JUBLENDE GLAD: Robert Johansson (i midten) kunne juble for sin andre bronse i OL da han kom på tredjeplass i storbakkerennet lørdag. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
JUBLENDE GLAD: Robert Johansson (i midten) kunne juble for sin andre bronse i OL da han kom på tredjeplass i storbakkerennet lørdag. Foto: Hans Arne Vedlog / DagbladetVis mer

- På det verste kunne jeg sove 23 timer i strekk

Bronse-Robert om den tøffe veien til suksess.

PYEONGCHANG (Dagbladet): For andre gang tok Robert Johansson (27) OL-bronse i Pyeongchang. Kamil Stoch fra Polen vant storbakkerennet foran tyske Andreas Wellinger. På tredjeplass kom en meget glad nordmann.

- Det har vært et fint opphold for meg her. Jeg har følt meg bra siden jeg kom. Jeg har smilt og vært glad, og fått mer og mer selvtillit, forteller Johansson, som hittil har vært mest kjent for barten.

Men nå er han ikke lenger bare en hopper med bart. Han er den dyktige hopperen med bart. Plutselig er han blant verdens beste i bakken. Det var det ikke mange som hadde trodd hvis vi skrur tida fem-seks år tilbake.

Johansson har vært gjennom et sykdomsmareritt av en annen verden. Da Dagbladet møtte 27-åringen før OL, gikk vi gjennom punkt for punkt.

Kyssesyke

Det startet med ankelskade i 2012 som endte med operasjon. Rett etterpå begynte han å slite med å komme opp om morgenen. Diagnose: Kyssesyke.

- Dette var i 2012–2013. På det verste sov jeg 23 timer i strekk uten at folk fikk kontakt med meg. Da jeg sakte, men sikkert kom meg, var immunforsvaret så langt nede at jeg var mottakelig for alt mulig. Så da fikk jeg en ny runde – nå med lungebetennelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I 2014 meldte trøbbelet seg igjen. Ansiktet begynte å hovne opp på begge sider. Ingen vet egentlig hva det var.

- Jeg ble sjekket for alt mulig rart. Jeg så helt forferdelig ut. Jeg så ikke engang mitt eget øre, forteller Johansson.

Live-published photos and videos via Shootitlive

Først langt inn i 2016 ble han frisk igjen. Takket være en god opplevelse i Vikersund, bestemte han seg for å fortsette med skihoppinga. Og siden har det bare gått én vei.

- Hadde du våget å tro på dette for to år siden?

- Det er sånne ting du ikke helt tør å håpe på. Jeg har følt meg sterkere og sterkere for hver sesong som har gått. Jeg har blitt utrolig nøye med hva jeg trener og når jeg trener. Jeg har fått inn gode rutiner på alt. Før kunne jeg trene altfor mye og ikke lytte til kroppen. I dag har jeg gode rutiner på søvn og jeg er flink til å spise riktig mat.

- Var tredjeplass det beste du kunne få?

- Akkurat i dag var tredjeplass det jeg fikk ut. Men jeg har gjort bedre hopp på trening. Jeg er likevel kanonfonøyd. Jeg leverer hopp på høyt nivå. Å få pallen var stort.

Praktfull

Laginnsatsen til Norge var praktfull, med alle fire hopperne blant de åtte beste. Daniel-Andre Tande ble nummer fire, Johann André Forfang fem og Andreas Stjernen åtte.

Samtidig er det ingen tvil om at i OL og VM er det medaljer som teller, de færreste husker gode laginnsatser. Derfor var ikke dagen helt en innertier for nordmennene.

- Jeg er veldig fornøyd med laginnsatsen, sier trener Alexander Stöckl.

- Vi klarte å heve oss ekstremt bra til andre omgang. Vi var ikke helt fornøyd med første. Jeg tror Tande var forbannet etter første runde, påpeker treneren.

Lagkonkurransen går mandag. Der stiller Norge som favoritter. Og Johansson blir gjerne ankermann, innrømmer han.