Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

På jobb i 220 km/t

Det hevdes at man ikke forstår hvor ekstremt rally er før man har sittet på selv. Vi ble derfor med Petter Solberg på testing i Sverige.

VÄRMLAND (Dagbladet): Allerede før Petter Solberg starter bilen får jeg en idé om at det er noe ekstremt som venter. Da tenker jeg ikke på hjelmen. Selv på moped må du bruke det. Men etter å ha blitt stroppet fast i et sete med sekspunkts bilbelte, sånn at bare hender og hode er bevegelige, er det ikke tvil lenger:

Det er ikke en rolig søndagstur som venter oss.

Vi er i Sverige. I Likenäs i Värmland, cirka ti mil fra Trysil. Her har Subaru leid flere stengte veier, som siden oktober i fjor er vannet og preparert slik at de skal være vanskeligst mulig å kjøre på.

Det er også blitt mørkt ute.

Her skal jeg - frivillig - sitte på med Petter Solberg. I 220 km/t. På speilblank is i dype svenske skoger. På en humpete, svingete og dårlig vei. I mørket.

Riktignok er jeg glad i fart. Men så fort har jeg aldri kjørt. Selv ikke på de herligste motorveier i Tyskland.

- Ikke gjør det!

Det er først nå jeg virkelig begynner å tenke over ordene Jim Carlsen, Petter Solbergs manager, sa til meg kvelden i forveien:

- Ikke gjør det!

Han mente det ville være den verste nær-døden-opplevelsen jeg noen gang kom til å få oppleve. Selv har han aldri tort å sette seg inn i bilen.

Petter starter bilen. Det smeller i eksospotta. Ikke én eller to ganger. Men nesten hele tida. Hadde dette vært en vanlig bil ville jeg etter lydene å dømme vært sikker på at bilen var klar for skraphaugen. Det høres nemlig ikke bra ut når alt i bilen er skrudd sammen for å være mest mulig gromt.

Petter spør om jeg er klar. Ja da, jeg er klar. Ikke høy i hatten. Men jeg er klar. Jeg stoler på Petter. Jeg må det.

Ispigger

Med ett røskes vi ut fra startposisjonen. De digre spikrene av noen ispigger - som står tett i tett på hjulene - borer seg ned i isen. Bilen bykser framover i et vilt tempo.

Vi er i gang.

Jeg prøver å legge merke til hvordan Petter manøvrerer bilen. Ser at han girer opp og ned ved hjelp av en spak ved siden av rattet.

Men blikket tvinger seg raskt mot frontruta. Jeg må se ut for liksom å ha kontroll over situasjonen. Den første svingen nærmer seg. Jeg venter på nedbremsingen. Petter justerer sikkert farta, men for meg føles det som om vi har full gass hele tida. Vi kaster oss inn i svingene som en desperat utforkjører. Kjapt er vi oppe i 220 km/t. Petter forteller meg det på intercomen.

Testturen er på cirka fem km hver vei. Vi snakker ikke mye sammen underveis. Petter er - og bør så absolutt være - særdeles konsentrert når han kjører. Bilen rister noe voldsomt mot underlaget, og suget i magen øker gradvis med farten vi drønner framover i på de rette strekningene.

«Uuææh, var vi ikke litt vel nærme det treet?» tenker jeg et par ganger. Men Petter har ikke tid til å tenke på trær. Han kjemper en kamp mot klokka. Trær eller ei.

I nesten alle svingene tror jeg vi skal kjøre ut. Og jeg er like forundret hver gang Petter likevel klarer å holde oss på isen og snøen i høy hastighet gjennom de vanskeligste svinger.

Så kommer vi til et hopp. Like etter går veien til venstre.

Litt for kjapt, etter min smak.

«Vi kan da umulig klare den svingen!»

Petter ratter som en gal, og jeg lukker øynene. Venter på smellet. Det er som om tida står stille. Jeg ser allerede for meg det ublide møtet med et voksent tre. Men jeg hører ikke noe smell. Eller kjenner noe smerte. Petter har klart det igjen.

Blir redd

Om ulykken skulle være ute, vet jeg at vi sitter trygt inni bilen. Disse bilene er så forsterket at det nesten er umulig å bli kvestet.

Men jeg blir redd likevel. Dette går unna i et tempo jeg ikke trodde det var mulig å mestre. På et underlag jeg heller ikke trodde det var mulig å mestre.

Så tenker jeg på Phil Mills. Kartleseren til Petter Solberg. I en fra før ekstrem situasjon skal han også opplyse Petter om veien.

Der framme ser jeg en svær åpen plass. Det er der vi skal snu.

Før vi kjører i gang igjen ser Petter og jeg på hverandre. Så roper jeg:

«Fy f..., dette er JOBBEN din...!»

- He-he, er det ikke rått? svarer han.

Da skjønner jeg at han snakker sant når han hevder at dette er hans store lidenskap. For rally er mer enn en jobb for Petter. Dette er livet hans. Å kjøre som en villmann på noe av det verste underlaget du kan tenke deg.

Gøy og skremmende

På veien tilbake begynner jeg å bli mer komfortabel, og klarer faktisk å nyte litt av turen. Jeg har sett Petter mestre de verst tenkelige situasjoner, og føler meg litt tøffere. Jeg hyler og ler om hverandre. Andre ganger sitter jeg bare og måper. Men hele tida kiler det i magen.

Dette er moro. Rett og slett ekstremt gøy. Men det er også skremmende. Det kan gå galt. Vi kan krasje.

All fornuft tilsier faktisk at vi egentlig skal krasje så hasardiøst som vi kjører. Bilen vi sitter i, har til overmål et par stygge skrammer i karosseriet. Synlige bevis på at det her går hardt for seg. Gøy og skremmende. På begge ytterpunktene samtidig.

Toppidrett

Tilbake på start puster jeg lettet ut og strekker armene i været. Vi er velberget tilbake. Det er verdt å strekke armene i været for.

Petter og jeg ser på hverandre igjen. Vi bare ler.

Lenge.

Så spør jeg:

- Hvordan er det mulig?

- He-he. Kan du kjøre bil, så kan du kjøre bil. Men dette var en fin vei. Vent til du får kjenne et skikkelig røft underlag, sier Petter smilende.

Vel hadde jeg en sterk mistanke om at Petter Solberg er en god sjåfør. Men dette var jeg ikke forberedt på. Jeg føler meg filleristet etter en kjapp prøvetur. Hver VM-runde kjøres over tre beinharde dager.

Om jeg skulle ha vært i tvil, så er jeg det iallfall ikke lenger: dette er toppidrett.

GODT FESTE: Dekkvalg er helt avgjørende når underlaget er snø og is. Det er begrensninger for hvor mange ispigger det er lov å ha på dekket, derfor velger de fleste førerne smale dekk på dette underlaget, for at piggene kan stå tettest mulig.
FULL FART: Petter Solberg ga full fart under testingen foran helgas VM-runde i Sverige, til tross for at underlaget var snø og is. Her stuper han inn i en av svingene i 5. gir. - He, he. Kan du kjøre bil, så kan du kjøre bil, kommenterer Petter sjøl.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling