FOR FORSIKTIG: . Edvald Boasson Hagen nøler med å ta tydelig avstand fra det å sykle for den danske dopinglegenden Bjarne Riis. Det er synd for forsøket på å rense opp i sykkelsporten. FOTO: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet.
FOR FORSIKTIG: . Edvald Boasson Hagen nøler med å ta tydelig avstand fra det å sykle for den danske dopinglegenden Bjarne Riis. Det er synd for forsøket på å rense opp i sykkelsporten. FOTO: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet.Vis mer

Pek ut skurkene!

Sykkelsporten er fortsatt ikke renere enn at utøverne selv må være bevisste på hvem de kjører for.

DU kan søke så mye du vil på nettet uten å finne en eneste kontrovers Edvald Boasson Hagen selv har forårsaket. Det er en bra attest i en sport der mye av møkka ikke lar seg fjerne i vanlig vask.

Edvald er mildt sagt en fredens mann. Han konsentrerer seg om sin egen innsats på sykkelen og lar som regel resten av sporten holde på som den vil. Så langt, så bra i Kardemomme by, men akkurat den byen er dessverre ennå ikke korrekt hjemmeadresse for den globale sykkelsporten.

Derfor må du av og til stå opp.

Som for eksempel når noen tilbyr ekstra mange millioner for å få deg med på ny moro i et gammelt dopreir.

AKKURAT det har vært Edvald Boasson Hagens utfordring de siste ukene. Det russisk eide Tinkoff Saxo-laget med den danske doplegenden Bjarne Riis som sportsjef, tilhører resultatmessig og økonomisk sett det beste sykkelsporten kan tilby nå. Rent idrettslig var det lenge fristende for Edvald å få løftet karrieren videre i et så faglig kompetent sykkelmiljø; på samme vis som Lance Armstrong og US Postal i sin tid satte nivået blant de beste på landeveien.

Men bak den rause lønnsutbetalingen og den kunnskapsrike lagledelsen i Tinkoff-Saxo fulgte det også med noen etiske utfordringer:

Artikkelen fortsetter under annonsen

•• Var det for eksempel ok å slutte seg til en sjef som ennå ikke har tatt noe troverdig oppgjør med sin eget dopmisbruk og for tida er under etterforskning for nye regelbrudd?

Et slikt spørsmål krevde et ja eller nei fra Edvald selv, men han sa ingen ting.

BARE Birger Hungerholdt; agenten hans, svarte på slike etiske problemstillinger underveis i forhandlingene. Til nettstedet procycling.no tok Hungerholdt avstand fra all dopingbruk, men mente at den tvilsomme fortida til Bjarne Riis ikke hadde noe å si for Edvalds valg av ny arbeidsgiver.

I en sport med så mye møkkete historie som sykkel, er det et behagelig svar. De ulike lagene kryr av juksere i alle ledd. Da er det lett å gi opp sorteringen, og bli med hvem som helst.

Men her var det for lett.

Bjarne Riis har såvisst ikke vært alene om å dope seg på 1990-tallet, og er heller ikke den eneste som i ettertid prøver å relativisere sine egne dopingbrudd. Som danske i vår skandinaviske felleskultur, står han likevel som selve symbolet på de som ikke ønsker å forandre sykkelsporten.

DETTE vet Birger Hungerholdt som i årtier har hatt en hånd med det meste i norsk sykkelsport. Men nettopp denne faglige innsikten og dype forankringen i sykkelsporten betinger tydelige svar på de etiske utfordringene som gjenstår i forsøket på å rydde opp i de ulike skurkereirene. Av de som er mye gitt, kreves det også mest.

Det samme gjelder for en 27 år gammel utøver som i en årrekke har tilhørt verdenseliten. En ny sportslig utvikling for Edvald Boasson Hagen innebærer mer enn ekstra millioner og riktig strategi på asfalten; den fordrer at også de beste rytterne går foran i vanskelige moralske valg; altså akkurat som Alexander Kristoff under sommer-OL 2012 fortalte hvor håpløst det var å måtte konkurrere på samme OL-lag som en dopingdømt norsk utøver.

DET var derfor sykkelpresident Harald Tiedemann Hansen allerede for flere uker siden ba Edvald unngå et lag styrt av Bjarne Riis. Rett etter kom enda et eksempel på hvorfor det var et god råd. Da sikret Tinkoff-Saxo seg Ivan Basso; en italiensk veteran med en dopinghistorie dårligere enn de fleste i bransjen.

Basso er blant dem som ikke vil huske og helst ikke vil snakke om dophistoriene sine med mindre han blir dratt inn til vitneboksen. Men for å endre en sport der gamle juksere sitter spredd rundt i lagene i alle mulige posisjoner, kreves det ganske enkelt litt mer sivilt mot. Som det å peke ut jukserne, og avstå fra å samarbeide med de av dem som ennå ikke har tatt noe troverdig oppgjør med fortida.

langt har Edvald ennå ikke kommet.

Da Procycling.no i går spurte ham om hva Bjarne Riis sin bakgrunn betydde for valget å droppe Tinkoff Saxo, lød svaret slik:

- Det var ingen stor avgjørelse for meg, men jeg synes ikke det er riktig det han har gjort. Det er også mange andre som har gjort gale ting på andre lag, sa Edvald:

- Sånn var ikke dette hovedgrunnen til at jeg sa nei, men det er absolutt ikke bra, understreket den nye MTN Qhubeka-rytteren.

Utfordringen for nordmannen og de mange andre rene syklistene i verdenstoppen er bare at det neppe blir bra før de gamle skurkene blir presset ut av posisjonene. Målt i dopingavsløringer er sykkelsporten tilsynelatende i framgang, men det kommer til å koste mye for å rydde opp i alt.

Den regningen er de som sykler fortest, nødt til å betale.

FOTNOTE: Edvalds nye manager i MTN Qhubeka blir skotten Brian Smith. Som syklist var han ironisk nok en av de få som måtte ta konsekvensen ved å nekte dopsamarbeid med Lance Armstrong.