TYNGRE OG TYNGRE: Magnus Moan åpnet som han ville, tok inn en del tid, men så ble det bare tungt. Skiene må ta en god del av ansvaret akkurat i dag. Foto: Bjørn Langsem/Dagbladet
TYNGRE OG TYNGRE: Magnus Moan åpnet som han ville, tok inn en del tid, men så ble det bare tungt. Skiene må ta en god del av ansvaret akkurat i dag. Foto: Bjørn Langsem/DagbladetVis mer

- På sisterunden ga jeg totalt faen, for å si det sånn

Dårlige ski ødela for Moan og Klemetsen.

VAL DI FIEMME (Dagbladet): Magnus Moan tok inn nesten et halvminutt på lederne på de første kilometerne i langrennet i ettermiddag, men et godt stykke ut på andrerunden merket han at dette ikke ville gå.

Kroppen føltes bra, men dårlig glid i de slakere partiene gjorde det vanskelig å få tilbake energien han brukte på å klatre i bakkene.

Langrennstrener Kristian Hammer bekrefter at det ikke ble truffet blink med skiene - det kan ha ødelagt for både Moan og Håvard Klemetsens medaljesjanser.

- Det var mange som kunne se at det ikke var noen innertier for guttene, og det er synd. Det var nok ikke bra nok, det tror jeg alle så, sier Hammer.

Magnus Moan fikk det etter hvert så tungt at han nesten ga opp.

- Sisterunden ga jeg totalt faen, for å si det sånn, sier han til Dagbladet, og forteller om et løpsopplegg som først virket perfekt.

- Jeg åpnet ikke noe hardt, jeg åpnet kontrollert og på normalt Magnus Moan-vis. Normalt skal jeg ta inn 20 sekunder på Eric Frenzel og få ryggen hans, i dag tar jeg inn sekunder jevnt og trutt, men på andrerunden merket jeg at det ikke ville seg, sier Moan.

- På partiene der jeg skal prøve å få igjen energien igjen så blir alt en evig kamp, og da tappes energinivået i kroppen. De siste rundene blir et rent helvete, rett og slett.

Merket det i lette partier
Som vanlig er det vanskelig for løperne å peke fingeren mot smørebua, det er tross alt et støtteapparat som bruker all arbeidstid på å hjelpe dem med å gå fort. Men i dag var det rett og slett ikke så vellykket.

- Hva skal jeg si... Guttene i bua gjør en vanvittig jobb, de står i timesvis for å gi oss gode ski, men jeg kan vel si at jeg har hatt bedre ski enn i dag.  Jeg merket det i de partiene der jeg skulle ta meg igjen, sier Magnus Moan.

- Når du går på ganske bra i bakkene og kroppen lystrer bra, men føler at man ikke får tatt seg inn igjen, så kan man egentlig være i så god form som du bare vil. Nivået er høyt, det gås fort, og da blir det tungt, sier han.

Ikke overraskende
Moan har blitt vant til å takle skuffelser, det har blitt en del av dem ved siden av de store øyeblikkene han har opplevd. Men etter første renn i VM er det altså fortsatt tolv år siden siste norske gull i en individuell kombinertkonkurranse på dette nivået.

- Jeg takler dette bedre nå enn før. I 2010 i Vancouver var det tøft å stå her, men nå er jeg mye sterkere mentalt. Selvfølgelig er jeg kjempeskuffa, men jeg er kjempemotivert for det som skal skje videre, sier han til Dagbladet.

- Jeg har stått her før foran dere og hatt like store nedturer som dette, så det er på ingen måte overraskende. Det er ikke meningen å grave meg ned enda mer, men jeg har vært gjennom dette her tidligere. Jeg må bare børste det av meg, sier han.

- Hva gjør dagen i dag med ambisjonene for resten av mesterskapet?

- Ambisjonene er der, jeg er kjempesulten og tar med meg det som er positivt. Jeg er kanskje den personen som er vært gjennom dette på godt og vondt, jeg har vært der før, og er veldig god til å børste av meg skuffelsen, sier Moan.