Fortviler over idrettsanlegget på nabotomta:

- Overkjørt av kommunen i 17 år

Kaya Grjotheim og Tor Øyvind Selås hudfletter Nittedal kommunes påståtte lovløshet i flere byggesaker på et idrettsanlegg på nabotomta.

FORTVILER: Kaya Grjotheim og Tor Øyvind Selås mener de er blitt helt overkjørt av Nittedal kommune i byggesaker på nabotomta. Foto: Nina Hansen
FORTVILER: Kaya Grjotheim og Tor Øyvind Selås mener de er blitt helt overkjørt av Nittedal kommune i byggesaker på nabotomta. Foto: Nina Hansen Vis mer
Publisert

NITTEDAL (Dagbladet): - Vi har full forståelse for at naboen ønsker å utvikle eindommen sin, men vi synes det er komplett uakseptabelt at kommunen gjør det uten å forholde seg til lovverket, sier Kaya Grjotheim til Dagbladet.

Dagbladet møter henne og Tor Øyvind Selås på idrettsanlegget til Gjelleråsen IF på Li i Nittedal kommune. Anlegget er stort, og består av en rekke forskjellige idrettsflater.

Mange av disse er ulovlig bygget, hevder naboene Grjotheim og Selås.

I 2005 iverksatte Nittedal kommune et byggeprosjekt hos Gjelleråsen Idrettsforening, med formål om å bygge flere anlegg. Blant annet kunstgressbaner og en veranda på klubbhuset som ligger på Li.

Disse byggeplanene skal delvis være finansiert av spillemidler og mesteparten av planene sto klare på mot slutten av 2010-tallet.

Det har siden vist seg at flere av anleggene er bygget uten godkjent søknad, og uten regulering fra kommunen.

STORT AREAL: Grjotheim og Selås har sett hele området forvandles på de 17 åra de har kjempet mot kommunen. Foto: Nina Hansen
STORT AREAL: Grjotheim og Selås har sett hele området forvandles på de 17 åra de har kjempet mot kommunen. Foto: Nina Hansen Vis mer

Juridisk hjelp

Selås og Grjotheim har ved flere anledninger varslet kommunen om de formelle feilene som er blitt gjort i byggingen av idrettsanleggene på Li.

Blant annet skal dette handle om at byggeprosessene er blitt igangsatt uten at det er søkt byggetillatelse etter plan- og bygningsloven, og at naboene Selås og Grjotheim ikke er blitt varslet om prosessen.

- Vi, som nærmeste nabo, har aldri hatt et eneste vedtak å klage på. Naboeiendommen har blitt totalt endra siden 2005, uten at vi har hatt et eneste vedtak, eller mottatt et eneste nabovarsel. Vi har blitt overkjørt i 17 år, sier Grjotheim.

Såpass stort har de ment at overtrampet fra kommunen har vært, at de hentet inn juridisk hjelp for å gjennomgå de ulike vedtakene fattet av kommunen for utbyggingen av idrettsanleggene på Li.

Ifølge rapporten til advokaten deres, Anders Evjenth ved Advokatfirmaet Hjorth, fra juni 2018, skal de aller fleste av tiltakene være søknadspliktige i henhold til lovverket.

I konklusjonen heter det følgende om kommunen:

«Jeg vil også påpeke at det er noe uvanlig at ikke administrasjonen beklager at den i denne prosessen nærmest har overkjørt dere som naboer, etter en rettsforståelse de selv må innrømme var feilaktig.»

Ikke fornøyde

- Det som kompliserer denne saken er at den ene naboen har klaget på støy, og derfor har vi holdt litt igjen på noe av dette, forteller kommunalsjef i Nittedal Kommune, Gunnar Prøis, til Dagbladet.

Grjotheim og Selås er ikke imponert over hvordan kommunen har håndtert saken, som altså har pågått i 17 år.

- Det er komplett uakseptabelt at kommunen driver på sånn. Kommunen etterser andre, de ser andre i kortene, de skriver tvangsmulkt til folk som har gjort noe som er søknadspliktig, uten å søke. De er veldig tøffe mot egne innbyggere, men på egen eiendom er det fritt frem, sier Grjotheim.

- Vi kom hit i 1994, så vi er gamle, smiler Selås, og fortsetter:

- Vi har levd her i fred og fordragelighet. Det er mange som har lurt på hvordan det er å bo ved siden av en ungdomsskole, men vi har kun hatt glede av naboskapet og hatt flere samarbeid med dem. I 2005 kom transformasjonen av friområdet foran skolen, og det har kommet nye anlegg og prosjekt over de siste 17 åra.

NABOER: Grjotheim og Selås bor et steinkast unna idrettsanleggene på Li. Foto: Nina Hansen
NABOER: Grjotheim og Selås bor et steinkast unna idrettsanleggene på Li. Foto: Nina Hansen Vis mer

Flere søknadspliktige prosjekt

Som tilsvar til rapporten fra Advokatfirmaet Hjorth ble det gjennomført en tilsynsrapport av kommunen, der anlegget på Li ble gjennomgått.

I rapporten ble det gjort en gjennomgang av følgende:

  • Støttemur langs friidrettsbanen
  • Terrengoppfylling under/ved picklebane og sandfotballbane
  • Tribune
  • Ny trapp/terrasse ned fra klubbhusets nordre side
  • Veranda på klubbhus

Tre av fem av disse byggeprosjektene ble omtalt som «søknadspliktige» av diverse årsaker. Støttemuren ble det bedømt at det allerede var blitt gitt godkjenning for.

Tribunen som ble bygget har kommunen kommet med en forespørsel om videre dokumentasjon fra Gjelleråsen IF, og at det vil komme en konklusjon i etterkant.

Videre i gjennomgangen kommer det også frem at en bandybane også er søknadspliktig. Det gjør at det i alt er fire anlegg som er bygget som også kommunen mener er søknadspliktig.

FORKLARER: Kommunalsjef i Nittedal Kommune, Gunnar Prøis. Foto: Erik Burås / Studio B13
FORKLARER: Kommunalsjef i Nittedal Kommune, Gunnar Prøis. Foto: Erik Burås / Studio B13 Vis mer

- Vi har gått igjennom hva som trenger etterhåndsgodkjenning. Gjelleråsen Idrettsforening vil få informasjon om hvilke tiltak de må søke etterhåndsgodkjenning for, sier Prøis.

- Hvor lang tid vil det ta å fatte et endelig vedtak her?

- Det er snakk om flere tiltak som det må sendes inn søknad for. Det er ikke mulig å si hvor lang tid det vil ta. Vi må se omfanget først, og søknadene har vi ikke mottatt ennå.

Dagbladet stilte deretter følgende oppfølgningsspørsmål per e-post:

- Den siste tilsynrapporten, der dere selv påpeker at flere av deres allerede bygde tiltak er søknadspliktige, er datert i 2018. Vi er nå på vei inn i 2023. Hvorfor tar dette så lang tid?

- Ulovligheter følges opp etter kommunens ulovlighetsstrategi. Det er forhold som berører helse, miljø og sikkerhet – særlig det som kan være alvorlige saker - som prioriteres først. Tiltakene på Li har ikke kommet høyest i prioriteringen, skriver Prøis, gjennom kommunikasjonsdirektør i Nittedal Kommune, Kristian Westgård.

MÅ SØKE I ETTERKANT: Gjelleråsen får nå pålegg av kommunen om å søke tillatelser i etterkant av byggingen, bekrefter Nittedal kommune. Foto: Nina Hansen
MÅ SØKE I ETTERKANT: Gjelleråsen får nå pålegg av kommunen om å søke tillatelser i etterkant av byggingen, bekrefter Nittedal kommune. Foto: Nina Hansen Vis mer

Vil ikke spekulere i riving

Tre år etter sin egen tilsynsrapport regulerte Nittedal kommune området på nytt, og i 2021 ble den nye områdeplanen vedtatt. Da var allerede de ulike anleggene bygget, anlegg som kommunen selv innrømmet at burde ha blitt søkt om på tidligere tidspunkt.

Et av spørsmålene er hvorfor dette har tatt så lang tid. Nærmiljøanleggene er oppført som flere mindre tiltak, hvor de første ble påbegynt i 2005. Der kommer Prøis med en forklaring:

- Kommunen har fulgt opp dette over lengre tid. Gjelleråsen IF har gjennomført flere tiltak som de ikke har søkt om, og kommunen har gjennomført tilsyn i 2016 og 2018, sier kommunalsjefen.

Området ble stengt av i en periode på et halvt år etter et leirskred på Li i september 2019. Nå vil kommunen så fort som mulig gå i dialog med Gjelleråsen idrettsforening, sier Prøis.

- Men dersom disse tiltakene ikke gis godkjenning, vil de ikke da måtte rives?

- Det vil jeg ikke spekulere i nå, først må vi få inn søknadene og behandle dem.

I Gjelleråsen IF tar de hele nabofeiden med stor ro. Nestleder i styret, Oddleif Dahlen, påpeker at både klubbhuset og fotballbanen lå der lenge før klubben erstattet grusbanen med et kunstgressdekke, og at flerbruksanlegget først og fremst er til for ungdomsskolen som ligger vegg i vegg med anlegget.

- Saken er selvfølgelig diskutert i vårt styre mange ganger, men vi er svært så rolige for eventuell fjerning av eksisterende anlegg. Dette har vi ingen tro på, sier Dahlen til Dagbladet.

- Urovekkende

Grjotheim, på sin side, har kjempet denne saken i mange år. Nå ønsker de at det skal komme en konklusjon.

- Hvor mange år skal kommunen sitte og ha ulovlige tiltak på sin eiendom uten å gjøre noe med det? Vi synes det er påtagelig at de gir blaffen på egen eiendom, sier Grjotheim.

- Vi synes det er urovekkende at naboeiendommen vår virker å være et fristed for lovverket.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer