<p>HERJER: Aksel Lund Svindal, Kjetil Jansrud, Aleksander Aamodt Kilde og de norske alpinessene har levert strålende prestasjoner de siste sesongene. Nå forsøker konkurrentene å kuppe et av suksessvåpenene. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
</p>

HERJER: Aksel Lund Svindal, Kjetil Jansrud, Aleksander Aamodt Kilde og de norske alpinessene har levert strålende prestasjoner de siste sesongene. Nå forsøker konkurrentene å kuppe et av suksessvåpenene. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Vis mer

GPS-teknologi i alpint

Østerrike og Sveits fortviler etter norsk alpinrevolusjon: - Hva i all verden driver Norge med?

Det startet som en tilfeldighet på en samling i uvær, men ble starten på et norsk alpinvåpen som skaper fortvilelse i Østerrike og Sveits. «1500-tallsteknologien» har blitt til en revolusjon som Norge styrer.

(Dagbladet): Det er september 2014: Uværet utarter når de norske alpingutta lader opp til sesongstart. Stortalentet Aleksander Aamodt Kilde bestemmer seg for å finne et høyere startpunkt for å få bedre sikt og større fart. Plutselig kjører han flere tideler raskere enn verdensener Kjetil Jansrud på denne super G-treningen.

- Vi trodde farten skulle utliknes etter et par svinger, men den vedvarte mye lenger. Det var overraskende. Vi tenkte først at dårligere glid lå bak de store forskjellene. Så fikk vi omsider målt det med GPS. Endelig fikk vi fakta og fant ut at det ikke var tilfeldig likevel, forteller idrettsforsker Robert Reid til Dagbladet.

Det var disse funnene som gjorde at de norske alpinessene begynte å øve mer på skøyte maksimalt på toppen i fartsdisiplinene. Den hastigheten som man først trodde utliknet seg etter et par svinger, akselerte i stedet videre. Det viste målingene med den nye GPS-teknologien som gjorde antakelser til faktabasert viten.

- Farten stoppet ikke for den som starter med høyere fart, men man vinner tid gjennom hele løypa. Det var åpenbaring for oss. Plutselig skjønte vi det. Det var en aha-opplevelse, fortsetter Reid.

Resten er en eventyrhistorie, som kan oppsummeres i tall: 1-1-3-5-7-10-20-10. Denne tallrekka indikerer antall verdenscupseire per sesong - med bare én individuell triumf i så vel 2009/10 som 2010/11 mot totalt 40 verdenscupseire i de tre siste sesongene - og viser den bratte utviklingskurven som henger sammen med blant annet forbedret teknologi og forskning.

Kilde: - Ekstremt dyktige folk

Etter funnene høsten 2014 handler det om å finne nye detaljer hvor man kan hente hundredeler og tideler.

Til Dagbladet forteller Aamodt Kilde viktigheten av den teknologiske nyvinningen som gjorde at antakelser ble til kunnskapsbasert vitenskap - og som har gitt norsk alpinsport et fortrinn sammenliknet med konkurrentene.

SUKSESSTRIO: Aksel Lund Svindal, Kjetil Jansrud og Aleksander Aamodt Kilde er en helt unik fartstrio i alpinsporten. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
SUKSESSTRIO: Aksel Lund Svindal, Kjetil Jansrud og Aleksander Aamodt Kilde er en helt unik fartstrio i alpinsporten. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Vis mer

- Det er viktig at vi ikke røper for mye av vår suksessoppskrift. Det er små marginer som avgjør i alpinsporten. Da trenger vi alle hundredeler vi kan få, sier alpinkometen til Dagbladet på telefon fra Chile.

- På en samling bruker vi rundt 2-3 dager på å forske og teste ut denne GPS-teknologien. Vi jobber med ekstremt dyktige folk, med ressurser som vi prøver å bruke så bra som mulig, fortsetter Kilde.

Trener Christian Mitter utdyper.

- Tilfeldigheter ligger bak mange nye vitenskapelige funn, men vi jobber systematisk og stiller hypoteser som vi forsøker å besvare, forteller Mitter til Dagbladet.

«Hva i all verden driver Norge med?»

Norge utviklet seg jevnt over flere sesonger fram til det eksploderte i 2015/16-sesongen. Da fordelte Aksel Lund Svindal, Kjetil Jansrud, Henrik Kristoffersen, Aleksander Aamodt Kilde og Nina Løseth hele 20 norske verdenscupseirene mellom seg og fikk resten av alpinverden til å undre.

- Når lille Norge vinner, lurer Østerrike på hvorfor. Når vi vinner 19 verdenscuprenn og 43 prosent av alle renn på herresiden, spør Østerrike, Sveits og de andre alpingigantene i Europa: «Hva i all verden driver Norge med?» forteller sportssjef Claus Ryste til Dagbladet.

En viktig del av suksessoppskriften - i tillegg til den unike norske treningskulturen og den enorme innsatsen som legges ned - er altså en GPS-teknologi som for alvor ble tatt i bruk for rundt 4-5 år siden.

Med andre ord rundt da norsk alpinsports utvikling eksploderte fullstendig, og Norge satte Østerrike, Sveits og de øvrige alpingigantene i skyggen.

- Det er et viktig verktøy for oss. Det gir oss vitenskap og bevis om hva som går raskest. Det betyr at mindre er basert på synsing enn før, sier landslagssjef Christian Mitter.

Sammenliknes med 1500-tallet

Det er denne teknologien som det norske langrennslandslaget nå forsøker å adoptere til skisporet - som Dagbladet har omtalt flere ganger tidligere. Dette er en teknologi som har gitt norsk alpinsport et fortrinn gjennom flere sesonger.

Det er alpinlandslagets «sport science-gruppe» som står bak GPS-teknologien, anført av idrettsforskerne Robert Reid og Matthias Gilgien.

- Det er svært utfordrende å måle variabler i alpinsport på grunn av krevende arbeidsforhold. Derfor er det vanskelig å finne metoder som er gode nok, og kunnskapen er veldig begrenset. Vi er før den vitenskapelige revolusjon i alpinsporten. Det kan sammenliknes med 1500-tallet i vitenskapshistorien, sier Robert Reid til Dagbladet.

- Det er mye vi kan utvikle og forbedre. Det er det positive med at vi er på 1500-tallsteknologi i alpinsport. Potensialet er enormt. Det kan skje veldig mye på denne fronten. GPS-teknologien gir oss mulighet til å måle med veldig bra nøyaktighet. Ideen om dette startet allerede i 1997, men vi hadde ikke god nok teknologi da. Det har vi nå.

Slår hull på myter

SUKSESS. Kjetil Jansrud og Henrik Kristoffersen er de som har gitt Marcel Hirscher mest kamp om verdenscuptrofeet de siste sesongene. Foto: NTB Scanpix
SUKSESS. Kjetil Jansrud og Henrik Kristoffersen er de som har gitt Marcel Hirscher mest kamp om verdenscuptrofeet de siste sesongene. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Claus Ryste har vært med på hele den norske oppturen siden han ble sportssjef i 2010.

Til Dagbladet bekrefter han at metodikken ble igangsatt allerede for mange år siden, men at de etter årevis med forskning begynte å anvende den nye teknologien i skikjøringen for rundt 4-5 år siden.

- Det handler om å hente kunnskap og om forskjellen på å tro og vite. Vi slår hull på myter. Erfaringsbaserte ting blir til reell kunnskap og kompetanse, forteller Ryste.

- Kunnskapen vi tilegner oss gjennom dette er vitenskapelig basert, gir oss større forståelse og er veldig nytting.

Hemmeligheten bak

Det handler blant annet om hvordan man kjører mest mulig aerodynamisk og angriper svinger og hopp. Ved hjelp av analysene og gjentatte målinger kan man gi Aksel Lund Svindal og co. klare beskjeder om hva de eksempelvis bør gjøre på glidstrekker.

- Det er en av flere ting som ligger bak framgangen og suksessen vår. Dette kombinert med treningskultur og de andre avgjørende faktorene, forteller Ryste.

- Vi er ikke nærheten av å ha de samme ressursene som Østerrike og flere av de største konkurrentene våre og må derfor være råere og smartere enn dem på slike områder.

Teknologien ble først anvendt i fartsdisiplinene, men blir nå tatt i bruk i like stor grad i de tekniske disiplinene.

- Hva konkret det handler om, kan du ikke skrive, fordi det er en hemmelighet vi ikke skal dele. Men det er en del ting som kan virke banale, men som ikke er det om du ikke har kunnskapen, sier Ryste.

- For å si det slik: Det er forskjell på å tro at du holder 10 kilo i hånda enn å vite det. Vi har heldigvis kunnskapen, og den trenger vi for å bevare forspranget,

STOLT: Sportssjef Claus Ryste synes det er meget spennende og givende å ta skalpen på gigantnasjonene med mindre ressurser. Cornelius Poppe / NTB scanpix
STOLT: Sportssjef Claus Ryste synes det er meget spennende og givende å ta skalpen på gigantnasjonene med mindre ressurser. Cornelius Poppe / NTB scanpix Vis mer

Sveits norske kuppforsøk

Dagbladet kan avsløre at Sveits har forsøkt å kuppe Gilgien fra Norge. Selv om Gilgien er født og oppvokst i Sveits og kan mangedoble lønnen sin der, sier han foreløpig nei til det attraktive tilbudet fra en av Norges største konkurrenter.

- De har gitt meg et tilbud. Jeg kunne ha tjent veldig godt i Sveits. Jeg kunne ha mangedoblet lønna mi der. Jeg valgte å fortsette fordi det norske miljøet er veldig bra og jeg liker måten det jobbes og samarbeides på mellom de ulike aktørene i teamet. Sveits og Østerrike har flere folk, men er kanskje ikke så innovative som Norge, forteller Gilgien.

- Den norske gjengen er herlige, og som forsker er det veldig bra å jobbe her. Jeg kom til Norge for elleve år siden. Jeg kunne svensk fra før, siden jeg var orienteringsløper. Da bodde jeg litt i Sverige. Der begynte de med GPS systematisk tidligere enn de fleste. Det er et annet system, men likevel litt liknende det vi har brukt her, forteller han.

Aleksander Aamodt Kilde sier til Dagbladet at han er glad for at Gilgien blir i Norge.

- Det er veldig hyggelig å høre at han takker nei til mer penger der, fordi han trives her. Trivsel er viktig, og Mathias er en herlig fyr vi veldig gjerne vil beholde i laget. Vi er et mindre team med større nærhet hvor det er lettere å kommunisere, sier Kilde.

- Norge ligger fremst i utviklingen

Sveitseren jobber både for det norske alpinlandslaget og ved NIH, i tillegg til at han i det siste har hjulpet langrennslandslaget med å anvende denne GPS-teknologien inspirert av alpinlandslaget.

ALPINTEKNOLOGI: Matthias Gilgien (t.v.) jobber sammen med Robert Reid med GPS-teknologien til alpinlandslaget. I tillegg hjelper han også nå langrennslandslaget med en lignende teknologi. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
ALPINTEKNOLOGI: Matthias Gilgien (t.v.) jobber sammen med Robert Reid med GPS-teknologien til alpinlandslaget. I tillegg hjelper han også nå langrennslandslaget med en lignende teknologi. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

- Norge ligger fremst i utviklingen i alpint, men de andre prøver å se på hva vi gjør. Canada prøvde det før OL, men det var ikke så vellykket. Sveits prøver å utvikle et liknende system nå, avslører han.

- De andre nasjonene skjønner at de må gjøre noe på denne fronten. Da vi satt nye rekorder i antall seirer i 2015/16-sesongen, så vi endelig den fulle effekten av dette. Jeg tror det er en del av suksessoppskriften i henhold til analysene vi gjorde. Det er en hemmelighet vi må holde skjult.

Økonomisk utfordring

Claus Ryste håper de klarer å beholde Gilgien og Reid også i kommende sesonger, ikke minst fram mot vinter-OL i Pyeongchang i 2018.

- Det er ikke rart at konkurrentene våre vil henteflinke folk. Med tanke på at de har helt andre ressurser enn oss og kan tilby mye høyere lønn, er det en utfordring å beholde dem. Heldigvis handler det om en helhet og ikke bare penger isolert sett, sier sunnmøringen.

- Østerrike har ti ganger så stor økonomi som oss, men vi må perfeksjonere helheten med tanke på utøvere, trenere, forskningsmiljøet og samholdet. Vi har en flat struktur i laget og mer lagsbasert enn de andre nasjonene, hvor utøverne har mer individuelle opplegg og et tydeligere hierarki. Samholdet står høyt hos oss.

Østerrike og de største nasjonene har gjerne tre ganger så mange ansatte i «sport science» som Norge.

- Våre menn er likevel bedre. GPS-teknologien er detaljer som påvirker positivt, men det viktigste er å trene best og hadde den beste treningskulturen, påpeker Ryste.

- Det eksisterer en myte i Europa om at vi har så gode fartsdresser. Sky ble beskyldt for det samme i Tour de France. Vi er langt framme her, men det er ikke derfor vi vinner. Det er feil fokus, men de må gjerne tenke det og fokusere på det mer enn det viktigste: treningsarbeidet.

Robert Reid - som har fortid i det amerikanske skiforbundet - har imidlertid ikke fått noen liknende tilbud.

- Jeg har ikke fått noen forespørsler derfra og er ikke interessert heller. Jeg setter så stor pris på Skiforbundets verdier. Det er noe jeg identifiserer meg med. Det er jordnære folk som ser det større bildet og er opptatt av rettferdighet og etikk. Vi er alltid på den hvite siden av gråsonen.

Konkurrentenes problem

Reid tror flere av Norges konkurrenter henger seg for mye opp i teknologi

- I 2014/15-sesongen gikk forskningen rundt GPS-teknologien fra fokus på det skadeforebyggende til det mer prestasjonsrettede. GPS-målingene ble bedre og ga oss helt nye muligheter. Det er et veldig viktig verktøy for oss nå, men det er bare en del av helheten. Det viktigste er fortsatt hardt arbeid. Vi må trene best. Det danner grunnlaget. Kunnskap kan ikke erstatte hardt arbeid, men kombinasjonen av begge deler er gull, sier Reid.

- Det er her mange nasjoner bommer. De glemmer å jobbe hardt. Vi har mindre ressurser enn Østerrike, Sveits og våre største konkurrent og må jobbe hardere og være smartere. Jeg vet at disse, Tyskland og USA jobber med liknende prosjekter, så de sover ikke i timen de heller.

Reid kom til Norge for 20 år siden og har tidligere jobbet for det amerikanske skiforbundet, som har langt flere heltidsansatte i sport science i Norge, men får lite ut av det. Reid tror han vet hva de gjør feil.

- Vi må unngå de samme tabbene som USA gjør. De har for stor distanse mellom kunnskap og praksis, mener han.

- Vi er heldige som har trenere som forstår viktigheten av dette og som er veldig flinke til på veien fra kunnskap til praksis. Trenerne er med på prosessen og vi samarbeider tettere enn i veldig mange andre nasjoner, hvor veien er lengre mellom kunnskap og praksis.

Hyller landslagssjefen

Han hyller landslagssjef Mitter og måten han formidler og anvender idrettsforskernes resultater på.

- Vi vil ikke framheve oss selv som forskere. Vi skal først og fremst gjøre trenerne og utøverne gode. Samarbeidet med trenerne er veldig bra. De jobber knallhardt, og det er viktig for oss å være ydmyke, lojale og ikke framheve oss selv, sier Reid.

- Christian Mitter er helt rå på å anvende faglig kunnskap. Jeg har ikke møtt noen bedre. Det er helt uvurderlig.

Mitter takker for rosen og forklarer sin rolle i teknologiutviklingen til alpinlandslaget slik:

- Jeg er formidleren til utøverne som oversetter fagsjargongen til forståelig språk. Det skal ikke være en framføring i komplisert fagterminologi, men en forklaring på hvilken effekt dette gir og hva vi kan gjøre for at det skal gi oss resultater. Det må være et språk som alle forstår, presiserer han.

- Teknologien er ingen magi i seg selv og forutsetter at utøverne er gode nok til å gjennomføre beskjedene de får i kjølvannet av analysene. Det viktigste er fortsatt at alpinistene trener best og mest, men dette hjelper oss til å bli enda bedre. -Noen fant ut hva vi gjorde i 2015/16-sesongen. Nå må vi jobbe for å få et nytt fortrinn og forsprang igjen.