ET par generasjoner trøndere har fått livene sine preget av Rosenborg Ballklubb. Tiår med RBK har løftet den lokale identiteten; det har vært stas å være trønder.

For når det gjelder den fotballen som RBK er blitt klistret til, er det ikke som med trønderrocken. Der kan også trøndere dra igang debatt om at det høres surt ut:

- En lungesykdom fra Namsos, skrev en nyansatt lokal redaktør forleden om fenomenet trønderrock.

Det utløste en heftig lokal krangel, men der og da kunne ikke en eneste trønder ane at sykdom hadde spredd seg til Lerkendal.

For det har aldri vært noen seriøs diskusjon om at det har vært noe feil med den feiende, friske angrepsfotballen som i tiår har stått som idealet på Lerkendal. Altså minnet om alt det flotte Nils Arne Eggen fikk til med de første store RBK-stjernene på 90-tallet.

Alt som har gjort Kjetil Rekdal totalt uaktuell som trener på Lerkendal inntil han nå plutselig er den RBK-ledelsen vil ha.

Og samtidig avslører panikken på Lerkendal i det klubben er i ferd med å bli distansert av Bodø/Glimt, Molde og kanskje også et Viking i herlig framgang.