OVERSKRIFT

- Det er dager hvor jeg skulle ønske jeg ikke var skiløper, sier Bjørn Dæhlie (30). Men for å ha sagt det med en gang - de dagene er det ikke mange av. For fortsatt er det å gå fortere enn noen andre på ski det morsomste Bjørn vet.

Av TORMOD BRENNAMILANO (Dagbladet): Men likevel, han innrømmer mellom linjene at det er litt tyngre å avslutte en trivelig guttetur noen dager før de andre fordi han må hjem for å trene enn det var før.

At det er litt tyngre å komme hjem til Vilde og guttene lille julaften enn det var før.

- Begynner du rett og slett å bli mett?

- Nei. Jeg er fortsatt veldig innstilt på dette. Og jeg har fortsatt full støtte for det jeg gjør.

- Men likevel er det forandringer fra tidligere. Jeg er mer avslappet nå, legger meg ikke så mye opp i detaljer som før, sover bedre foran store renn.

- Dessuten får jeg mye bedre hjelp av folk rundt meg. Per Knut Aaland, Magnar Dalen og smøreteamet tar seg for eksempel av skiene mine på en fabelaktig måte. Jeg slipper å bruke tid på det sjøl.

Kanskje det, kanskje er det også litt sånn at Per Knut gjør akkurat det samme som han alltid har gjort, men at Bjørn rett og slett legger seg mindre opp i jobben hans enn før?

- Kanskje det, sier Bjørn.

Klarer ikke roe meg

Men poenget er at den tida dyktige medhjelpere sparer inn for Bjørn, den investerer han i andre aktiviteter.

- Sjøl om jeg er mer avslappa enn før er jeg nok fortsatt i overkant urolig, innrømmer Bjørn.
- Jeg klarer bare ikke å roe meg. Klarer ikke å gi f... en enste gang. Klarer ikke å droppe treninga dagen etter om jeg har vært ute med noen venner og tatt et glass rødvin.

Han skutter seg og fryser på ryggen bare av tanken av en treningsfri dag.

Og så er det alt det andre han er med på.

TV-programmer, mediekjør, sponsorer, fans, kleskolleksjoner, bokprosjekter.

- Jeg har valgt å være utadvendt. Valgt å stille opp på mye - og angrer på lite.

- Men det har uroa meg noen ganger, jeg skal innrømme det. Jeg har av og til - også i sommer - hatt en uviss følelse. Lurt på om jeg har greid å gjøre jobben min godt nok.

26 timer i døgnet

- Derfor følte jeg meg som en overlykkelig guttunge etter verdenscup-åpninga på Beito-stølen i november. Jeg vant, etter en god gammeldags Smirnov-duell. For meg var det mye mer enn en seier, det var en bekreftelse på at jeg hadde fått det til enda en gang.

- Et banalt spørsmål, men likevel: hvordan får du det til?

- Planlegging, rasjonalisering, være mest mulig effektiv på kortest mulig tid. Ingen snarveier, men effektivitet hele veien.

- Du har altså klart å få plass til 26 timer i døgnet ditt?

- Ja, det kan du godt si.

- Før desember-turneen i Mellom-Europa droppet jeg høydeopphold i Italia og valgte å være hjemme i stedet. Det hadde jeg ikke gjort for noen år siden.

- Nå er jeg sikker på at det var riktig.

- Helt sikker?

- Ja, hadde jeg trodd at et høydeopphold hadde gjort at jeg gikk fortere i OL, hadde jeg reist.

Skal, skal ikke

OL i Nagano, sesongens selvsagte mål og kanskje Bjørn Dæhlies siste store mesterskap.

- Ja, kanskje. Jeg kommer til å bestemme meg ganske raskt for om dette blir det siste året, eller om jeg tar et til.

- Er det noen tvil om det, da?

- Åja. Sjøl om motivasjonen, fysikken og vinnerinstinktet fortsatt er bånnsolid, skal jeg ærlig innrømme at jeg ikke er helt komfortabel med familiesituasjonen.

- Det er ille nok å være så mye borte fra to smågutter. Men det verste er at jeg aldri er der når jeg er hjemme heller. Jeg må trene, jeg må hvile, jeg må trene igjen. Jeg skal gjerne et eller annet sted, det blir litt bilkjøring - og der gikk den dagen. Det eneste jeg får tid til er å legge gutta.

- Men så er det det da, at jeg fortsatt har noen ideer om hvordan jeg kan bli bedre. Jeg har stadig noen tanker om nye måter å trene på, metoder jeg har lyst til å teste ut.

- Uansett blir det trist for meg den dagen jeg gir meg. Men jeg kommer aldri til å slutte å gå på ski.

- Jeg tror jeg blir en sprek 40-åring, sier Bjørn Dæhlie.

<B>STADIG URO:</B> Verdens beste skiløper Bjørn Dæhlie i en uvant stilling. - Sjøl om jeg er mer avslappa enn før, er jeg nok fortsatt i overkant urolig, innrømmer Bjørn.
Bjørn Dæhlie