Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

På sitt beste var Ivers Norges svar på Ronaldo

Selv verdens beste ville tatt av seg hatten.

MÅLKONGER DA OG NÅ: Cristiano Ronaldo (t.v.) og Lionel Messi (t.h.) sprenger barrierer med sine målscoringsevner. Men selv de har ikke klart å holde et snitt på 1,67 scoringer per kamp en hel sesong, slik Odd Iversen greide i 1968. Alle foto: NTB Scanpix
MÅLKONGER DA OG NÅ: Cristiano Ronaldo (t.v.) og Lionel Messi (t.h.) sprenger barrierer med sine målscoringsevner. Men selv de har ikke klart å holde et snitt på 1,67 scoringer per kamp en hel sesong, slik Odd Iversen greide i 1968. Alle foto: NTB Scanpix Vis mer

(Dagbladet:)
ODD IVERSEN ER gått i garderoben. Etter 69 år var det ikke krefter igjen i den gamle kjempen. Og for alle oss som er glad i fotball og som på forskjellige vis hadde et forhold til Ivers, var meldingen om hans bortgang tung å ta.

For Odd, om jeg kjente han rett, var det ok nå.

ORDET BAUTA ER de senere årene blitt en klisje og et moteord i den moderne norske fotballterminologien. Odd Iversen var en bauta. Et målscorende fjell av en mann. En målmaskin uten frykt. Men man kommer ikke lenger unna en klisje enn dette kraftfulle vidunderet som scoret sine mål og levde sitt liv som om han var redd for at gleden ved scoringer og hygge skulle gå av moten.

Odd Iversen var bare Ivers, han.

Hele Norges Ivers.

Eller Rauen, som han også ble kalt hjemme i Tondheim.
  
HADDE IVERS VÆRT bokser ville vi sammenliknet han med Muhammad Ali. Så svær var han i kjeften.

- Jeg scorer fire, sa Ivers til avisene før Vålerenga-debuten mot Raufoss i 1976.

Og så gjorde han det i VIFs 4-3-seier på Toten. Og scoret han dem ikke i bulk - jeg husker også han headet inn tre mål fra pluss 16 meter i en Vålerenga-kamp mot Mjøndalen på Bislett - så feide han dem inn på det mest spektakulære viset.

Enten det var for Rosenborg, Racing Mechelen, Vålerenga eller Norge. 

DET HAR VÆRT mange gode målskyttere i norsk fotball. Det har vært mange glade gutter også. Ingen av dem har scoret sine mål med større kraft og lidenskap. Med få unntak har ingen feiret dem grundigere heller. For det er ofte slik med de eksepsjonelle og helt spesielle - de tar det ofte helt ut.

Både på og utenfor arenaen.

FØRSTE GANG JEG så Odd Iversen spille fotball var under cupfinalen i 1967. Han var fenomenal og scoret, selv om Lyn slo Rosenborg 4-1. Første gang jeg satt og snakket med han var da faren min hentet Norges beste spiss til Vålerenga i 1976. Da var han om mulig enda mer imponerende. Og sjølsikker, brautende, raus og profetisk.

- Jeg er her for å skyte Vålerenga tilbake til 1. divisjon, sa Odd.

Da sønnen Steffen kom til verden 10. november hadde han fikset det.

OVER ETT MÅL i snitt per seriekamp er i alle sammenhenger en vanvittig scoringsratio. Da Odd Iversen herjet som verst i 1968 hadde han 1,67. Og på veien til evigheten tar en av Rosenborgs største og mest betydningsfulle skikkelser med seg en scoringsratio verden knapt har sett maken til.

Et snitt selv Messi (1,44 sesongen 12/13) og Cristiano Ronaldo (1,21 sesongen 11/12) så langt ikke har matchet. 

- THIS IS A ball, begynte Rosenborgs legendariske trener George Curtis ei økt for liksom å vise sin overlegenhet og starte sin engelske fotballskole i Trondhem helt på scratch.

- Ikke gå så fort fram, kommenterte Ivers tørt.

Og jeg husker godt hvordan han satte ord på den skjebnesvangre kneoperasjonen fra den gangen han var Belgia-proff og på sitt beste ble sammenliknet med noen av verdens beste fotballspillere, inkludert Johan Cruyff - en operasjon som de facto ødela det ene kneet hans:

- Hadde ikke han kvakksalveren operert meg med kniv og gaffel kunne det kanskje blitt noe av meg og.

24. JUNI 1977 scoret Odd Iversen sitt vakreste, flotteste og mest spektakulære mål for Vålerenga mot Moss på Melløs. Jeg husker det ikke bare fordi jeg var der. Jeg vet det fordi han selv har omtalt scoringen «som noe av det fineste som er laget i hele verden». Og som han også sa da han på sitt beskjedne Ivers-vis forklarte hvordan man gjør maksimalt ut av en posisjon og en pasning som er lysår unna å være ferdigscoret:

- Jeg sto nå utpå hjørnet av 16-meteren der. Hva annet kunne jeg gjøre enn å brasse ballen i motsatt kryss?

ODD IVERSEN ER per alle definisjoner en legende og ekte fotballhelt. Som spiller var han unik i sin tid. I den norske fotballhistorien vil han være unik til evig tid. Og i livet som på banen tok han seg helt ut.

For Ivers fantes det ikke noe alternativ.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media