Kampen om makta i norsk idrett

Overrasket på TV

Et innslag på NRK-Dagsrevyen viste at det kan gå mot presidentskifte i Norges idrettsforbund.

NY TID: På Holmlia ble Zaineb Al-Samarai (i midten) en del av den brede framgangen til norsk jentefotball. Det gir henne en bra bakgrunn for å ta vare på en mest mulig åpen norsk idrettsbevegelse. FOTO: Privat.
NY TID: På Holmlia ble Zaineb Al-Samarai (i midten) en del av den brede framgangen til norsk jentefotball. Det gir henne en bra bakgrunn for å ta vare på en mest mulig åpen norsk idrettsbevegelse. FOTO: Privat. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

VALGKAMPEN helt på toppen i norsk idrett har fått en rekordtidlig start. Før valgkomiteen kom skikkelig i gang med jobben, brukte den sittende presidenten Berit Kjøll idrettens postlister til å starte en personlig kampanje for gjenvalg.

Et par av hennes gamle støttespillere syntes det var dumt gjort, men det er ikke der Kjølls største problem ligger:

  • I dette valget blir hun utfordret både av en svært godt kvalifisert jevngammel kvinne og av en langt yngre, politisk tung kvinnelig kandidat fra sitt eget styre i Norges idrettsforbund.

Den tidligere Olympiatopp-profilen Åsne Havnelid (61) og Vålerenga-lederen Zaineb Al-Samarai (35) kan overta som idrettspresident. Havnelid utelukket ikke at hun stiller som lederkandidat i et intervju med VG i september. Al-Samarai har blitt nevnt som en mulig lederkandidat, men ønsker ikke å kommentere saken overfor NRK. De kommer fra grasrota i denne bevegelsen, og har den erfaringen vervet krever. Da kan det fort ende med et presidentskifte i juni neste år.

For det er vrient å se hvordan en norsk idrettsbevegelse med tydelige sosiale utfordringer kan si nei til en fornyelse i toppledelsen.

Zaineb Al-Samarai med Arbeiderparti-bakgrunn fra Stortinget og breddefotballen på Holmlia, har den egne erfaringen og det tverrpolitiske kontaktnettet som i utgangspunktet passer best for å få sikre at norsk idrett forblir en åpen folkebevegelse.

RUTINERTE Åsne Havnelid kunne ha gjort mye av den samme jobben. Hun ble sjef for Norsk Toppidrettgymnas allerede som 28-åring, fortsatte som nestleder i oppbyggingen av Olympiatoppen og gikk via SAS, Ski-VM 2011 og Røde Kors til direktørstillingen i Norsk Tipping.

Få har altså bredere lederbakgrunn i norsk idrett enn stødige Havnelid, men idrettens tyngdepunkt som en barne -og ungdomsbevegelse presser sannsynligvis fram en yngre toppleder.

I hvert fall når muligheten ligger der.

STEMNINGEN for endring er uansett tydelig. Da Berit Kjøll plutselig kom idrettens valgkomité i forkjøpet, ble hun irettesatt på NRKs Dagsrevy av en av sine nærmeste støttespillere:

- Jeg reagerer på selve prosessen. Det at kandidaturet ble fremmet gjennom idrettens egne kanaler på et så tidlig tidspunkt i nominasjonen til valgkomiteen, sa basketballpresident Jan Hendrik Parmann som helt siden Kjøll ble valgt i 2019 ivrig har forsvart henne.

Dette overraskende TV-sendte skiftet forsterkes ved at Marco Elsafadi; Norges største basketprofil, var det eneste styremedlemmet i Norges idrettsforbund som øyeblikkelig gikk ut å kritiserte Kjøll for mandagens stunt i presidentkampen:

- Jeg trodde ikke vi skulle drive valgkamp før valgkomiteens innstilling kom fram. Noe annet ødelegger prosessen, fortalte Elsafadi til TV2.

DETTE stemningsskiftet blant lederne i basketball speiler den største utfordringen i norsk idrett:

  • For første gang på flere år har det vært et tydelig fall i antall medlemmer i bevegelsen.

Den utløsende årsaken til fallet var selvsagt nesten full stopp på trening og konkurranser under coronapandemien. Der var idretten sjanseløs, men problemet er uansett å komme på offensiven igjen. Fortsatt mangler det drøyt 80 000 medlemmer fra før coronaens tid.

HER skiller basketballen seg ut. Denne i norsk sammenheng fortsatt lille idretten, løste noen koder for tilgjengelighet midt i pandemien:

  • Fra 2019 til i fjor økte basketballen antall medlemmer med nesten 30 prosent.

Den veksten kom nettopp blant de yngre spillerne, og dels i grupper som har vært vanskelige å få tak i for den organiserte idretten. Fortsatt er en av Norges beste mangfoldsidretter for svak blant jenter med innvandrerbakgrunn, men de vil gjøre noe med denne skjevheten.

Og det altså neppe med Berit Kjøll som deres presidentkandidat.

FALLER flere slike nøkkelforbund fra, er den sittende presidenten sjanseløs. Hun opplever allerede stor slitasje i sitt eget styre etter manglende åpenhet i flere sentrale saker. Seinest i den opprivende debatten rundt manglende dopingkontroll for norske toppidrettsutøvere under 18 år.

I den striden var det nettopp Marco Elsafadi som satt et forsonende punktum for den interne uenigheten:

- Det bygges masse tillit når vi snakker godt sammen, og det var vi gode på i dag, sa han til VG etter at Kjøll hadde forklart hvorfor presidentens kommunikasjon til resten av styret hadde gått så skeis.

AT den samme Elsafadi nå bare noen uker etter denne forsoningen velger å være åpent kritisk, speiler utviklingen i kampen om å bli idrettspresident.

Foreløpig har Zaineb Al-Samarai vært kandidaten til de tyngste idrettskretsene. Får hun breddeidrettene bak seg, er veien kort til å bli norsk idretts yngste president noensinne. For en sjuåring som kom til Norge med pappa som politisk flyktning fra Irak, er det likevel en lang reise.

Om norsk idrett er klar for en like stor endring, får bevegelsen selv finne ut av.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer