Ole Morten Iversen om det utenomsportslige opplegget på landslaget

- Overrasket og litt sjokkert

Treneren for de norske langrennskvinnene forteller om den største forskjellen mellom opplegget rundt det norske og svenske landslaget og mener det påvirker prestasjonene deres.

OVERRASKET: Landslagstrener Ole Morten Iversen mener det utenomsportslige opplegget landslagsjentene må gjennom kan prege resultatene deres. her sammen med Maiken Caspersen Falla og Ingvild Flugstad Østberg i Val Senales. Foto: Bjørn Langsem.
OVERRASKET: Landslagstrener Ole Morten Iversen mener det utenomsportslige opplegget landslagsjentene må gjennom kan prege resultatene deres. her sammen med Maiken Caspersen Falla og Ingvild Flugstad Østberg i Val Senales. Foto: Bjørn Langsem.Vis mer

Ole Morten Iversen har akkurat lagt bak seg sin første sesong som trener for de norske langrennskvinnene.

Det ble en stor suksess. De norske kvinnene vant verdenscupen sammenlagt, Tour de Ski og fire VM-gull i Seefeld. Med Therese Johaug tilbake i det norske laget var Iversen sjef for et nærmest uslåelig mannskap.

Den største overraskelsen Iversen sitter igjen med etter å ha gått fra sjef hos de svenske kvinnene til det norske landslaget er alt opplegget det norske landslaget må gjennom utenomsportslig.

I Sverige representerer utøverne sine respektive klubber utenfor sesongen, og har således ikke de samme markeds- eller medieopplegget i regi av landslaget gjennom oppkjøringen til sesongen.

- Jeg fikk høre det da jeg begynte at «bare vent; marked og media er noe helt annet i Norge». Jeg tenkte det ikke ville være noe problem, men det er krevende.

- Jeg er overrasket og litt sjokkert over hvor mye jobb disse dameløperne har sagt ja til å være med på fordi de er på et landslag. Det er en enorm merbelastning i forhold til å utvikle seg som skiløper, sier Iversen til Dagbladet.

Det voldsomme trykket ble også brukt som et av argumentene for å utelate Kristine Stavås Skistad fra landslaget i sin første seniorsesong. Iversen mener utøverne er helt på grensa for hvor stor belastning de kan ha overfor sponsorer, media og annet opplegg knyttet opp mot landslaget.

- Jeg er usikker på om det ikke er litt for mye selv for de garva løperne her, men jeg er helt sikker på at det hadde blitt en belastning for henne. Alle de som kommer inn som nye opplever det som fryktelig belastende, sier Iversen.

Langrennssjef Espen Bjervig er ansvarlig for opplegget til de norske landslagsutøverne. Han mener sammenlikningen med hvordan Iversen opplevde det på det svenske landslaget ikke er rettferdig.

- Hvis du sammenlikner med Sverige så er det en vesensforskjell. Der representerer utøverne klubben sin når de ikke er på samling eller renn. De stiller opp for klubben på aktiviteter og arrangementer. Her i Norge har vi en modell hvor utøverne følger landslaget året rundt, og på den måten blir det mer belastning i landslagsmiljøet enn det er i Sverige, sier Bjervig.

- Jeg blir sliten

De svenske kvinnene har uansett tatt et stort steg fram i løpet av de siste sesongene. I vinterens VM vant de begge stafettene i mesterskapet og Stina Nilsson ble også verdens beste sprinter totalt i verdenscupen.

Iversen har delt sin overraskelse også med kvinnene på det norske laget. Astrid Uhrenholdt Jacobsen sier til Dagbladet at hun er litt overrasket over at forskjellen sammenliknet med nabolandet er så stort.

- Vi har på en måte visst at vi jobbet mye utenomsportslig også, men kanskje ikke at det var så stor forskjell bare til vår nærmeste nabo, sier hun.

NRK skreiv tidligere denne uka at Uhrenholdt Jacobsen før årets sesong vurderte å gå ut av landslaget for å kunne fullføre legestudiene på en mest optimal måte for seg selv, men var nødt til å være en del av laget om hun ønsket å konkurrere i verdenscupen til vinteren.

Jacobsen sier til Dagbladet at hun i de tøffeste periodene har kjent at det har blitt for mye utenomsportslig opplegg rundt landslaget.

- Jeg kan ærlig innrømme at jeg blir påvirket av det selv. Jeg blir sliten. Internt i et lag vil det også være stor forskjell i hvor stort trykk det er. De som presterer best har mye medietrykk, men ellers så tar man ansvar og har forskjellige roller i et lag. Jeg har tatt på meg mye fordi det blir mange verdimessige saker som jeg engasjerer meg i, sier Jacobsen.

Hun understreker at landslagsløperne kommer med tilbakemeldinger til forbundet om opplegget som er lagt og at de viser at utøverne føler at de tåler påkjenningen slik den er nå. Likevel mener hun at det ikke bør bli større påkjenning med utenomsportslige aktiviteter for laget.

- Jeg tror at vi i alle fall har nærmet oss en grense, og at man ikke skal pålegge noe mer, for man skal ha respekt for at hvis folk skal kunne prestere på sikt, så må man ha en friarena. Hvis man fyller opp det med bare utenomsportslige ting som fortsatt er tilknyttet langrenn er det rom for veldig lite annen input. Det tror jeg ikke er hensynsmessig om man skal ha folk i systemet i lang tid, sier Jacobsen.

- Jeg tror det er fornuftig at vi har dette på agendaen og ikke bare lar ting skure og gå. Det er viktig å se at det er en belastning og finne en løsning som fungerer for alle parter, konkluderer 32-åringen.

Avhengig av gode partnere

Espen Bjervig forteller til Dagbladet at utøverne er kontraktsfestet til å være med på markeds- og sponsorarrangementer i 7-8 dager i løpet av en sesong, i tillegg til tre svært hektiske markedsdager landslaget gjennomfører i begynnelsen av mai før hver sesong går i gang.

Langrennssjefen mener det ikke er mulig å gjøre endringer på sponsoropplegg eller pressetilgang for landslagsutøverne, ettersom forbundet er avhengig av inntektene og interessen for å ha den profesjonelle tilnærmingen og organisasjonen man har i dag.

- Sånn som langrenn er organisert i Norge er vi avhengig av gode samarbeidspartnere. Da må vi også gi noe tilbake. Det er også grunnen til at vi har en del aktiviteter som utøverne gjennomfører. Du kan diskutere om det er mye eller lite, men vi kjører markedsdagene for å forsøke å effektivisere for utøverne og få gjort unna mest mulig foto og film på 2,5 dager.

- Det skal jo ikke gå utover det sportslige, men innerst inne så må vi se at noe jobb må man gjøre for at hjulene skal gå rundt på det her, det er tross alt et stort maskineri vi skal dra med oss, sier Bjervig.