Overtidsseier til fotballen

FOTBALLEN VANT. På overtid. Etter et VM-sluttspill som inntil semifinalen handlet om dommerskandaler, favorittenes fall og mange middels fotballkamper. VM-finalen ble en av de beste og mest underholdende i moderne tid.

  • Den fikk en verdig vinner.
  • Den ble aldri preget av skjemmende dommertabber.
  • Og kanskje viktigst av alt: Den etterlater seg alle de sterke følelsene som gjør at beretningen om 2002-VM plutselig er en ganske ok historie.

OG LIKE selvfølgelig som fotball er et lagspill, like selvfølgelig er det at de sterkeste følelsene knytter seg til to enkeltpersoner:

  • Ronaldo - og gledestårene på skulderen til den brasilianske fysioterapeuten et par minutter før slutt.
  • Og Oliver Kahn - og hans like upåvirkelige og tilsynelatende følelsesløse opptreden inntil det siste. Til tross for at hans første tabbe på sju kamper avgjorde finalen.

DET VAR BARE rett og rimelig at VMs beste spiss og VMs beste keeper skulle spille hovedrollene i VMs siste kamp. Og det var vel også en slags rettferdighet i utfallet av duellen. Både i forhold til sympatiene og antipatiene til folk flest. Og definitivt hvis vi lar Ronaldo og Kahn representere hvert sitt lag.

BRASIL VAR LITT bedre enn Tyskland i finalen. Akkurat som de har vært gjennom hele VM. Og som antatt på forhånd: Brasil hadde for mange kreative krefter til at Tyskland ville klare å stå imot. Det holdt ikke at Tyskland klarte å nøytralisere Carlos og Cafu på flankene og stort sett også Rivaldo sentralt. Brasil hadde igjen både Ronaldinho og Ronaldo. Det ble to for mange for Tyskland.

RONALDINHO VAR nest sist på tre brasilianske kjempesjanser før pause. Ronaldo var sist på to av dem. Ronaldo hadde i tillegg en stor sjanse før pause - før han scoret på to av de tre sjansene Brasil hadde i andre omgang.

MED ANDRE ORD OG TALL: Brasil hadde sju sjanser. Bare cornernikken til Silva var uten direkte innblanding fra duoen Ronaldo/Ronaldinho. Det er en grad av involvering som forteller mye om disse to spillerne, men mest om hvilket offensivt repertoar Brasil har.

Og så lenge Tyskland ikke klarte å utnytte de mer tradisjonelle brasilianske svakhetene ut over et par farlige innlegg i første omgang og et par fete sjanser på stillingen 0- 2, så ble aldri Tyskland noe mer enn en god taper. Og de ble det i det 67. minutt.

OLIVER KAHNs største feil i VM var at han aldri tok seg bryet med å studere kollega Rüstü Recber fra Tyrkia i semifinalen mot Brasil. I så fall hadde Kahn sett hvordan VMs nest beste keeper måtte gi flere farlige returer på distanseskuddene til Rivaldo - og så tatt den eneste naturlige konsekvensen av observasjonen:

  • Han hadde bokset. Ikke forsøkt å holde ballen.

I stedet ble Kahn spilleren som la Brasils VM-triumf ferdigdempet for Ronaldos føtter. En påstand like opplagt etter kampens viktigste øyeblikk, som den er urettferdig etter de foregående seks VM-kampene og diverse ekstraomgangene med Kahns feilfrie keeperspill i fokus.

For:

  • En feilfri Kahn var det eneste som kunne gitt finalen et annet utfall. Og et etter hvert frustrert Brasil og et Tyskland med bedre utholdenhet.

På den annen side:

  • Tyskland hadde aldri spilt på sluttspillets siste dag om det ikke var for nettopp Kahn.

DET VIRKER SOM om skuddene til Rivaldo er en naturlig forlengelse av hele den merkelige beinstillingen hans. De skrur liksom litt i diverse retninger.

  • Og symptomatisk for Rivaldos finale:

Hans beste prestasjon kom da han ikke var nær ballen i det hele tatt. I sekundene før 2- 0. Overhoppet som sendte Tysklands midtforsvar på hælene og Ronaldo alene med Kahn for femte gang i kampen, fungerer kanskje også som et lite overhopp for historiefortellerne etter dette VM-sluttspillet:

Når Rivaldos VM skal omtales, så er det kanskje blitt litt lettere å hoppe over det usympatiske skuespillet hans i åpningskampen.

EN LITT MER sympatisk Rivaldo og en litt mindre nifs Oliver Kahn gjorde bare finalen enda litt bedre. Og forhåpentligvis har FIFA erfart hva som skal til for at vi ikke må helt til VM-sluttspillets siste dager for å glemme dem som ideelt ikke skal merkes på en fotballbane: Dommerne.

  • Den globale rekrutteringen av dommere til et VM-sluttspill er positiv bare på papiret. I kommende sluttspill må de beste dommerne prioriteres i langt sterkere grad. Altså de europeiske. Det får være Europas trøst i dette VM-sluttspillet.