Pengene sendte Rosenborg til finalen, ikke kvaliteten

Ressurser og størrelsen på klubbene avgjorde semifinalen mellom Rosenborg og Stabæk. Derfor tapte det beste laget.

• Rosenborg - Stabæk 3-2 e.e.o. (2-2 etter full tid)

DET GODE FASTE Rosenborg-laget, det laget Kåre Ingebrigtsen har utviklet med kjente relasjoner og samhandling, men som han av forskjellige årsaker ikke kunne stille med i Molde på søndag, skulle sende Norges beste fotballag til Ullevaal. Det eneste det laget maktet var med nød, neppe og et billig straffespark å ta Rosenborg til ekstraomganger. Men nødvendige og kloke spillerbytter er et viktig verktøy i bransjen.

I hvert fall når du har bredde med høy kvalitet.

Og spesielt når du vet hvordan du disponerer dem.

MIKE JENSEN HAR vært Rosenborgs kanskje beste og helt sikkert viktigste spillere denne sesongen. I denne kampen gjorde han seg etter hvert overflødig. For selv om pasningen til 1- 0 var fra den samme skuffen som har gjort dansken til en potensiell eksportvare når vi skriver januar, så gikk han fra god til ganske middels mot Stabæk.

Inntil han rett og slett ble et problem.

FOR MIKE JENSEN krevde for mye i denne kampen. Av seg selv og et lag som ikke hadde rytmen og orken. Han ville mer enn han evnet. Akkurat som resten av RBK. Og slik ble kroppsspråket hans etter hvert en belastning for lagets mange spillemessige problemer mot et modig Stabæk.

Og derfor måtte han ut.

ANDERS KONRADSEN Yann-Erik de Lanlay og Matthías Vilhjálmsson snudde kampen for et RBK i trøbbel. De to siste vant den også (3-2). Og da spiller det ingen rolle at Rosenborg virker mer slitne enn godt er selv om kampprogrammet er tøft. Bufferen på åtte poeng i Tippeligaen, cupfinalen og gruppespillet i Europa League betyr at sesongen 2015 allerede er en suksess å høste erfaringer og lære av.

BOB BRADLEYS TAKTISKE mot og vilje til å gjennomføre risikofylte kampplaner selv på de vanskeligste bortearenaer har imponert oss i snart to år. Det er nemlig stort sett bare en måte å gjøre det på for Stabæks trener. Og det er hans måte. Hvilket i grove trekk handler om å ta spillet til motstanderen.

For å gi dem trøbbel.

I DENNE SEMIFINALEN prøvde han igjen på det som tilintetgjorde Rosenborg den første halvtimen på Nadderud i mai og det som ga Norges beste lag alvorlig trøbbel før pause i møte to på Lerkendal for halvannen uke siden. Bob Bradley valgte som vanlig å stå høyt mot Rosenborg. Og hadde han hatt Rosenborgs benk er jeg ikke sikker på at hvitt og svart hadde slått blått denne kvelden på Lerkendal.

Men det har han ikke.

ROSENBORG STYRER TRYGT mot seriegull fordi lagets offensive kvaliteter er formidable når alt klikker samtidig. Av den grunn, samtidig som Bob Bradleys vilje til å stå høyt selvfølgelig åpner døra store bakrom og defensive drypp, skal de til Ullevaal også. For selv om alt bakrommet Stabæk ga dem ble misbrukt gjennom mange dårlige valg og enda dårligere presisjon, så var det første angrepet formidabelt.

Og da ble det selvfølgelig 1-0.

MIKE JENSEN RETT i bakrom til Pål André Helland, to sprett og en følsom lobb over Stabæk-keeper Sayouba. Slik utføres kontringer etter boka. Slik scorer også gode fotballag på en dårlig dag. Og slik vinner de til slutt også fotballkamper som den spillemessige rettferdigheten - den som veldig ofte er fraværende og som vi like ofte kaller marginer - helst hadde sett at de hadde tapt.

Fordi det andre laget er bedre.

I nesten alt.

MEN STABÆK ER også minst. Og det felte dem. De hadde ingen reservetank da de trengte påfyll. Så det var ikke kvalitetene som var viktigst i denne kampen.

Det var størrelsen.

 HOLDT BARE NESTEN:  For Bob Bradleys mannskap. Foto: NTB Scanpix
HOLDT BARE NESTEN: For Bob Bradleys mannskap. Foto: NTB Scanpix Vis mer