DÅRLIG VINNER?  En revansje på Russland i OL blir lite verdt om den vinnes med Petters smakløse mind-games. FOTO: Sjur Stølen / Dagbladet.
DÅRLIG VINNER? En revansje på Russland i OL blir lite verdt om den vinnes med Petters smakløse mind-games. FOTO: Sjur Stølen / Dagbladet.Vis mer

På denne måten er OL--stafetten allerede tapt

Bare trist når Petter snakker slik.

NÅR Petter Northug inviterer omverdenen inn i vinnerskallen sin, skjer det gjerne med store bokstaver. Det er derfor oppslaget til VGs papirutgave i dag er at Petter truer den russeren som går mot ham på siste etappe på skistafetten i Sotsji-OL:

- Skal ødelegge livet hans, lyder hovedtittelen.

I sportsseksjonen utdyper Petter så hvorfor og hvordan det skal skje:

- På stafett er det krig og man får håpe at man går likt med Russland på deres hjemmebane. Da skal jeg ødelegge livet hans, så han ikke kan vise seg på en idrettsplass igjen, sier Petter, og tilføyer:

- Den russeren som får oppgaven på sisteetappen skal ødelegges psykisk, verbalt og ikke minst i løypa.

SÅNN går det kanskje an å rote det litt til for russerne på en av vinter-OL mest prestisjefulle øvelser, men mest ødelegger det for oss selv:

•• Et stafett-gull på slike premisser er ingen ting verdt.

Hva er vitsen med å fornedre Maksim Vylegzjanin eller en annen russisk løper på denne måten? Eller mer presist:

•• Hva er vitsen med å fornedre noen gjennom toppidretten?

En slik tilnærming til det å vinne, tærer på selve verdien av seier. Ved å måtte fornedre en annen for å føle deg stor, viser du jo bare din egen manglende størrelse.

SELVSAGT mener ikke Petter Northug det han sier. Dette er et lekespråk til bruk i sportens lekeverden. Petter mener det fungerer som drivstoff for hans egen kapasitet. Akkurat det vet han best selv.

Dessuten gir det oppmerksomhet. Da Petter gikk baklengs over mål i VM-stafetten i 2011 for å fornedre svenskene, ble han bare en enda mer populær svensk kultfigur. Nabofolket skjønte rammen for peket. Idrettskrigen over grensen er en vits i seg selv. Det finnes ikke noe alvor bak.

Så blir det en smaksak om sånt egentlig er moro. Jeg synes ikke det.

DENNE GANGEN er det noe annet. For nå sleiver Petter innom det som dypest sett gir idrett mening; det å dele opplevelsene etterpå. I en slik sammenheng er det ingen som skal bli fornedret på en måte som gjør at det blir umulig å vise seg på en idrettsbane mer.

Jeg tror ikke Petter ønsker en så kald idrett, men det er bare en antagelse. Denne gangen hadde det faktisk vært bra om han hadde sagt det også.

I mellomtida bør i hvert fall Skiforbundet si hva de mener.

FORELØPIG har landslagssjef Vidar Løfshus karakterisert uttalelsen som "ekstrem" og forsikret at Skiforbundet ikke stiller seg bak. Noen videre reaksjon kommer ikke ettersom dette VG-intervjuet ble gjort med Petter Northug i COOP-drakt. Som privatløper får han snakke som han vil.

Som idrettsnasjon skal Norge imidlertid vinne OL-gull på vår måte. Da er en mulig stafett-triumf allerede blitt adskillig mindre verdt.

Langrenn er norsk kultur. Hvordan vi forvalter denne lille sporten forteller oss selv og omverdenen noe om hvordan vi egentlig er. Det er i en slik sammenheng Petter Northugs høyst personlige pep talk mest blir en trist fortelling om at noen OL-gull egentlig kan koste for mye.

For hvis ikke konkurrentene får rusle ned til idrettsbanen igjen når de har tapt, er det ikke plass til seierherrene der heller.