Per er folkets mann

Og da blir han nok Åges også. Esten O. Sæther kommenterer.

ÅGE HAREIDE har en fin evne til å finne tonen med folk flest. Det var derfor han for fem år siden ble klappet inn som landslagssjefen som liksom skulle ta kverken på Drillo-epoken, og det er slik han greit fikk jobbe videre selv etter to kvaliker uten full suksess.

Norsk landslagsfotball er uansett ikke vant til å nå helt fram, fotballfolket husker og forstår sånn passe og Åge i sitt vanlige gode humør prater rundt med hvem som helst.

Dessuten er han en god fotballtrener.


MEN
gode trenere kan også ha dårlige og glemsomme dager. Det må Åge ha hatt i sitt første uttak i forrige uke da Per Ciljan Skjelbred var uaktuell for troppen til lørdagens VM-kvalkamp mot Island.

Selv begrunnelsen haltet. Skjelbred ble visstnok droppet på grunn av en svak kamp på U-landslaget mot Sveits. Amerikansk uttakning; altså, som om det har noe som helst å gjøre med jobben med å bygge et lag som kan utvikle seg nok i løpet av det kommende året til å spille Norge til VM i 2010.

Går du gjennom Hareides landslagshistorie har han jo stått for det motsatte uttakningssystemet. Det er ikke prestasjonen der og da som har bestemt hvilke spillere som får være med. Han har testet og brukt folk nok både fra inn -og utland, men først og fremst har han hatt holdt en faderlig hånd over en kjerne utvalgte som Martin Andresen, John Carew, John Arne Riise, Steffen Iversen og Morten Gamst Pedersen.


DET
har vært en riktig tenkning. Ikke minst fordi Hareide med sine ganske hyppige stilskifter har vært avhengig av en spillergruppe han kan kommunisere godt med.

Slik har det også vært lettere å jatte med den store fotballpraten; det å ta inn formspillerne fra Tippeligaen som folk vil se. Hareide har gjort det hele veien og sitter foreløpig igjen med Fredrik Strømstad, den hardtjobbende indreløperen som kom allerede med Start-jubelen i 2 005, men som først nå kan ta det ekstra internasjonale steget via fransk 1.divisjon.

CILJAN-GLEMSK? Gode trenere kan også ha dårlige og glemsomme dager. Det må Åge ha hatt i sitt første uttak i forrige uke da Per Ciljan Skjelbred var uaktuell for troppen til lørdagens VM-kvalkamp mot Island, skriver Esten O. Sæther. Foto: STIAN LYSBERG SOLUM/SCANPIX
CILJAN-GLEMSK? Gode trenere kan også ha dårlige og glemsomme dager. Det må Åge ha hatt i sitt første uttak i forrige uke da Per Ciljan Skjelbred var uaktuell for troppen til lørdagens VM-kvalkamp mot Island, skriver Esten O. Sæther. Foto: STIAN LYSBERG SOLUM/SCANPIX Vis mer


HVORDAN
en så lydhør trener som Åge Hareide likevel glemte å pynte landslagstroppen sin med Per Ciljan Skjelbred, forblir en gåte. Det burde vært plass til den unge trønderen i troppen bare på grunn av landslagets funksjon som drømmeslottet; det stedet der ethvert fotballeventyr skal få sin lykkelige slutt.

Der det rent PR-messig er mulig å starte en VM-kvalik uten årets Tippeliga-funn som Tarik Elyounoussi eller Vadim Demidov, virker en landslagstropp uten Skjelbred som en ren glipp.

En landslagssjef med et øyeblikkelig behov for å signalisere fornyelse, kan ikke overse den spilleren som i flere sesonger har representert selve endringen i norsk fotball.


SÆRLIG
fordi dette spillervalget selvsagt er noe helt annet enn å jåle seg til. Nøkkelen for å løfte norsk landslagsfotball steget videre, ligger nettopp i de ferdighetene Per Ciljan Skjelbred tilbyr.

Norge har et bra fotballandslag som de siste årene har oppnådd brukbare resultater gjennom fysikk, naturlig solid organisering og John Carew.

Under Åge Hareide har vi falt litt på den internasjonale rankingen i forhold til Drillo/Semb-epoken fordi Hareide ikke har videreført storhetstidas taktiske fornyelse og fordi spillerutvalget har vært begrenset.

Desto viktigere er det å få grep om den underliggende trenden i norsk toppfotball; det at de yngre spillerne gjennomgående utvikler en raskere og mer effektiv ballbehandling.


PER CILJAN SKJELBRED
er frontfiguren for denne generasjonen. Han er kvikk nok til å utfordre de fleste på de største internasjonale arenaene. For mindre enn et år siden reiste hjemmepublikummet på gamle erverdige Mestalla Stadion i Valencia seg og trampeklappet ham og RBK av banen etter en oppvisning i rask, offensiv fotball.

Per er folkets mann

Det var noe slikt Åge Hareide kanskje drømte om den gang han selv ble drosjesjåførene og folkets mann som ny offensiv landslagssjef. Da pratet han publikum rundt med den ballbesittende stilen som skulle begeistre oss alle. Det ble ikke slik da kvalikhverdag senket seg over Nye Norge. Mye fordi Hareide først og fremst er en slu og dyktig taktiker, men også fordi de individuelle ferdighetene har manglet i midtbaneleddet. Der har hverken beina eller ballen gått fort nok til å basere spillet på lange, vanskelige pasningssekvenser.


DET
blir det ikke heller ved å velge Skjelbred, men han gir muligheten til et hurtigere balltempo over større flater. Det er svært mye godt å si om Fredrik Winsnes som RBK-gutten konkurrerer om plassen med, men samtidig er vrient å se at en 32-åring som vurderer å legge opp i løpet av VM-kvaliken, fornyer norsk landslagsfotball.

For akkurat så ambisiøst må målet være. Bare klar framgang er bra nok for å splitte Nederland og Skottland øverst i kvalikgruppa vår, og da må Hareide ta sjansen på å lete der det individuelle potensialet er aller størst.

Og om han tilfeldigvis glemte det forleden:

** Denne gangen blir spillervalget til og med klappet fram.