SKILLER SEG UT: Mens de norske langrennskvinnene herjer, sliter resten av de norske vinteridrettskvinnene - her representert ved skiskytterne Tiril Eckhoff (t.v.) og Fanny Birkeland Horn - med å oppnå de samme resultatene som herrene. Foto: Kerstin Joensson / AP / NTB scanpix
SKILLER SEG UT: Mens de norske langrennskvinnene herjer, sliter resten av de norske vinteridrettskvinnene - her representert ved skiskytterne Tiril Eckhoff (t.v.) og Fanny Birkeland Horn - med å oppnå de samme resultatene som herrene. Foto: Kerstin Joensson / AP / NTB scanpixVis mer

Paradokset: Hvorfor er Norges vinteridrettskvinner dårligere enn mennene?

Det mystiske problemet.

(Dagbladet): Du har sannsynligvis trykket norske idrettskvinner til ditt bryst for lenge siden, enten det gjelder langrennskvinnene eller kvinnelandslaget i håndball og fotball.

Du har sannsynligvis en oppfatning av at Norge ligger langt fremme med kvinneidrett. I så måte er prestasjonene til norske vinteridrettskvinner et stort paradoks - et paradoks Dagbladet vil se nærmere på gjennom romjula.

Etter at Norge ble verdens beste vinteridrettsnasjon tidlig på 90-tallet, har 49 av Norges 60 OL-gull, altså 82 prosent, blitt tatt av herrer.

Dagbladets statistikk er utelukkende basert på øvelser hvor like mange gull har blitt delt ut i herre- og kvinneklasse. Med andre ord er kombinert og hopp fram til 2014 ekskludert fra undersøkelsen.

Tendensen er altså veldig klar, og maktforholdet gjelder fortsatt:

I forrige sesong hadde Norges herrer utøvere topp ti i verdenscupen sammenlagt i både langrenn, skiskyting, alpint, hopp og skøyter. Norges kvinner hadde derimot ingen topp 10-utøvere bortsett fra i paradegrenen langrenn.

- Det kan virke som vi har vært flinkere til å gi herrene mer optimal trening over tid. Resultatene tyder i hvert fall på det, sier langrenns- og skiskytterekspert Torgeir Bjørn til Dagbladet.

Mysteriet Tidligere toppalpinist Tom Stiansen synes Dagbladets tall er oppsiktsvekkende og vanskelige å forklare.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det har jeg ingen fasit på. Jentene med Astrid Lødemel og Co. var på gang samtidig som Ole Kristian Furuseth og Atle Skårdal slo igjennom. Så fulgte Andrine Flemmen og Trine Bakke opp med gode resultater, men vi har aldri fått opp noen Aksel Lund Svindal-profil på kvinnesiden, sier Stiansen til Dagbladet.

- Jeg har ikke tenkt så mye over det, men det er et betimelig spørsmål det: Hvorfor har vi aldri fått frem en norsk Lindsey Vonn? funderer Stiansen.

Så det store spørsmålet er: Hvorfor er det slik? Hvorfor gjør herrene det så mye bedre i vinteridrett enn kvinnene? Hvorfor er Therese Johaug og Co. det eneste unntaket som bekrefter regelen?

- Det er et godt spørsmål. For min del trente jeg sammen med gutta og lærte mye av dem. Jeg dro veldig nytte av det. Vi var alltid på samling sammen med gutta, men nå er det slutt på fellesøkter, sier skiskytterlegenden Liv Grete Skjelbreid til Dagbladet.

- Hvorfor det?

- Fordi vi hadde felles trenere før, men nå har de ulike trenere. Det er ikke gitt at trenerne på kvinnesiden er dårligere, men jeg tror matching med guttene kan være positivt for mange. På den måten kan de få litt av guttas råskap. Samtidig er det jo individuelle forskjeller her, sier 41-åringen.

- Darwinistisk skøytemiljø Fanny Birkeland Horn er en av Skjelbreids arvtakere. Hun forteller til Dagbladet at de ikke har trent sammen med skiskytterherrene denne sesongen.

- Vi har ikke vært på noen felles samlinger i år. Vi har sikkert mye å lære av gutta på mange områder, men når det gjelder det fysiske, er det vanskeligere å trene sammen, sier hun.

Et annet betimelig spørsmål: Hvorfor er tendensen stikk motsatt i Tyskland? Hvorfor er de tyske vinteridrettskvinnene så mye bedre enn herrene? Hvorfor er Norge og Tyskland motpoler?

Skøytelegenden Ådne Søndrål tror kultur er et viktig stikkord.

- Tyskland har alltid vært best på kvinnesiden, mens Norge har vært det på herresiden. Det har dannet seg en bra kultur på herresiden som har før til nye rekrutter som forsøker å overgå hverandre, sier Søndrål til Dagbladet.

- Herre- og kvinnemiljøene er ulike. Herremiljøet er mer darwinistisk. Det er tøffere, hardere og råere. Et slikt miljø passer definitivt ikke alle og passer nok ikke like bra for jenter.

- Har pushet hverandre Anette Sagen og Norge var tidlig ute med kvinnehopp. Likevel er ikke de norske kvinnene i nærheten av de samme resultatene som herrene.

- Vi har svært lange og stolte tradisjoner på herresiden. Dermed har man overtid pushet hverandre for å overgå hverandre. Det er mange flere gutter enn jenter som hopper på ski i Norge, forklarer tidligere verdensrekordholder Johan Remen Evensen.

Romsdalingen presiserer at Norge ikke har like mange kvinner å ta av som nasjoner som Tyskland, Japan og USA. Da er det vanskeligere å få få frem mange topphoppere.

- At vi likevel har gjort det så bra på herresiden, er nok mye på grunn av vi alltid har vært litt i forkant i nasjonalidretten. Vi presterer egentlig over evne der med tanke på antall innbyggere, sier Evensen.

Stiansen mener at de norske kvinnenes resultater i alpint er på et naturlig nivå og at det er herrene som overpresterer.

- I forhold til innbyggertallet i Norge føler jeg at det er ganske normalt det kvinnene har fått til. Det spesielle er hvor gode guttene har vært. Det er helt eksepsjonelt at vi har fått frem så mange gode herrer, mener verdensmesteren i slalåm fra 1997.

- Det er en ekstremt god treningskultur på herresiden. Jeg håper det er det samme hos kvinnene. Når det er sagt er det færre jenter som driver med alpint. Det er kanskje ikke en typisk jenteidrett, selv om det ikke er et tydelig kjønnsrollemønster. Men det er jo fart, spenning og litt guttepreg over alpint. Men det er mange tøffe jenter også, presiserer Stiansen.

Trener ikke sammen Selv om Nina Løseth klinket til med to svært gledelige pallplasser rett før jul, er fortsatt Andrine Flemmen en av få norske kvinnelige alpinister med verdenscupseirer.

PALLPLASSER: Nina Løseth har hatt stor framgang, og for norsk alpinsport hadde det vært fantastisk om hun klarte å bite seg fast i pallsjiktet. Foto: Hans Arne Vedlog
PALLPLASSER: Nina Løseth har hatt stor framgang, og for norsk alpinsport hadde det vært fantastisk om hun klarte å bite seg fast i pallsjiktet. Foto: Hans Arne Vedlog Vis mer

- Ja, jeg tror det. Plutselig kan det snu slik at jentene blir best en periode. Det har i hvert fall svingt en del i Sverige, så da kan det vel skje i Norge også, sier hun til Dagbladet.

Flemmen forteller at de aldri trente sammen med herrene.

- Jeg føler ikke at herrene fikk bedre oppfølging enn det vi gjorde. Jeg var kjempegodt fornøyd med tilbudet og oppfølgingen vi fikk. Jeg opplevde aldri at det var noen forskjell på om man var gutt eller jente. Jeg følte ikke at de ble prioritert foran oss, uten at jeg vet hvordan det er i dag.

Det gjorde heller ikke skøytelandslaget i Søndråls storhetstid.

- I dag trener herrene og kvinnene mer sammen, og Ida Njåtun har i hvert fall blitt veldig god. Jeg tror det er sunt for miljøet at de er mer sammen. Jentene drar nytte av guttene og kan lære av dem. Det er alltid lærerikt å trene med noen som er et par hakk bedre. Men jeg tror også det kan være sunt for guttene å få litt andre impulser.

Håper på endring Stiansen håper tendensen snart snur.

- De trener ganske likt og er en del av samme treningskultur. De har samme ressurser, så det skal ikke være noen forskjell der. Jeg synes vi har mye bra på gang med Mowinckel, Løseth og Co. Jeg håper de fortsetter utviklingen og kan gjøre det minst like bra som gutta på sikt, sier den nåværende 71 grader nord-programlederen.

FOREGANGSFIGUR: Anette Sagen banet vei for kvinnehopperne, men det er andre nasjoner som tar hjem de fleste medaljene. Foto: Jacques Hvistendahl
FOREGANGSFIGUR: Anette Sagen banet vei for kvinnehopperne, men det er andre nasjoner som tar hjem de fleste medaljene. Foto: Jacques Hvistendahl Vis mer

Han håper at også jentene ser opp til Aksel Lund Svindal og Co.

-  Det kan hende flere jenter vil bli den nye Bjørgen enn den nye Svindal på kvinnesiden. Men jeg tror jentene også kan assosiere seg med enere av motsatt kjønn, sier Stiansen.

- USA, Østerrike og Sveits er gode på både kvinne- og herresiden, men Slovenia skiller seg ut med noen gode kvinner og ingen gode herrer. Også Tyskland har vært best på kvinnesiden i alpint.

- Mangler enhetlig filosofi Torgeir Bjørn tror treningsfilosofien kan spille en avgjørende rolle.

- Langrennskvinnene har fått en veldig god treningskultur med en enhentlig filosofi og et naturlig forbilde med Bjørgen. Det samme gjelder skiskytterherrene som har hatt samme linje siden 90-tallet, hvor Bjørndalen har satt standarden.

Skjelbreid synes ikke Tiril Eckhoff og Co. bør se for mye på Therese Johaug og co.

- Jeg tror skiskytterjentene kan lære litt av langrennsjentene på det fysiske, men samtidig er det to ulike idretter. Skiskyting er krevende på en helt annen måte og inneholder skyteelementene, som gjør alt mer komplisert. En skiskytter kan ikke trene likt som en langrennsløper.

STØTTER FELLESTANKEN: Ådne Søndrål tror Ida Njåtun lærer av å trene med gutta. Foto: Tormod Brenna
STØTTER FELLESTANKEN: Ådne Søndrål tror Ida Njåtun lærer av å trene med gutta. Foto: Tormod Brenna Vis mer

Evensen utelukker ikke at det en dag kommer ei kvinne som hopper lengre enn herrene.

- Det er ikke utenkelig. De er jo lettere. Samtidig har de ikke samme fysiske forutsetningene når det kommer til spenst, minner den tidligere verdensrekordholderen om.

UNNTAKET: Therese Johaug er den beste utøveren på Norges eneste dominante kvinnelandslag i vinteridrett. Foto: Øistein Norum Monsen
UNNTAKET: Therese Johaug er den beste utøveren på Norges eneste dominante kvinnelandslag i vinteridrett. Foto: Øistein Norum Monsen Vis mer