På tide å innrømme det - Berbatov er veldig god

På 2-0 til Blackpool satt jeg med gode kort i den ene handa og en fortvilet og furten kollega i den andre. Så kom Berbatov og fordelte svarteper der den hører hjemme.

ENDELIG PÅ BORTEBANE, OGSÅ: Dimitar Berbatov er på sitt beste en glitrende fotballspiller. Han har berøringene, han har avslutningene og i går kveld klarte han faktisk å vise at han har noen (ikke mange) defensive gener også. Foto: SCANPIX/AP/Tim Hales
ENDELIG PÅ BORTEBANE, OGSÅ: Dimitar Berbatov er på sitt beste en glitrende fotballspiller. Han har berøringene, han har avslutningene og i går kveld klarte han faktisk å vise at han har noen (ikke mange) defensive gener også. Foto: SCANPIX/AP/Tim HalesVis mer

Oslo/Barcelona — onsdag 26. januar

DET ER EN fin dag å dra fra landet på. Etter en hovmodig kveld foran TV. Dimitar Berbatov har 19 scoringer etter 23 kamper i Premier League og ser mer og mer ut som mannen som vinner Manchester Uniteds 19. ligatittel for Sir Alex Ferguson. Men han gjorde ikke det etter 71 minutter da Blackpool fortsatt ledet 2-0.

I egen boks for liksom å forsvare en defensiv corner etter et snaut kvarter — da Craig Cathcart stanget inn 1-0 for hjemmelaget — så han ikke ut i det hele tatt.

«DER VAR BERBATOV god gitt», sendte jeg i en sms til United-autismens hovedkvarter (kollega Sigve K) som en liten revansje for de tre meldingene jeg fikk da Berba (Sigve kaller ham bare det) scoret tre mot Birmingham.

«Du er den nye Gorm!», var svaret.

Gorm er for øvrig kollega på db.no — like City-blå som Sigve er United-rød. Vi har som kjent alle vårt. Og noen har litt mer enn det.

Mens disse gutta mest.

«VET IKKE HVA Gorm pleier å si i slik stunder, men ............Wow!» var meldinga da Blackpool gikk opp til 2-0. På den kom det ikke noe svar. Men da alt var snudd på 16 minutter mot slutten fikk jeg denne:

« Jeg overlater skammen til dere to (Stalsberg og Morten P)».

Eller game, sett and f... off, som det også heter.

SIGVE, OM DET er mulig for en streit mann å elske en fotballspiller, elsker Dimitar Berbatov. Han har gjort det siden bulgareren kom fra Tottenham, og Sigve løp rett i butikken og kjøpte hvit drakt med 9 og blå bokstaver på ryggen. Mens jeg liker Carlos Tevez som rivjern og fotballspiller. Et forhold vi har hatt siden jeg så Diego Maradona røyke sigar i No Smoking Schalke Arena i 2006, og Argentina slå Serbia 6-0 i en vanvittig fotballkamp.

Der og da ble Tevez min mann.

OG DER ER problemet. Eller moroa, slik jeg oppfatter den. Berbatov mot Tevez. Nesten hver eneste dag. Uke ut og uke inn. Friendly banter, som det heter på fotballens morsmål. Med noen sure røde miner attåt. Men ikke fordi det er Berbatov mot Tevez.

Men fordi lille Carlos nå spiller for Manchester City.

JEG LIKER IKKE City spesielt heller. Jeg er født på Vålerenga, og som strengt monogam fotballvenn har jeg aldri hatt behov for å søke noe annet enn det jeg ble påtvunget fra dag en. Er du født på Vålerenga, døpt i Vålerenga kjerke og har lært og lese, skrive og regne på Vålerenga skole, da blir det sittende fast. Så det er ikke klubbsympatier i England som er mitt ståsted i galskapens menings(løse)brytninger.

Det er fotballen.

OG DERFOR, I fotballens navn, må rett være rett. Dimitar Berbatov er på sitt beste en glitrende fotballspiller. Han har berøringene, han har avslutningene og i går kveld klarte han faktisk å vise at han har noen (ikke mange) defensive gener også. Men dermed ikke sagt at Tevez er blitt dårligere fordi Berbatov nå blir oppgradert.

Det er ikke sånn det virker, Sigve.

PS! I morgen kveld spiller Vålerenga mot FC København på La Manga. Avspark 19.00. Det er rundt regnet 77 760 minutter til seriestart.

Det er snart. 

MAN CRUSH: Sigve, om det er mulig for en streit mann å elske en fotballspiller, elsker Dimitar Berbatov. Foto: Jamel Rake/VG Nett
MAN CRUSH: Sigve, om det er mulig for en streit mann å elske en fotballspiller, elsker Dimitar Berbatov. Foto: Jamel Rake/VG Nett Vis mer