Parfymert juks og fanteri

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

PALERMO (Dagbladet): Alle norske gutter husker dengang de først skjønte at italienske fotball egentlig er noe fanteri.

Mitt minne er fra VM-kampen mot Brasil i 1982: Bruno Conti med corner fra høyre. Slett ikke perfekt slått, men klareringen til Sokrates er enda svakere. Ballen kommer rett inn i det brasilianske feltet igjen, og vippes mot Paolo Rossi.

Normalt skulle han stått i offside, men forsvarsrekka på tidenes vakreste brasilianske landslag oppførte seg ikke alltid normalt. Denne gangen hadde sidebacken Junior tatt seg en kunstpause ved dødlinja; ingen offside, ikke noe press på Rossi med ballen, 2- 3 og Brasil ut av VM.

Da sank det innover meg hvor utspekulert onde de italienske landslagsspillerne kan være.

For det var bare fotballens verste som kunne ødelegge for Brasil i Spania-VM 1982.

SLIKE FATALE

øyeblikk blir alltid varslet. Tidlig i turneringen hadde jeg sett Maradonas ta sine første tryllesteg bare noen meter foran meg da han debuterte i VM med et par scoringer mot Ungarn i Alicante. Det var ikke målene i seg selv, men magien som tiltrakk: Hvordan en spiller med noen berøringer og noen steg kunne få styre hele kampen med føttene.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer