På kanten av stupet

LONDON (Dagbaldet): Et lite stykke Norge i London på Selhurst Park i går ettermiddag: Norske stemmer overalt og fem nordmenn på banen i kamp mellom Wimbledon og Manchester United. Og tuslende rundt i gummistøvler som vanlig, Drillo, som nok en gang greide å rappe et poeng fra verdens mektigste klubb.

Symbolverdiene var mange rundt årets kamp for Wimbledon. Det er David mot Goliat, klubben som ikke engang har et eget stadion - og som er tvunget til å selge spillere for å overleve økonomisk. På den andre siden Manchester United som seinest i fjor vant både Premier League, FA-cupen og Champions League.

  • Opptakten til denne kampen var også dramatisk, etter at Kjell Inge Røkke og Bjørn Rune Gjelsten har kjøpt ut Sam Hammam, den libanesiske forretningsmannen som er blitt Wimbledons ansikt utad. Hammam ble møtt av ovasjoner da han kom inn på banen i går, men forholdet til Gjelsten virket hjertelig der de tuslet rundt på indre bane før kampen.
  • Som ventet ble det ingen stor fotballkamp. Drillo-stilen inviterer ikke til det. Men det var spennende fordi kampen sto og vippet helt til sluttsignalet.

Problemet for Drillo er først og fremst at spillerne ikke klarer å fullføre taktikken hans en hel kamp.

I siste del av både første og andre omgang var Wimbledon uten formasjon. Laget kan bare takke keeper Neil Sullivan for det ene poenget.

  • I går var Trond Andersen en av banens dominerende spillere. Uten ham på midtbanen kunne det gått riktig ille. Solskjærs bestevenn er i knallform og er den eneste klare ballvinneren i Wimbledon. Drillo kunne trengt en spiller à la Myggen som i større grad enn Trond Andersen har den evnen at han på grunn av sin løpskapasitet er en førsteforsvarer som Drillos taktikk er avhengig av.
  • Fasilitetene på Selhurst Park er det synlige bevis for at Wimbledon stiller i fattigklassen blant klubbene i Premier League: Da Drillo møter pressen etter kampen, er det i et bittelite rom uten vinduer. Ikke en engelsk pressemann tør å tenne røyken så lenge Drillo er ventet til pressekonferanse. I går var Drillo profesjonell nok til å si at han var skuffet og at Manchester United hadde fortjent å vinne. Om Uniteds kontringsutlikning sa han følgende:

- It was silly and we were stupid!

Og når han får spørsmål om ikke to uavgjorte mot regjerende mester er bra, svarer han på typisk Drillo-vis:

- Jeg ville heller tapt i Manchester og vunnet her. Det hadde gitt oss et poeng mer og det er kun poengene som teller.

  • Alex Ferguson har så mye autoritet at knapt en engelsk tabloidjournalist tør å stille ham spørsmål.

Det blir sagt at Sir Alex knapt er i stand til å lede en eneste trening både fordi han ikke er vant til det og fordi han er vanskelig å forstå, men han har den egenskapen at enhver spiller - enten du heter Solskjær eller Beckham - gjør alt for å tilfredsstille hans krav, det vil si vinne fotballkamper.

  • Så lenge United vinner de viktige kampene som mot Leeds sist helg og klarer minst et poeng på bortebane som i går, vinner de ligaen igjen i år også.

Men Drillo balanserer på kanten av stupet. Den dramatiske maktkampen om Wimbledon er over. Røkke og Gjelsten har full kontroll, men et nedrykk til 1.divisjon vil være en økonomisk katastrofe for Wyndmore og Wimbledon.

Kapitalismens brutale skjebne er nok i tankene hos kommunisten Drillo der han setter seg inn i sin mørkeblå BMW for å kjøre hjem fra Selhurst Park etter møtet med Manchester United og Bjørn Rune Gjelsten.

tormod.haugstad@dagbladet.no