Etikkekspert om fluorskandalen i Italia:

Peker på Johan H. Andresen

Tidligere NHO-direktør og etikkekspert mener varsellampene burde lyst hos Swix etter giftopplysninger om kjemiarbeidere i Italia. Han sier Swix-eier Johan H. Andresen har et spesielt ansvar.

PROFILERT: Swix er eid av Johan H. Andresens selskap Ferd. Etter at han tok over det som tidligere het Tiedemanns tobakk, har Andresen jobbet hardt for å gå vekk fra tobakksvirksomheten og bygge opp en mer etisk og bærekraftig næringsvirksomhet. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
PROFILERT: Swix er eid av Johan H. Andresens selskap Ferd. Etter at han tok over det som tidligere het Tiedemanns tobakk, har Andresen jobbet hardt for å gå vekk fra tobakksvirksomheten og bygge opp en mer etisk og bærekraftig næringsvirksomhet. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Vis mer
Publisert

Jon Vea er tidligere direktør i NHOs internasjonale avdeling, har i flere tiår jobbet med etikk i næringslivet og satt i det regjeringsoppnevnte Etikkinformasjonsutvalget som nylig leverte sin innstilling til forbrukerminister Kjell Ingolf Ropstad om en økt informasjonsplikt for næringslivet.

Hans dom over Swix’ håndtering av de skandaliserte arbeidsforholdene hos det italienske kjemiselskapet Miteni – som i over 30 år har laget fluor til skismøring for Swix – er klar:

Selv om bevisstheten rundt næringslivsetikk var annerledes i 2010 enn i dag, burde varsellampene lyst hos Swix – og Miteni-arbeidernes situasjon burde blitt satt på dagsorden.

Dagbladet har avdekket at Swix i 2009 fikk i hende en forskningsrapport der det sto at arbeiderne hos Miteni hadde skyhøye nivåer av miljøgiften PFOA i blodet – og at de året etter fikk vite hvilke nivåer av PFOA som Folkehelseinstituttet mente var «trygge». Disse nivåene var mange ganger lavere enn nivåene i Italia.

Varsellamper

- Har det noe å si at Swix faktisk fikk tilsendt en rapport der blodverdiene sto oppført svart på hvitt?

- Når man får tilsendt rapporter og får informasjon – og så fort disse fluorstoffene nevnes – burde varsellampene lyse. Swix burde ha foretatt en mye grundigere undersøkelse hos underleverandøren. Forståelsen for at du har et medansvar var ikke så utbredt den gangen som i dag. Likevel kan man ikke fraskrive seg ansvaret sitt. Særlig når det er så åpenbart skadelige stoffer som dette, burde i etterpåklokskapens lys varsellampene lyst tydeligere. Man burde reagert, sier Vea til Dagbladet.

ERFAREN: Jon Vea har lang erfaring med etikkjobbing i næringslivet. Foto: Transparency International
ERFAREN: Jon Vea har lang erfaring med etikkjobbing i næringslivet. Foto: Transparency International Vis mer

- I Norge har vi et miljølovverk, som pålegger bedrifter å være bevisste på hvordan forholdene er – og om den virksomhet du bedriver, påfører naturen, mennesker og dyr skader. Dette omfattes i høyeste grad av den loven. Jeg vil tro det er et lovbrudd i Norge å eksponere arbeidere for høye doser av slike kjemikaler.

Vea mener likevel er viktig å påpeke at bevisstheten rundt næringslivsetikk var annerledes i 2009-2010, da Swix fikk informasjon om giftverdiene i blodet til arbeiderne i Italia, enn den er i dag.

- Bevisstheten rundt farligheten til enkelte av fluorstoffene har nok kommet i den senere tid, og det samme har bevisstheten rundt at det var naturlig å undersøke i leverandørkjeden. Vi er mer obs på dette nå, enn vi var i 2010, påpeker Vea overfor Dagbladet.

-TRIST: De norske landslagsstjernene om Dagbladets fluoravsløringer. Vis mer

Klart ansvar

Det forelå imidlertid også før 2010 forskning på eksempelvis kreftfaren til PFOA. Fluorstoffet PFOS ble forbudt i Norge allerede i 2007. Vea sier også at det er noe formildende at leverandøren var i EU-landet Italia – og ikke i et høyrisikoland i Afrika eller Asia. Likevel mener han situasjonen i Italia er en krenking av grunnleggende menneskerettigheter.

- Det er en menneskerett å produsere under sunne forhold. Om etikkinformasjonsloven blir vedtatt ligger det helt klart ansvar å gjøre aktsomhetsvurderinger i saker som dette, sier Vea til Dagbladet.

- Her har det åpenbart vært veldig farlige produksjonsforhold. Ansvarlige selskaper skal ikke produsere under slike forhold.

Peker på Andresen

Swix er eid av Johan H. Andresens selskap Ferd. Etter at han tok over det som tidligere het Tiedemanns tobakk, har Andresen jobbet hardt for å gå vekk fra tobakksvirksomheten og bygge opp en mer etisk og bærekraftig næringsvirksomhet. Det har han klart – og ble i 2014 sågar utnevnt til leder for Etikkrådet i Oljefondet.

Vea mener Andresens etiske bevisshet burde gjort at Swix sjekket enda grundigere hvordan forholdene var i Italia.

- Når du engasjerer deg og inntar en slik rolle, blir forventningene til deg høye, sier Vea.

- Fallhøyden blir også høyere. Andresen og Ferd har engasjert seg i at det er de ansvarlige bedriftene som eier framtida. Da bør de også føle sitt eget medansvar.

- HAR SNART SLUTTET: Trond Solberg i Ferd sier de i Swix som jobbet med Miteni-saken har sluttet eller er i ferd med å slutte i selskapet. Foto: Sverre Chr. Jarild / Design og arkitektur Norge
- HAR SNART SLUTTET: Trond Solberg i Ferd sier de i Swix som jobbet med Miteni-saken har sluttet eller er i ferd med å slutte i selskapet. Foto: Sverre Chr. Jarild / Design og arkitektur Norge Vis mer

- Har snart sluttet

Dagbladet har spurt Ferd og Johan H. Andresen om kommentar til denne saken, og om et intervju. Trond Solberg, styrelever i Brav og ansvarlig investeringsdirektør for eierskapet til Ferd, skriver i en e-post til Dagbladet at Ferd ikke har mulighet til å prioritere et intervju før jul.

- Dagbladet tar opp saker som ligger 10 år tilbake i tid, og de personene som jobbet med disse sakene har sluttet eller er i ferd med å slutte i selskapet, skriver Solberg i en e-post.

- Ferd er svært opptatt av etikk og samfunnsansvar i bedriftene vi investerer i. Når det gjelder den konkrete saken i 2009, ble Swix informert om at Miteni innførte tiltak for å utbedre arbeidsforholdene ved fabrikken. Swix besluttet også på den tiden å teste egne ansatte i samarbeid med FHI. Nivåene lå under grenseverdiene satt av myndighetene, skriver Solberg.

- Informasjonen som er fremkommet om arbeidsforholdene og miljøforurensingen ved Miteni, er helt uakseptable og svært alvorlige. Til tross for at den miljø- og helseskapelige fluoren (PFOA) ikke inngår i skismøring og at Swix var en liten kunde med ca 0,5 prosent av fluorproduksjonen ved Miteni, tar vi informasjonen om miljø og arbeidsforholdene ved fabrikken på største alvor. Miteni var avtalemessig forpliktet til å informere Swix om mulig miljø- og helseskade, men gjorde aldri det. Dette er ikke den type leverandører vi skal ha.

Dagbladet har bemerket på e-post at det er bevist at PFOA har forekommet i skismøring, selv om ren PFOA ikke ble tilsatt som ingrediens.

PEKER PÅ TELENOR: BI-professor Caroline Dale Ditlev-SImonsen peker på Telenor-skandalen i Bangladesh - som skjedde før Swix fikk informasjon fra Italia. Foto: Marte Garman
PEKER PÅ TELENOR: BI-professor Caroline Dale Ditlev-SImonsen peker på Telenor-skandalen i Bangladesh - som skjedde før Swix fikk informasjon fra Italia. Foto: Marte Garman Vis mer

Telenor-skandale

- Rent juridisk er det akkurat nå ikke noen plikt til å sjekke underleverandørene, sier professor ved Institutt for rettsvitenskap og styring ved BI, Caroline Dale Ditlev-Simonsen, som satt sammen med Jon Vea i Etikkinformasjonsutvalget.

Hun legger til:

- Men normen i samfunnet er at man er litt mer opptatt av leverandørkjeden, for ingen har lyst til å drive et sted eller på en måte der man skader mennesker eller miljø. Bedrifter er blitt mye mer bevisste samfunnsansvaret sitt nå, fordi det også er en økonomisk risiko forbundet med det.

SKAL STOPPE FLUORJUKSERNE: Forsker Martin Schlabach forteller. Video: Bjørn Langsem Vis mer

Både Vea og Ditlev-Simonsen trekker en parallell til skandalen Telenor sto oppi i Bangladesh - før Swix fikk rapporten fra Miteni. Telenor bekreftet til slutt ni dødsfall hos sine underleverandører i Bangladesh i løpet av ett år, i tillegg til at to personer ble påkjørt og drept av biler fra Telenor-selskap.

- Det var første gang dette med ansvar for leverandørkjeden var oppe, og fikk store konsekvenser, sier Vea.

Ditlev-Simonsen sier det er bra at slike saker kommer fram i lyset.

- Hvis man vrir litt på det, så er det egentlig bra for samfunnet totalt sett, og andre enn bedriften det gjelder, at sånne «skandaler» dukker opp. Da går alle de andre bedriftene som regel gjennom sine leverandørkjeder for å sikre seg at det samme ikke kan skje dem. Og det er jo positivt, sier Ditlev-Simonsen.

Dagbladet har også søkt Swix - uten hell.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer