IKKE ALLTID LIKE HJERTELIG: Forholdet til Marit Bjørgen har plaget Justyna Kowalczyk i årevis. Nå trenger i hvert fall ikke den polske veteranen bekymre seg for astmamedisineringen av norske langrennsløpere. FOTO: Terje Bendiksby / Scanpix
IKKE ALLTID LIKE HJERTELIG: Forholdet til Marit Bjørgen har plaget Justyna Kowalczyk i årevis. Nå trenger i hvert fall ikke den polske veteranen bekymre seg for astmamedisineringen av norske langrennsløpere. FOTO: Terje Bendiksby / ScanpixVis mer

Astma i norsk langrenn

På tide at Justyna og noen andre sier unnskyld til Marit

En vinter etter astmasaken står norsk langrenn faglig trygt på at løperne med luftveisproblemer ble behandlet medisinsk forsvarlig og etisk riktig.

DAVOS (Dagbladet): Ingen har med større iver enn Justyna Kowalczyk koblet norsk langrennssuksess med astmabehandlingen vår. Opp gjennom årene har de stadige pirkene mot Marit Bjørgen og de andre skijentene stygt sagt fått et preg av «besettelse», men her er poenget at ingen skal snakke stygt om noen. Den lille langrennsfamilien trenger heller forståelse og kunnskap.

Det er derfor Justyna med fordel skal lese igjennom den siste sjekklista på hvordan norsk skisport har fulgt opp forslagene til justering av rutinene for behandling av luftveisproblemer .

Den lista kom sist vinter fra det internasjonale granskingsutvalget og tar hennes og andres bekymringer om medisinering av norske toppidrettsutøvere på alvor. Men samtidig er granskerne helt tydelig på at Justyna og resten av kritikerne tok feil.

FOR det er mange som med fordel kan se nærmere på hva som har skjedd etter at dette uavhengige granskingsutvalget i februar fullstendig frikjente norsk langrenn for å ha feilmedisinert landslagsutøverne sine. Mediedekningen i etterkant av denne entydige konklusjonen har mildt sagt ikke stått i forhold til det som ble skrevet mens en hel skinasjon ventet på svar om hvordan det egentlig var med etikken hos heltene våre.

Det var i den tida også Justyna Kowalczyks nedsnakking av Marit Bjørgen ble sett på med nye øyne i norsk presse:

Artikkelen fortsetter under annonsen

- På tide å innrømme at Kowalczyk hadde rett, konkluderte Aftenpostens kommentator men det viste seg altså å være fullstendig feil.

Ikke fordi Justynas omtanke for etikken i norsk idrettsmedisin nok mest dreide seg om endelig å få has på Marit Bjørgen, men fordi etikken i seg selv hadde vært god nok.

Medisineringen av de norske landslagsløperne har ikke preget av målet om kjapp gevinst i løypa. Derimot av et ønske om å ta vare på utøvernes helse i en sport som på dette nivået kommer med en innebygget helserisiko.

DENNE risikoen gjør at de internasjonale granskernes kritiske gjennomgang er verdt de økonomiske utgiftene som ble påført Ski-Norge. Vel ble norsk langrenn helt frikjent i det avgjørende punktet om medisinering av friske løpere, men den dommen frikjenner ikke nasjonalsporten for ansvaret for å se kritisk på sine daglige toppidrettsrutiner.

Det er nettopp det som gjennomgående har skjedd helt siden granskingsutvalget ble nedsatt for et drøyt år siden. Underveis er det interne medisinske opplegget blitt tydeligere, landslagslegenes rolle avklart og skolering i antidopingarbeid mer bevisst. Til sammen har det gjort Skiforbundet til duksen i klassen til Antidoping Norge.

Siden det aldri har vært noen tvil om den faglige standarden hos den norske uavhengige dopingkontrollen, er det i seg selv garanti bra nok for oss.

I UTLANDET er det verre selv om det altså har vært de utenlandske medisinske eksperter som har gått god for den norske medisineringen i langrenn. Mot følelser har kunnskap uansett dårlige kår:

- Min drøm er full åpenhet og at vi får informasjon om hvordan den norske leiren diagosnostiserer astmaen, skrev Justina Kowalczyk i fjor på på Facebooksida si.

Ett drøyt år seinere har hun fått det akkurat som hun vil, og har all mulighet til å sjekke hva som helst. Granskingsrapporten ligger på nettet sammen med flere av de oppfølgingstiltakene som allerede er satt i gang.

Det samme gjelder landslagslegene hos alle konkurrentene. De fikk en egen gjennomgang allerede under Lahti-VM sist vinter, og er med unntak av svenskenes mann interessert i å følge opp den norske praksisen for å avhjelpe langrennsløpernes luftveisproblemer. Sannsynligvis hjelpes de fleste sprinterne i sprengkulden i Davos i dag på samme vis som de norske landslagsløperne. Skisprint i flere heat i mange kuldegrader er noe av det tøffeste belastningen idrettsutøvernes luftveier kan bli utsatt for.

SAMMTID er det utenlandsk forskning i gang på grunnlag av den luftveisbehandlingen som er blitt gitt i norsk langrenn. Tidligere i høst ble et prosjekt ledet av lungespesialist Lars Pedersen ved Bispebjerg sykehus, dansk medlem av granskingsutvalget, plukket ut blant de vitenskapelige forskningssatsingene som nå blir finansiert av dansk toppidrett; det såkalte «Team Danmark».

Da er det på tide å sette siste strek over påstandene om feilmedisinering i norsk langrenn. Debatten som fulgte ble en tøff påkjenning for det medisinske støtteapparatet i langrenn og for løperne, men gjennomgangen i seg selv ser ut til å bli gunstig både for bevisstheten om toppidrettens grenser og kunnskapen til å hjelpe.

I hvert fall om vi har fått med oss at var Justyna og alt for mange andre som tok helt feil om hva som har skjedd i medisineringen av norske langrennsløpere.

Da går det kanskje an til slutt å si unnskyld.