Ørjan Nyland er Norges beste keeper. Problemet er at han ikke er god nok

Morten P. kommenterer.

ET SKJØRT NORSK landslag der kvalitetene og ferdighetene spriker mer enn godt er hadde trengt en keeper til å ta unna på de verste kveldene. På A-landslagsnivå er ennå ikke Ørjan Nyland den målvakten. Han var det for Hødd i cupfinalen 2012 og for U23-laget i EM sommeren 2013, men for Per-Mathias Høgmo er han det ikke.

Og slik blir også Molde-keeperen et slags problem.

HADDE ØRJAN NYLAND vært den keeperen vi så sårt trenger hadde han reddet distanseskuddet som ga Kroatia 1-0 i Zagreb. Jeg mener ikke med det å si at det var en keepertabbe å la det passere. Jeg sier bare at en god internasjonal keeper hadde gjort en meget god redning ved den anledningen, og holdt laget sitt inne i matchen. Men du får ikke mange kvalitetsmessige høydepunkter fra noen i det norske laget, og slik føyer også Ørjan Nyland seg inn i rekken av det ganske muiddelmådige når laget blir satt under press.

Vi har ikke noen til å ta støyten.

Verken uten på banen eller mellom stengene.

JEG HØRER MAX-EKSPERT og Molde-trener Tor Ole Skullerud var hard med sin egen førstekeeper i TV-analysen av det som gikk galt i Zagreb. Jeg leser Skullerud sa at Ørjan Nyland burde vært bedre på tre av Kroatias fem scoringer (1-0, 3-0 og 5-1). Og selv om jeg ikke har sett baklengsmålene om og om igjen på TV så stemmer Molde-trenerens evaluering med det inntrykket jeg satt med på tiende benkerad på Maksimir Stadion.

Tor Ole Skullerud bommer i hvert fall ikke grovt eller gjør sin egen målvakt stor urett.

IKKE SÅNN Å forstå at en god redning eller tre ville gjort noe for kamputfallet. Jeg satt nemlig også med følelsen av at Kroatia bare så vidt hadde beinet på pedalen. Og at de sikkert kunne trått gassen i bånn om de hadde blitt tvunget til det. Men det faktum at heller ikke Ørjan Nyland har tatt steget fra å være god, svær og solid, og til å bli en keeper som ofte leverer matchreddende involveringer og karrierehøydepunkter som de han dro fram i Israel, er bekymringsverdig.

I tillegg til mye annet.

I JANUAR VAR Ørjan Nyland økonomisk uenighet emellom Everton og Molde fra å bli solgt. Molde ville ha litt mer enn det Everton var villig til å bla opp. Og så vidt jeg forsto den gangen var heller ikke Molde-keeperens personlige betingelser så gode som man ønsket. Kan hende Everton så noe av det som skjedde i Zagreb - kan hende det ikke er så sikkert at Ørjan Nyland snart havner i Bundesliga eller Premier League likevel.

Vi bør i hvert fall slutte å omtale det som en selvfølge.

Sammen med en del andre ting vi mener å vite.

KVALITET UT OVER potensialet til en håndfull spillere er Per-Mathias Høgmos største problem. Han har bare de spillerne han har. Spillere som gjør en ålreit jobb og ser bra ut når motstanderne heter Malta, Aserbajdsjan og Bulgaria. Men som sliter med en gang nivået blir høyere. Og derfor er det ikke tilfeldig at flere av de norske gutta sliter med spilletid rundt om i klubbene sine, og at de som snur lua og reiser hjem er meget gode spillere i Tippeligaen.

Det er dessverre der nivået til veldig mange norske landslagsaktuelle spillere er.

Og når du møter folk som spiller i Real Madrid, Barcelona, Inter, Atletico Madrid, Inter og Wolfsburg sier det seg selv at vi er sjanseløse.

EM-KVALIFISERINGEN ER et 15 måneders prosjekt der laget skal være best mulig når vi kommer til november. Den døra holder jeg fortsatt åpen. Vi kan fortsatt kvalifisere oss til Frankrike 2016. Men skal så skje må i hvert fall Ørjan Nyland finne tilbake til det som i sin tid gjorde Everton interessert.

Og Mats Møller Dæhli og Stefan Johansen få flere utfordrere enn tippeligatraveren Jone Samuelsen til bestemannspremien i det norske laget.