SNART KLAR FOR NORGE?Med Cecilia Brækhus har forbudet mot proffboksing fått sin vanskeligste motstander. Men det er mer spennende endringer i sporten enn hyggelige Cecilia som gjør at hun forhåpentligvis snart får bokse på hjemmebane. FOTO:: Benjamin A. Ward / Dagbladet.
SNART KLAR FOR NORGE?Med Cecilia Brækhus har forbudet mot proffboksing fått sin vanskeligste motstander. Men det er mer spennende endringer i sporten enn hyggelige Cecilia som gjør at hun forhåpentligvis snart får bokse på hjemmebane. FOTO:: Benjamin A. Ward / Dagbladet.Vis mer

Overtar amatørene sporten?

Det skal mer til enn at Cecilia bokser tittelkamp i Norge for å endre proffboksingen. Men kanskje det hjelper bitte litt?

MENS EN SMILENDE og veltalende Cecilia Brækhus går sin seiersgang mellom stortingskomiteer, prisutdelinger og TV-show, slapper hennes franske motstander Anne-Sophie Mathis av med ungen sin i påvente av en tittelkamp mellom verdens to beste kvinnelige boksere en gang i løpet av neste år.

Bildet av internasjonal proffboksing er i rask endring, og i beste fall kan denne kampen arrangeres i Norge. Det særnorske forbudet mot proffboksing har i fornuftige Cecilia fått sin desidert farligste utfordrer, og kan falle allerede over nyttår hvis den positive utviklingen i internasjonal amatørboksing krever en revisjon av knockoutloven.

Dagbladets lesere har gitt Cecilia Brækhus den prestisjetunge Folkets Idrettspris for 2011 og Dagbladet går nå inn for å tillate proffboksing i Norge. Disse to hendelsene henger ellers ikke tett sammen. Proffboksing innebærer fortsatt en ekstremt stor helsefare, men vi mener prinsipielt at den bør tillates fordi sporten ikke lenger står i en særstilling blant de ulike risikoidrettene.

Boksesporten selv er imidlertid nede for telling. Det er en situasjon som kan snu utviklingen til noe sunnere.

FOR DET ER SELVSAGT langt mer amatørboksingens nye ambisjoner enn enkelte hyggelige kvinnelige utøvere som holder på å revolusjonere denne sporten. De internasjonale amatørsjefenes mål er å gjenreise boksingens posisjon som en samlende verdensidrett og middelet er OL. Underveis kan dette føre til en endring av vår egen lovgivning.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Selve forbudet mot proffboksing i Norge ble innført i 1981. Seinere er all organisert kampvirksomhet som tillater knockout regulert i den såkalte "Knockoutloven" fra 2001. Denne loven knytter konkurranse, oppvisning og trening i disse idrettene til en godkjenning fra  myndighetene, og har et hjelmpåbud i retningslinjene. Når det internasjonale amatørbokseforbundet (Aiba) nå vil fjerne hjelmen for alle utøverne i forsøket på å samle sporten, trenger også denne delen av idretten en lovendring for å kunne fortsette.

DET ER NETTOPP boksingens eksistens som global idrett denne kampen står om. Den eldgamle sportsgiganten sliter. Utviklingen av det moderne kommunikasjonssamfunnet som en gang løftet boksingen til toppen, har også sendt den rett i trøbbel.

Det siste hundreåret er denne sporten blitt formet i et tett samliv med medieteknologien. I den første radiotida på 1920-tallet ble Jack Dempsey sin tittelkamp mot franske Georges Carpentier brukt til markedsføring av nyvinningen. Kampen ble sett av over 90 000 tilskuere og satte rekord for billettinntekter med over en million dollar, men framtida lå i pengene fra den revolusjonerende nasjonale overføringen via Radio Corporation of America.

Da hardtslående Demsey to år etter i 1923 møtte argentinske Luis Angel Firpo, hadde medieutviklingen tatt enda et steg. Nå ble VM-kampen overført til Argentina, og sentrumsgatene i Bueno Aires var tettpakket av folk som ennå ikke hadde skaffet seg eget radioapparat. Med hjelp av høytalere var boksesporten i ferd med å få verdensherredømme, selv om Demsey selv bokstavelig talt tok et sprang tilbake i medieteknologien ved å havne med hodet først i skrivemaskintastaturet til en journalist som satt ringside i New York.

Demsey krabbet seg opp i ringen igjen, slo ut Firpo og fortsatte ti år seinere som stjerne i en populær boksefilm. Da regjerte han i alle mediekanaler.

DET GJORDE BOKSINGEN riktig lenge. På 1950 -og 60-tallet skiftet sporten fra å markedsføre radioer til å selge fjernsynsapparater. Storheter som Rocky Marciano, Sugar Ray Robinson og Floyd Patterson dro tilskuertall i titusentall, men ble lønnet langt høyere i TV-inntekter. Toppen ble nådd i 1975 med det legendariske tredje oppgjøret, The Thriller in Manila, mellom Muhammad Ali og Joe Frazier som trakk 700 millioner TV-seere over hele verden. Etter dette fantes det ikke noe større globalt sportsnavn enn nettopp Muhammad Ali.

Fortsatt er han aldrende og syk sportens største. For grådig ledelse og ny medieteknologi sendte fort boksingen ut av hovedkanalene.

NEDGANGEN STARTET da de store inntektene førte til oppsplitting i flere internasjonale forbund og sporten ble overført til en TV-tilværelse med pay per view på nisjekanalene. Nå er det fire ulike forbund for proffene, og et virvar av forkortelser og tittelbelter. Det store TV-publikummet er overtatt av de nye langt mer brutale kampsportene og krigslekene.

Det er her amatørboksingens nye ambisjoner kommer inn. Fordi de olympiske lekene står sterkere både kulturelt og økonomisk enn noen gang, håper sjefene i Aiba å overta også det profesjonelle markedet. Nylig annonserte amatørene etter en egen proffsjef for å ta sporten tilbake til gamle høyder. I første omgang blir det proffboksing under sommer-OL i Rio 2016; kanskje med Cecicila Brækhus som rutinert deltaker.

Om hun kommer velberget fra møtet med Anne-Sophie Mathis da. For den franske kvinnen passer ikke bare barn. Med 20 av 26 seire på knockout, sender hun også som regel motstanderne ned for telling.

Dessverre også de smilende og veltalende.