Varsler fra innsiden:

Orket ikke mer langrenn

En kvinnelig landslagsløper i langrenn åpner nå opp overfor Dagbladet: Det var vektpress og seinere spiseforstyrrelser som gjorde at hun måtte avslutte langrennskarrieren for noen år siden.

FIKK PROBLEMER: «Anja» fikk sjokk da hun kom på landslagssamling - lagvenninnene satt og pirket i eggerøra og spiste bare et par salatblader. Det ble ifølge henne starten på anoreksi og bulimi. Foto: Nina Hansen / Dagbladet.
FIKK PROBLEMER: «Anja» fikk sjokk da hun kom på landslagssamling - lagvenninnene satt og pirket i eggerøra og spiste bare et par salatblader. Det ble ifølge henne starten på anoreksi og bulimi. Foto: Nina Hansen / Dagbladet. Vis mer
Publisert

Til slutt orket hun ikke gå på ski i det hele tatt. Orket ikke trene. Den unge kvinnen har flere topp 10-plasseringer nasjonalt og internasjonalt i nyere tid.

Hun trekker fram to mulige årsaker til at spiseforstyrrelsen anoreksi tok over hele hverdagen: forbildene og løypeprofilene.

- Det verste er at man ikke skal snakke om det, det blir hysjet ned, sier hun.

Kvinnen ønsker ikke å stå fram med navn, hun orker ikke belastningen. Mange rundt henne vet heller ikke hvor mye hun har slitt. Dette er første gang hun sier det høyt.

Vi kaller henne «Anja». Siden hun lærte å gå på ski som liten jente, hadde hun drømt om å få representere Norge i nasjonalidretten langrenn. Drømt om landslaget, om VM og OL.

Flere av landslagsløperne på 1980-tallet sto tidligere i høst fram i Dagbladet og fortalte hvordan langrennsmiljøet medvirket til at de utviklet spiseforstyrrelser. Men ingen har gjort det av landslagsløpere i dette årtusenet. Før nå.

Nådde drømmen

Vi går noen år tilbake i tid: «Anja» hadde allerede rukket å bli god. Hun fikk bli med landslaget på samling. Endelig var hun der. Hun visste at hjemme satt det folk som kunne drept for å få plassen hennes. Men lykkefølelsen ble kortvarig. Kvinnene på elitelaget, forbildene, idolene, spiste nesten ikke. Hun fikk sjokk.

- Man ser jo hvordan de på elitelandslaget ser ut. Og det man hører er at «de trener så mye at de klarer ikke å spise nok». Men de sitter og pirker i eggerøra og spiser bare salatblader. Da skjønner jeg at du ikke klarer å få i deg nok, sier hun da Dagbladet møter henne på kafé.

«Det jeg trener er ikke bra nok, og det jeg spiser er i hvert fall ikke bra nok», begynte hun å tenke.

«Kanskje blir jeg bedre om jeg går ned et par kilo», lurte Anja på. Problemet var at når du først har begynt, kan det bli vanskelig å stoppe etter et par kilo.

- Jeg tenkte jeg skulle ta det siste steget, og vekt er jo viktig i toppidrett. I begynnelsen var det for å bedre prestasjonene. Så tok utseendefokus over, forteller hun i dag.

PROVOSERT: Den tidligere langrennsutøveren blir provosert når skiforbundet hevder at toppen blir fulgt opp godt. Selv slet hun med bulimi og anoreksi mens hun var en del av eliten i norsk langrenn. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET
PROVOSERT: Den tidligere langrennsutøveren blir provosert når skiforbundet hevder at toppen blir fulgt opp godt. Selv slet hun med bulimi og anoreksi mens hun var en del av eliten i norsk langrenn. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET Vis mer

Sluttet med langrenn

Hun ble spådd en stor karriere innen langrenn.

Men det var spiseforstyrrelsene som gjorde at hun la konkurranseskiene på hylla.

- Jeg orket ikke mer, orket ikke de forbildene. Man sier at du skal ikke sammenlikne deg med andre, og all ære til dem som ikke gjør det, men man ser jo opp til folk, sier hun.

Det tok ikke lang tid før «Anja» hadde gått ned 10 kilo, blitt alvorlig undervektig og mistet menstruasjonen. På dette tidspunktet gikk hun verdenscuprenn med flagget på brystet.

- Det startet med mat, men jeg ble jo deprimert, fikk angst og det ble bulimi ut av hele greia. Det balla bare på seg.

Hun stopper opp, ser ned i bordet.

- Nei, det ble jo ikke så mye skirenn det året der, sier hun, nesten flatt, konstaterende.

Blir provosert

Tidligere i november svarte skipresident Erik Røste slik til VG på spørsmål om status for spiseforstyrrelser i norsk langrenn nå:

- Vi må dele det i to: De som er i landslagssystemet og hos Olympiatoppen og som leverer helseattest til Norges Skiforbund (mellom 400 og 500 utøvere i år) blir fulgt opp på en god måte. Så ser vi gjennom det som er avdekket nå, hos VG og Dagbladet, at utfordringene fortsatt er store på nivået under, men jeg registrerer at søkelyset på temaet er stort i hele organisasjonen og en stor vilje til å jobbe med det.

Det provoserer den kvinnelige, tidligere toppløperen. For alt er ikke i orden i toppen. Dagbladet har snakket med flere utøvere som sier de har slitt med vekt og mat også mens de var på landslaget og gikk internasjonale renn.

- Jeg blir veldig provosert når ledere i skiforbundet mener at 400-500 av de beste utøverne blir tatt godt vare på. Det finnes skiløpere i dag som gir seg pga. vektproblematikk, sier den tidligere langrennsløperen.

Overfor Dagbladet understreker skipresident Røste at selv om dem som leverer helseattest blir fulgt opp på en god måte, betyr ikke det at det ikke er problemer i toppen - det kan det godt være, sier han.

Dagbladet har spurt flere ledere i skiforbundet om «pirking i maten», som også Marit Bjørgen fortalte om i sin nylige biografi, kan skape en usunn kultur og om lagledelsen og skiforbundet burde ta i det. Skiforbundet har ikke svart på dette, men skipresident Erik Røste har tidligere sagt dette til VG om pirking i maten:

- Kunnskapen om forstyrret spiseatferd er langt bedre i dag enn tidligere. Jeg opplever at ledelsen i langrenn er veldig bevisst på dette som tema.

- Prestasjon først

Den tidligere landslagsløperen «Anja» omtaler seg selv som en selvsikker jente, en som syntes langrenn var gøy og stolte på at det hun gjorde, var riktig.

- At det kan gå fra det, til at det kan gå så gærent - folk fortjener å få vite det. Jeg trodde aldri jeg skulle bli påvirka til det. Men den prestasjonen og resultatet kommer før alt annet. Det hjelper ikke å si til en 20-åring at kanskje du ikke kan bli gravid om 15 år – det bryr de seg ikke om.

- Hvorfor tror du langrenn er utsatt for spiseforstyrrelser?

- Jeg tror det er fordi forbildene ser sånn ut. Vekt er veldig viktig i toppidrett, det kommer du ikke unna. Nå blir løypene hardere og hardere fordi de skal ha bort den stakekulturen. Det favoriserer de lette utøverne med høyt oksygenopptak, ikke de sterke, litt tyngre utøverne.

God glid kan ikke utlikne forspranget en som spratt opp motbakkene fikk.

- Hvis det hadde vært mer variasjon i løypene, slik at sterke utøvere også kan vinne, tror jeg det ville hjulpet. Det her problemet kommer ikke til å gå bort av seg selv.

Løypeprofilene bidrar til at forbildene ser ut som de gjør, tror hun.

- Ja, det tror jeg. De jobber litt imot at langrenn kan være en idrett for alle når de absolutt skal ha de hardeste løypene hele tiden.

At det ikke snakkes åpent om at vekt betyr noe for resultatene i langrenn, tror «Anja» at bidrar til å gjøre det til et større problem.

- Vekt er viktig i utholdenhetsidrett, og det tror jeg det er greit at man kan snakke om.

LANGRENNSSJEF: Espen Bjervig, Norges Skiforbund. Foto: Beate Oma Dahle / NTB
LANGRENNSSJEF: Espen Bjervig, Norges Skiforbund. Foto: Beate Oma Dahle / NTB Vis mer

Tror på forebygging

Dagbladet spør langrennssjef Espen Bjervig i Norges Skiforbund om en kommentar til at spiseforstyrrelser rammer utøvere i toppen også i dag.

- Ingen av oss har påstått at det ikke skjer i toppen. Det vi har sagt, er at vi har et større nettverk og mulighet til å fange opp og hjelpe utøvere som er i toppen, sier Bjervig. Utover det synes han det er vanskelig å kommentere en slik anonym historie.

Tynne langrennsforbilder og deres mulige påvirkning har han ikke lyst til å uttale seg om.

- Slike vage, anonyme påstander blir helt umulig å forholde seg til, sier Bjervig.

Dagbladet har også spurt Bjervig om løypeprofilen bidrar til at bare lette utøvere kan hevde seg, og dermed påvirker forbildene. Det har han ikke hatt anledning til å svare på, men har tidligere uttalt at flatere løyper ikke løser vektutfordringene i langrenn.

- Vi driver en kondisjonsidrett, og vekt er et element også i andre kondisjonsidretter, som friidrett. Jeg tror ikke flatere løyper er den riktige forebyggende veien å gå. Jeg har mye mer tro på at man skal jobbe med informasjon ut på klubbnivå og få temaet opp på agendaen på alle nivåer, sier Espen Bjervig.

- Helseattest - bare å fylle ut

Utøvere som representerer Norge internasjonalt og går verdenscuprenn, må levere helseattest som en del av klareringen fra Skiforbundet.

- Helseattesten er jo bare å fylle ut, når du vet hva du skal svare. Legen fyller ut den høyden og vekten du oppgir, og så signerer legen helseattesten, sier «Anja».

Helge Andreas Felberg er en del av skiforbundets helseteam, som har ansvaret for helseattestene i langrenn. Han forteller at vekt og høyde skal måles hos legen.

- Hvis legen bare fyller ut det utøveren oppgir, gjennomføres ikke helseattesten slik den skal. At vekt og høyde skal måles hos legen står tydelig i helseattestskjema og legen signerer på at han eller hun kan innestå for opplysningene som er gitt, sier Felberg til Dagbladet.

STUDENT: Gjennom studiene fikk den tidligere langrennsløperen kjenne at hun mestrer mer enn skigåing. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET
STUDENT: Gjennom studiene fikk den tidligere langrennsløperen kjenne at hun mestrer mer enn skigåing. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET Vis mer

Fikk hjelp

Etter tips fra en venninne fikk «Anja» hjelp av en psykolog. Etter bare tre behandlinger, var den onde sirkelen brutt. Siden krevde det mye jobb: hun satte opp tankekart for å få orden i kaoset av følelser. Så lenge hun kunne huske, hadde hun tenkt hun skulle bli skiløper.

- Hele livet rakner foran øya på deg. Det hjelper jo ikke.

Hun trengte en plan B. Nå har hun begynt å studere.

- Det hjalp veldig å se at jeg mestrer noe annet enn skigåing.

Det er ikke bare å knipse med fingrene, så er du frisk av spiseforstyrrelser. Det krever jobbing, og tid.

- Jeg håper at når man blir eldre, blir man litt klokere. For det er livsfarlig med spiseforstyrrelser.

Og om hun vender tilbake til verdenscupsirkuset i langrenn?

- Nei, det er jeg helt ferdig med.

I 2020 fikk Dagbladet et anonymt brev om påståtte, utbredte problemer med forstyrret spiseatferd på topplan og nedover klassene i norsk langrenn. Flere i miljøet snakket løst om det samme. Men det var bare påstander og enkelt­historier. Ingen hadde forsket på feltet på 16 år.

Var det virkelig så ille? Vi ville undersøke. I nesten et år har Dagbladet, ved hjelp av nye journalistiske metoder og gjennom hundrevis av menneskemøter, undersøkt omfanget av forstyrret spiseatferd og spise­forstyrrelser i vår nasjonalsport langrenn – og skiskyting.

Vi har foretatt røntgen­målinger, hormon­tester og omfattende, validerte psykologiske tester i jakten på dokumentasjon. Vi har også undersøkt langtids­virkningene av flere års ernærings­underskudd blant utøverne. Dagbladet har i tillegg brukt spesiell teknologi og analyse av store mengder data i søket etter svar. Det vi fant, bekreftet ikke bare ryktene. Det var mye verre.

Funnene er dystre, mener eksperter. I de neste ukene og månedene skal vi fortelle en helt ukjent historie om den norske nasjonal­idretten – og dokumentere den.

Les alle sakene her

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer