GLADE SØNNER: Gjerts løpergutter Henrik og Filip etter den fantastiske VM-medaljen.. Lite gledet Filip mer enn storebrors glede over bronsemedaljen. FOTO: Heiko Junge / NTB scanpix
GLADE SØNNER: Gjerts løpergutter Henrik og Filip etter den fantastiske VM-medaljen.. Lite gledet Filip mer enn storebrors glede over bronsemedaljen. FOTO: Heiko Junge / NTB scanpixVis mer

Filip Ingebrigtsen VM 2017

Pappa tok bronse: - Uten meg hadde dette vært umulig!

En høyst fortjent medalje til en helt spesiell pappatrener.

ble lillebror definitivt størst. I en VM-finale der Filip Ingebrigtsen klarte å hente inn verdens to beste 1500 meter-løpere og presse fram en smått fantastisk bronse, tok han steget opp som familien Ingebrigtsens raskeste gutt.

Lite henger høyere rundt middagsbordet der enn det å vinne interne oppgjør. Da Filip vant EM-gull i fjor kopierte han bare Henrik. Nå er han steget over, og så får ennå bitte lille Jakob (16) få bli akkurat så stor som han vil.

For heller ikke i denne familien blir noen større enn pappa.

SIST gang vi så Filip Ingebrigtsen og pappa Gjert i dette suksessmesterskapet var det i en scene som kunne vært hentet fra realityslageren «Team Ingebrigtsen». Da ble sønnen bjeffet vekk fra et NRK-team som ville ha et kjapt intervju før forsøket på 1500 meter.

Vennlige Filip ble gjerne med, men treneren hans mente tydeligvis noe annet:

- Vi har ikke tid til noe slikt, ropte Gjert noen meter foran, og Filip (24) avbrøt intervjuet og lusket etter.

Om han er stor nok til å ta kommando over jakten på kenyanske stjerner i VM-felt, strekker visst ikke den tryggheten helt inn til å ta de faglige oppgjørene med sin egen pappatrener.

Og kanskje var det denne respekten som ga enda en medalje til familen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DRAMATISK OPPLØP: Filip Ingebrigtsen blir dyttet i mål. Video: NRK Vis mer

SELV ladet jeg opp til kveldens VM-finale med et par gamle episoder av «Team Ingebrigtsen». Den ble vist første gang våren 2016, og ga et tidsbilde av hanekampen der i huset med Filip som en svært forsiktig utgave av de to over ham i familehierarkiet; storebror og pappa altså:

- Hvordan er det å leve i skyggen av storebror, lyder det første direkte spørsmålet han får rett i fjeset i den serien.

ENNÅ LILLEBROR: Filip og Henrik etter at de vant gull og bronse i fjorårets EM. Seieren til tross forble Filip lillebror under den feiringen. Nå var han rørt over hvor glad storebror var for VM-suksessen. FOTO:EPA/Vincent Jannik.
ENNÅ LILLEBROR: Filip og Henrik etter at de vant gull og bronse i fjorårets EM. Seieren til tross forble Filip lillebror under den feiringen. Nå var han rørt over hvor glad storebror var for VM-suksessen. FOTO:EPA/Vincent Jannik. Vis mer

Så kommer forklaringen noen klipp seinere:

- Hvorfor bare ga du deg?, spør trenerpappa Gjert utfordrende. Han er irritert etter en av Filips ikke helt vellykkete spurter.

Pappa mener han kan være så direkte siden dette med ungene og den eventyrlige løpesuksessen deres dypest sett er hans verk:

- Hvis jeg ikke hadde gjort det jeg har gjort, ville dette vært umulig, sier han i serien.

- Jeg har alltid følt at vi ikke er normale, sier Filip.

ALT dette skjer i den første episoden der programskaperne selvsagt har samlet tilstrekkelig med hardcore familiedrama til å pirre interessen for å dra hundretusener av TV-seerne i norske hjem videre gjennom åtte utgaver av hverdagslivet til en skrudd løperfamilie.

Det er i den episoden Gjert etablerer seg som idrettspappaen som er tøffere enn toget. Han som karslig forteller oss at toppidretten «ikke er noe spill for følelsesmennesker» før han kokett betror den anonyme guiden inn til familien Ingebrigtsens hemmeligheter at «jeg har ikke lyst til å være den sinte mannen; jeg har lyst til å være pappa.».

Det er omtrent der jeg husker at jeg egentlig ga opp denne serien allerede i episode nummer en. Det skjedde etter scenen med den kloke bestemoren som trøstet den ene av brødrene. Den yngste av de to eneste guttene i familen Ingebrigtsen som aldri hadde levd opp til pappas ambisjoner om å hjelpe ungene sine til å oppnå det umulige i verdensidretten.

Den flotte gutten som der og da følte at han ikke var noe verdt.

SCENEN får meg fortsatt nesten til å grine, men slike scener er forhåpentligvis som i all god reality-TV bare iscenesatt; puttet inn av programskaperne for at vi skal bry oss så mye at vi vil se mer.

Selv har jeg som trener i over 40 år sett for mange lignende idrettspappaer langs sidelinja som såvisst ikke er iscenesatte. Slike som egentlig er langt, langt over grensen. Som har regien selv, og i misforståtte ambisjoner og toppidrettens uhellige navn driver sønnene sine inn i magevondt, angst og det som mye verre er.

Men den virkelige Ingebrigtsen-familien vet jeg egentlig svært lite om etter å ha sett litt reprise. Så virkelig er heldigvis ikke selv den beste reality-TV.

VEL FORTJENT: Pappa Gjert og mamma Tone henter Filips pris for "Årets Gjennombrudd" under Idrettsgallaen sist januar. De har begge sin fortjente andel. FOTO: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
VEL FORTJENT: Pappa Gjert og mamma Tone henter Filips pris for "Årets Gjennombrudd" under Idrettsgallaen sist januar. De har begge sin fortjente andel. FOTO: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix Vis mer

DERIMOT er det helt sant at mange av disse far/sønn-prosjektene har gitt flotte sportslige resultater. Norsk alpint har hatt flere av dem med hovedroller som fra avstand har lignet, men sjelden har rekken av topp resultater vært så imponerende som det Gjert Ingebrigtsen stadig tilbyr det norske hjemmepublikummet.

Slik var det på høy tid at han før jul ble tildelt utmerkelsen «Årets friidrettstrener» av sine faglige likemenn. I farta husker jeg ikke ikke statuttene for denne prisen, men har en følelse av at Gjerts tre løpersønner alle sammen kan gjøre pappa til kandidat igjen så fort Leif Olav Alsnes har fått sin opplagte pris som trener for Karsten Warholm.

STERKT LAG: Filip får klem av pappa Gjert etter fjorårets 1500 meter gull i EM. FOTO: Heiko Junge / NTB scanpix
STERKT LAG: Filip får klem av pappa Gjert etter fjorårets 1500 meter gull i EM. FOTO: Heiko Junge / NTB scanpix Vis mer

HER er altså virkeligheten igjen mye mer nyansert enn det skremmebildet som TV-serien ga av Gjert Ingebrigtsens treningsmetoder. Etter Henriks 5.plass i OL 2012, et fint VM året etter, to EM-gull til to av brødrene, Jakobs raske utvikling og denne flotte VM-medaljen, er familiens resultater så gjennomgående sterke at treningsprogrammet deres nærmer seg pensum.

Riktignok kommer sjelden slike suksessprogram med noen garanti for andre løpstalenter, men Gjert Ingebrigtsen må være inne på noe riktig.

- Vi gjør det fordi vi gjør det. Vi ser det virker, forklarte han selv doseringen for et par år siden.

Etterpå er det blitt mer struktur på det høyst private løpsprosjektet han startet som overivrig pappatrener og reinspikka amatør.

DET med «amatør» er egentlig et hedersbegrep. En amatør er en som elsker det han gjør.

Gjert Ingebrigtsen har elsket å få det maksimale ut av ungenes sportsgener. Eller mer presist; han har fått flere av dem til selv å elske det å vinne.

Det ga Filip en VM-bronse i kveld, og pappa enda en medalje.

For uten ham hadde dette faktisk vært umulig.