BEST HELT ALENE?  Kjetil Rollnes mener at likhetsmodellen er som skapt for å hindre barn i å bli gode fotballspillere. Det er en villfarelse. FOTO: Hans Arne Vedlog / Dagbladet.
BEST HELT ALENE? Kjetil Rollnes mener at likhetsmodellen er som skapt for å hindre barn i å bli gode fotballspillere. Det er en villfarelse. FOTO: Hans Arne Vedlog / Dagbladet.Vis mer

På fotballbanen er du ikke engang en amatør, Rolness

For da hadde du passet på alle ungene.

NEI, Kjetil Rolness; så lett må du ikke gi fra deg ballen når du skal prøve å forsvare din egen vrangforestilling om at "- Likhetsmodellen er som skapt for å hindre barn i å bli gode spillere." Denne debatten rører ved langt dypere samfunnsforhold enn at mitt verv som landslagstrener i futsal (innendørsfotball) kan holde som noe argument.

Min årlige godtgjørelse på 25 000 kroner for å bruke fire, fem ferieuker på å være landslagstrener i futsal, gir ikke noe  svar på 100-millioner-kroner-spørsmålet om hvordan igjen lage et vinnende norsk herrelandslag i vanlig fotball.

Selvsagt vil jeg gjerne ha best mulige norske spillere også til denne nye delen av fotballen, men talentutvikling i verdens største sport er litt mer komplisert enn som så. Derfor er ikke Kjetil Rolness sin kritikk av mitt futsal-engasjement mer enn et villet blindspor bort fra debatten om hva vi vil med norsk barnefotball.

HVA Dagbladet vil, er det imidlertid ingen tvil om. Vi ønsker en bred, sosialt bevisst idrettsbevegelse med størst mulig omtanke for å gjøre oss alle litt sunnere og litt gladere. Det er dette Dagblad-synet jeg forfekter når jeg kommenterer  Rolness sitt forsøk på å koble elitefotballens skuffelser til måten vi trener de små sønnene våre i fotballklubber over hele landet. Som Dagblad-spaltist tror jeg egentlig Kjetil Rolness skjønner dette standpunktet bare han kommer seg bort fra kjekkaseriet hos den litt for ivrige pappagruppen på sidelinja.

Men i denne debatten er jeg  ikke bare Dagbladets kommentator. Når det gjelder talentutvikling har jeg 40 års frivillig trenerbakgrunn der jeg har brukt de fleste kveldene i uka på å spille ball med unger og tenåringer. Det viktigste har vært å ha det fint sammen, men i tillegg er det blitt et sportslig produkt i form av landslagsspillere, toppscorere i Eliteserien, ett av Oslos beste A-lag og mange internasjonale spillere i futsal.

DENNE spillerutviklingen startet allerede på den tida da Norge var historisk gode i fotball. Da eksporterte vi spillere til de beste ligaene Europa rundt, selv om lagene for de aller yngste ble drevet like sosialt som nå.

Omtrent samtidig rykket altså pappaer som Rolness inn i den vante fotballhverdagen vår med krav om spesialbehandling for sine poder ut fra den misforståelsen at inndeling av lag i barnefotball har noe som helst å gjøre med hvordan vi utvikler fotballstjerner.

Nei, Kjetil Rolness; du er ingen sosialdarwinist bare fordi du tror på denne sammenhengen. En så tilnærmet vitenskapelig holdning har du ikke til fotball. Når det gjelder kunnskap om talentutvikling i denne sporten er du dessverre ingen amatør engang. For en "amatør" er en som elsker noe så inderlig at han må prøve å få til det han egentlig ikke kan. I denne debatten elsker du ikke sporten, men tilsynelatende bare dine nærmeste.

SLIK blir barnefotballen vår fattigslig snever; altså omtrent som den ene promillen av hvert årskull med 16 000 fotballspillende gutter som til slutt ender som spillere i Tippeligaen. Av disse skal bare en eller to leke for Norge på det flaggskipet vi alle håper vil komme til EM -eller VM-sluttspill igjen eller bli uttatt til det nye futsallandslaget.

Joda, jeg så at Rolness skrev i gårsdagens Dagblad at det å bruke slike fakta var "å jekke oss ned  med statistikk". Sannheten kan være vond for en litt for ivrig fotballpappa, men sønnen blir altså ikke noe bedre ved å slippe og være på lag med de som pappa synes er dårligere.

Det blir gutten bare hvis han selv vil, leker og løper timesvis hver dag år ut og år inn, kanskje får noen råd fra loslitte gamle fotballfolk underveis og i heldigste fall har en passe avslappet pappa som skjønner at den lovende sønnen hans hverken tar skade på fotballbein eller vinnersjel ved å spille ball to ganger i uka med klassekameratene sine.

I den kosen er det til og med plass til de "blomsterplukkerne" Rollnes vil luke vekk fra prydbedet. For ingen blir dårligere av å vise litt menneskelighet underveis.

Kanskje er det dette som til slutt gjør sønnen din til den aller beste spilleren?

Esten O. Sæther er landslagstrener i futsal (innendørsfotball) og kommentator i Dagbladet

LES HELE DEBATTEN:

Kjetil Rolness: NORSK TALENTAVVIKLING
Esten O. Sæther: NEI, SØNNEN DIN SKAL NOK IKKE BLI EN FOTBALLSTJERNE
Kjetil Rolness: FOTBALLFORBUNDETS MANN I DAGBLADET

 
KOMMENTARFELTET BLE DEBATTLEDET AV HALVOR ELVIK.

Lik Dagbladet Sport på Facebook