med stil. Vi startet oppkjøringen seint og vår siste kamp var en cupfinale, så det er en utrolig bragd.

Spillerne fleiper og ler seg imellom mens de går tilbake til garderoben, før de kaster sine skitne drakter på gulvet og hopper i dusjen. Det er mye glede, men et par flasker med boblevann som FourFourTwo tok med seg er uåpnet. Vi er litt forvirret, før vi finner ut at flere av medlemmene er muslimer og ikke ønsker å bli dusjet i sjampanje.

Har ambisjoner

Mindre enn en time har gått siden kampen ble avsluttet, men Choudarys tanker er allerede på framtiden.

- Drømmen for klubben er å spille i Champions League-finalen i 2038, sier han spøkefullt.

- Realistisk er det kortsiktige målet å rykke opp. Dersom vi gjør det, så tror jeg virkelig at mange av disse spillerne kan nå hvor langt som helst. Mange av dem er unge nok til å ha en god karrière og spille på et høyere nivå enn dette.

Så er spørsmålet om han har samme ambisjoner for seg selv.

- Jeg elsker jobben min, men jeg kan ikke lyve, jeg vil ha en karrière innen fotball, sier Choudary.

- Men jeg vil ha store problemer med å forlate denne klubben, fordi jeg er så knyttet til den. Det er et sterkt bånd her mellom alle, noe som gir oss en stor fordel. Hvis jeg noen gang skulle dra, måtte jeg overlatt det til noen som hadde vært med fra begynnelsen og skjønner hva det dreier seg om.

Til tross for all publisiteten og suksessen, hviler framtiden til Croydons trøblete ungdommer på ham. Han håper en tøff beslutning om å ekspandere klubben vil hjelpe unge folk til å unngå å havne i klørne på gjenger og et liv i kriminalitet.

- Jeg vil at vi skal bli en klubb som driver med flere typer sport, siden ikke alle er interessert i fotball. Det vil gjøre at vi kan hjelpe enda flere ungdommer og det ville vært utrolig å lage en stjerne fra Croydon, sier han.

De har en allerede.