EUFORISK: Etter en lang vei fra Eritrea, via flyktningtilværelse i Sverige, har Awet Gebremedhin endelig fått oppfylt proffdrømmen. FOTO: Israel Cycling Academy
EUFORISK: Etter en lang vei fra Eritrea, via flyktningtilværelse i Sverige, har Awet Gebremedhin endelig fått oppfylt proffdrømmen. FOTO: Israel Cycling AcademyVis mer

Pantet flasker og sultet seg som asylsøker i Sverige for å bli sykkelproff

Awet Gebremedhin har hatt alt annet enn en tradisjonell vei til proffrekkene.

(procycling.no): De seneste årene har sykkelsporten fått en styrket relasjon til det afrikanske kontinentet, hovedsakelig grunnet Dimension Datas (tidligere MTN-Qhubeka) røtter. Vi har sett Daniel Teklahaimanot og Merhawi Kudus bli de første, svarte afrikanerne til å sykle Tour de France, da de stod på startstreken i Utrecht i 2015.

De to eritreernes vei til proffrekkene gikk via World Cycling Centre hos det internasjonale sykkelforbundet i Aigle, Sveits, hvor ryttere fra hele verden kommer for å jakte proffdrømmen.

For Israel Cycling Academys ferkeste signering var veien langt mer utradisjonell. Awet Gebremedhin kommer i likhet med Teklahaimanot og Kudus også fra Eritrea, men etter å ha vokst opp i det øst-afrikanske landet, tok han sykkelkarrieren videre til Europa og la alle kortene på bordet. Via et langt opphold i Sverige, som asylsøker og i skjul for myndighetene, har han nå endelig oppfylt drømmen.

– Jeg kan fremdeles ikke tro det. Jeg har ventet på denne muligheten nesten hele livet mitt, og det har vært mange mørke og desperate øyeblikk, hvor jeg nesten har mistet alt håp for at dette mirakelet kunne skje. Men nå virker alt jeg har gått igjennom verdt det, sier han i et intervju publisert på lagets hjemmesider.

– Kunne ikke vende hjem

25-åringen startet å sykle da han var elleve år. Bosatt på en avsidesliggende hønsefarm, med 15 kilometer til skolen, bestemte faren seg for å investere i en brukt sykkel. Hensikten var å få sønnen raskt hjem fra skolen, slik at han kunne hjelpe til hjemme.

Fascinasjonen for å sykle fort utviklet seg derfra videre til lokale ritt, hvor han var fremtredende. I 2009 flyttet han til hovedstaden, Asmara, og ble en del av Eritreas største lag, Zoba Debub. Etter hvert begynt han også å konkurrere i Europa sammen med det eritreiske landslaget.

I 2013 ble han nummer seks i Tour of Eritrea, som ble vunnet av Mekseb Debesay og nevnte Kudos, som begge i dag sykler for Dimension Data. Han syklet også U23-fellesstarten under VM i Firenze samme år, uten å fullføre.

Talentet var åpenbart, men etter verdensmesterskapet i Italia skjønte han at «jeg aldri ville bli profesjonell sykkelrytter hvis jeg vendte tilbake til landet mitt.»

Sultet seg for å holde formen

Derfor dro han til Sverige, til en venn, til det som skulle bli en svært krevende tid. Han søkte etter asyl, men grunnet hans uavklarte status hos de svenske myndighetene, skjulte han seg hos vennen i 18 måneder. I frykt for å bli arrestert og sendt tilbake, holdt han seg inne og trente ikke. For å ikke legge på seg og holde seg tynn som mulig, sultet han seg selv.

– Jeg kunne ikke gå ut og jeg tvang meg selv til å spise veldig lite, faktisk sultet. Det var den eneste måten å holde kroppen tynn ettersom jeg nesten ikke beveget meg. Jeg visste at uten å sykle i en lengre periode så risikerte jeg fremtiden min som proff, så jeg måtte sulte mange ganger, forteller han om tiden han beskriver som «den klart verste i mitt liv.»

Glad i sykling? Gjør som over 18.000 andre og lik oss på Facebook!

Tiden i skjul brukte han imidlertid til å studere, for å maksimere sjansene for å få oppholdstillatelse. I november 2015 fikk han endelig beskjeden fra de svenske myndighetene; han ble erklært en lovlig flyktning. De siste månedene før beskjeden hadde han endelig turt seg ut, og hadde samlet tomflasker for å tjene penger. Til slutt kunne han endelig investere i sykkelutstyr.

– Jeg dro ut og trente i time etter time for å komme tilbake i form.

Gamle venner reddet karrieren

Deretter klarte han å få en kontrakt med amatørlaget Marco Polo, som består av ryttere som er kommet til Europa som flyktninger. I sin første konkurranse etter det lange fraværet ble han nummer 19, og i løpet av 2016 gjorde han seg fortjent til en konktrakt på kontinentallaget Kuwait-Cartucho.es.

I løpet av 2017 syklet laget en rekke europeiske ritt, med solid motstand, og Gebremedhin ble blant annet nummer 16 sammenlagt i Vuelta Madrid. Men da Kuwait-Cartucho.es ble lagt ned etter sesongen stod han igjen tomhendt. Han turte ikke en gang ringe hjem, siden han ikke hadde noe inntekt å bidra med.

Hjelpen kom fra hans tidligere arbeidsgiver, Marco Polo, som tok i bruk nettverket sitt, for å prøve å sikre hans videre tilværelse som syklist. Blant annet fikk general manager i Israel Cycling Academy, Ran Margaliot en telefon.

– De sa jeg måtte ta en nærmere titt på ham og det er jeg glad vi gjorde.

I utgangspunktet var det likevel ingen plass til ham på laget, men etter at tyrkeren Ahmet Orken forlot laget, grunnet den anspente situasjonen i Midtøsten, åpnet det seg en plass til eritreeren.

– Det er en drøm som går i oppfyllelse. Jeg kunne ikke tro det.

For lageier, Ron Baron, er det nettopp slike ryttere som Gebremedhin, som gjør at han ønsker å jobbe med sporten.

– Dette er det ICA (Israel Cycling Academy) handler om. Her har du en rytter som fortjener en sjanse til å oppfulle drømmen som nærmest virket å være tapt. Det er derfor dette er et spennende øyeblikk for oss. Vi føler oss priveligerte som kan gi Awet hans sjanse og er sikre på at han vil vise sykkelverden sine unike kvaliteter.

Artikkelen er levert av sykkelnettstedet procycling.no!​