TENKER NYTT: OL2022 er i trøbbel, men det forsøker president i Norges idrettsforbund, Børre Rognlien (t.v.), og generalsekretær Inge Andersen å endre på. Foto: Anette Karlsen / NTB Scanpix
TENKER NYTT: OL2022 er i trøbbel, men det forsøker president i Norges idrettsforbund, Børre Rognlien (t.v.), og generalsekretær Inge Andersen å endre på. Foto: Anette Karlsen / NTB ScanpixVis mer

Panikk i OL-leiren

Vil kutte ut skøytehall på Oslo øst og pusse opp Vikingskipet for å vinne ekstra stemmer på Stortinget.

BARCELONA (Dagbladet): Sett utenfra er det ingen tvil om at vinterlekene 2022 havner i Norge. Selve søknaden er ikke oppe på kongressen til det internasjonale Skiforbundet (FIS) her i Barcelona, men oppfatningen er klar nok:

• Vinterleker i Oslo og Lillehammer vil gi skisporten et nødvendig løft.

Mens de siste lekene har plassert de tradisjonelle utendørsidrettene ut på et mer eller mindre fjerne fjellplatåer, henter de norske 2022-planene de fleste av disse øvelsene tilbake til sentrum. Det gjør Norge og konseptet «Games in the City»  til skisportens egen OL-favoritt.

Men nå skal det adskillig mer til for å løfte selvtilliten i ja-leiren.

En serie dårlige meningsmålinger er i ferd med å presse fram et par like dårlige valg i arrangementskomiteen for Oslo-OL. Som for eksempel å lokke distriktsrepresentantene fra Hedmark og Buskerud med et par nye øvelser i Hamar og på Vikersund for å sikre et ja-flertall i Stortinget når OL-garantien skal behandles der til høsten.

Tanken er at lekene framstår både billigere og edlere ved å fokusere enda mer på gjenbruk. Konkret betyr det å droppe planene om ny skøytehall  på  Oslo øst for heller å oppgradere Vikingskipet i Hamar. Det sparer en del titalls millioner i byggeutgifter, men koster ekstra på logistikken rundt enda et OL-sted.

Men mest ødelegger det for den olympiske velviljen i idretten.

Når norsk idrett framstår stadig mer samlet bak denne søknaden, skyldes det forståelsen av at dette er et nasjonalt prosjekt som gjennomgående styrker hele norsk idrett. Da er et taktisk spill rundt en skøytehall en farlig symbolsak. Disse lekene er jo nettopp forklart gjennom den langsiktige nytten.

Der Vikingskipet etter OL 1994 aldri ga noen varig vekst for en skøytesport med pustevansker, trenger den gamle nasjonalsporten nå mer enn noen gang en arena som kan gi stabil drift. Slik vil en flytting til Hamar ikke bli forstått av idrettsbevegelsen.

Da er det lettere internt å plusse på spektakulære skiflyvning som prøve-øvelse  i Vikersund. Det anlegget har forlengst vist at det tåler hverdagene, og satsingen rimer med det de lokale løftene Norge rundt  som hoppsporten har gjennomført de siste årene.

Problemet er omverdenen. Oslo/Lillehammer har solgt seg inn som kompakte byleker. Da krever det noen bortforklaringer å fortelle at nasjonale baktanker nå  nødvendiggjør et par nye OL-steder.

Men først og fremst må OL-entusiastene fortelle budskapet sitt bedre. En skøytehall her, en hoppbakke der og et par nyinnkjøpte stemmer på Stortinget rettferdiggjør ikke hele dette prosjektet. Fortellingen om OL 2022 må radikalt endres for å få til  et nasjonalt stemningsskifte i løpet av bare et par sommermåneder.

Det er her kombinasjonen av lokalpolitikere i Oslo og idrettssjefer uten bredt gjennomslag ikke strekker til. Selv den mest velmente Oslo-politikk slår ikke an utenfor hovedstaden. Skal OL bli et nasjonalt anliggende, må prosjektet forklares med en nasjonal stemme.

Der var kanskje Jonas Gahr Støre nærmest da han på årsmøtet til Oslo Arbeiderparti seint i mars for anledningen framsto som OL-entusiast. Med tanke på Støres nøkkelrolle for å få OL til Tromsø, ville han gitt dette nye norske forsøket nødvendig troverdighet.

Rett før Sotsji vurderte da også Arbeiderpartiet å etablere seg som et ja-parti. Så kom lekene med nye eksempler på at den olympiske bevegelsen og den norske folkesjela ikke er noe utpreget godt par, etterfulgt av stadig dystrere meningsmålinger.

Og nå er det panikk i OL-leiren.