Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

De profesjonelle skismørerne forteller om helsetrøbbelet:

Perry har smurt gullskiene til Bjørgen og Northug. Hver kveld sliter han med pusten

En tredel av de profesjonelle skismørerne i Norge fra 1987 til 2011 sier til Dagbladet at de har opplevd helseplager som følge av jobben. Mesterskapsgullene har satt spor.

EN JOBB SOM TOK PÅ: En tredel av Norges landslagssmørere fra 1987 til 2011 har hatt helseplager som kan relateres til jobben de har gjort. Fotomontasje: Alexander Prestmo
EN JOBB SOM TOK PÅ: En tredel av Norges landslagssmørere fra 1987 til 2011 har hatt helseplager som kan relateres til jobben de har gjort. Fotomontasje: Alexander Prestmo Vis mer

Mesterskapsgullene har satt spor, også i helsa til dem som preparerte skiene. Det viser en ringerunde Dagbladet har tatt til alle norske landslagssmørere i langrenn mellom 1987 til 2011. Blant dem er Perry Olsson (63), smøreren til gullgrossistene Bjørgen og Northug.

Olsson er kanskje den viktigste svensken norsk langrenn har hatt. Gjennom en årrekke har han sørget for at Petter Northug og Marit Bjørgen har hatt gullski når de har stilt til start i VM og OL. Med fasit i hånd kan man trygt si at Perry har vært helt gull.

Men overfor Dagbladet bekrefter han at gullene ikke har kommet helt uten konsekvenser.

- Jeg har nok pustet inn så mye slike saker at jeg nå har fått konstatert astma. Det er nok også en kombinasjon av at jeg har blitt eldre, men arbeidsmiljøet jeg har stått i og det jeg har jobbet med kan nok ha hjulpet til og påvirket det, sier Olsson til Dagbladet.

- Hvor mye har dere smørere snakket om farer ved fluorsmøringen?

- Tidligere diskuterte vi det ikke, vi tenkte ikke at det var farlig. Nå er det mer oppmerksomhet, det gjør at man tenker på hva man har fått i seg. Tidligere tenkte jeg ikke mye på det, vi forsøkte å beskytte oss så godt vi kunne – med masker og så videre, men vi kjente jo innimellom at det ble for mye. Det ble mye bedre da trailerne kom. Vi har nok passert den verste perioden – det er bedre arbeidsforhold for dem som er yngre nå. Jeg merker selv spesielt luftveisproblemer når jeg skal sove, sier Olsson.

En tredel får problemer

Og Olsson er ikke alene om å ha opplevd helseplager i forbindelse med skismøring. I en undersøkelse gjennomført av det statlige svenske forskningsinstituttet Research Institute of Sweden (RISE) i Stockholm i 2019, opplyser 16 prosent av et bredt sammensatt utvalg mennesker i skimiljøet at de har hatt eller har helseplager.

I dette utvalget er det også mange som ikke smører ski til daglig.

34 prosent av de spurte oppgir at de kjenner eller vet om noen som har opplevd helseplager.

Dagbladet har kartlagt og forsøkt å kontakte samtlige norske landslagssmørere mellom 1987 og 2011. Totalt har 36 personer hatt minst én hel sesong i den norske smørebua i denne perioden.

En tredel av landslagssmørerne forteller Dagbladet om forskjellige typer helseplager de har opplevd i forbindelse med jobben som skismører.

Det går på alt fra Steinar Tormodsgards tidligere omtalte KOLS, via hyppige fluorsjokk med feber, oppkast og synsforstyrrelser, til forskjellige typer lungeplager og forverring av astma.

Kom seg nesten ikke hjem

Felles for alle smørerne i denne perioden, er at de har hatt begrenset tilgang til beskyttelsesutstyr, liten kunnskap om farene ved skismøring, og dermed også i perioder vært lite påpasselige med bruken av for eksempel masker.

Mørketallene for helseplager kan være store.

LEGEN: Bård Freberg, mangeårig landslagslege for skiskytterne, har tatt blodprøvene til Dagbladets undersøkelse av amatør-skismørere. Video: Bjørn Langsem og Christian Roth Christensen Vis mer

- I perioder var vi lite flinke til å bruke masker, og jeg var nok en av dem som var minst flink, sier den tidligere landslagssmøreren, Stian Grønås (43) til Dagbladet.

Grønås, som var landslagssmører mellom 2003 og 2009, har hatt fluorsjokk ved et par, tre anledninger, og beskriver det som en skikkelig ekkel erfaring.

I EN SALIG BLANDING: Stian Grønås, i midten til høyre, var glidsjef for det norske landslaget i mange år. Her fra den norske smørebua under Tour de Ski i Val di Fiemme i 2007, tre år før landslaget fikk smørebuss. Du skal lete godt om du finner en beskyttelsesmaske på bildet. Foto: Erik Berglund/Dagbladet
I EN SALIG BLANDING: Stian Grønås, i midten til høyre, var glidsjef for det norske landslaget i mange år. Her fra den norske smørebua under Tour de Ski i Val di Fiemme i 2007, tre år før landslaget fikk smørebuss. Du skal lete godt om du finner en beskyttelsesmaske på bildet. Foto: Erik Berglund/Dagbladet Vis mer

- Du får feber, skjelvinger, er fysisk uvel og rett og slett skikkelig dårlig. Jeg husker blant annet etter Holmenkollen et år, da måtte jeg ta flere pauser på kjøreturen hjem derfra. Jeg klarte nesten ikke å komme meg hjem.

Grønås jobber nå for den norske skiprodusenten Madshus, men var blant annet med i kartleggingen av fluornivåene i blodet hos norske skismørere tidlig på 2000-tallet, i regi av landslagslegen i skiskyting, Bård Freberg.

- Jeg vet ikke hva slags stoffer det var de målte i blodet, men jeg hadde verdier som var flere hundre ganger høyere enn det som er normalt, forteller Grønås.

I åra etter smørekarrieren er han fulgt opp medisinsk i Madshus.

La alt av pulver

Grønås var glidansvarlig for det norske landslaget i perioden før de ventilerte smørebussene ble innført i 2009. Stort sett gjorde han smørejobben uten maske eller annet beskyttelsesutstyr. Grønås er tungpustet i dag.

- Ja, det er jo litt astmatisk nesten, men jeg kan ikke si om det skyldes pulver eller lite trening. Jeg er jo en av dem som ikke har vært flink til å ta vare på meg selv, verken på den ene eller andre måten, sier han.

Grønås var den som la alt pulveret på skiene til de norske landslagsløperne i perioden han var glidsjef.

- Jeg la mellom femti og seksti par ski med pulver på en kveld. Jeg hadde ansvaret for gliden, så jeg la alt. Normale folk gjør jo ikke det, om man smører et par, tre ski før Birken, så eksponeres man jo ikke for så mye som profesjonelle smørere gjør, sier han.

- Men jeg nekter å tro at kreft er en direkte konsekvens av skismøring. Da hadde det vært mange landslagssmørere som hadde dødd av kreft de siste tjue åra.

- Men tenker du på at du har utsatt deg for noe som kan være skadelig for deg i framtida?

- Ja. jeg tenker på det, jeg skal innrømme det. Så må jeg opp i ringa og gjøre min del av jobben for å forebygge det, begynne å trene og å holde meg i form. Men tanken slår meg at dette ikke var bra, og jeg tenker på hva som kan skje om ti, tjue år. Jeg er ikke i tvil om at det vi holdt på med ikke var bra, men vi visste ikke bedre.

Mange fikk fluorsjokk

Også den gamle OL- og VM-vinneren Terje Langli (54) ble også smører etter endt karriere i sporet.

Langli ble en del av smøreteamet til det norske landslaget i 1996, og overtok jobben som smøresjef i OL-sesongen 2005/06.

Langli hevder han aldri opplevde fluorsjokk hos noen av smørerne han hadde ansvaret for, men sier det var relativt mange av smørerne på den tida som opplevde det.

Derimot gikk arbeidsforholdene i smørebodene hardt ut over astmatikerne, forteller han. Det merket Langli selv også.

I TORINO-OL 2006: Terje Langli, daværende smøresjef, foran den norske smørebua i Italia. Foto: Arnt E. Folvik/Dagbladet
I TORINO-OL 2006: Terje Langli, daværende smøresjef, foran den norske smørebua i Italia. Foto: Arnt E. Folvik/Dagbladet Vis mer

- Det var litt prat om helsefarene i miljøet på tidlig 2000-tallet, og det var derfor vi begynte med masker også. Det var svevestøvet fra rotorbørstene som var det største hverdagslige problemet, men ren innsmelting av fluorprodukter merket jeg godt i luftveiene selv, sier Langli til Dagbladet.

Ville vært helseløs

Reidar Røiseland (54) var landslagssmører i 13 år, men jobbet bare i fem, seks måneder hver sesong.

Røiseland smurte for langrennslandslaget fra 2002 til 2010, og for skiskytterne til og med OL i Sotsji i 2014.

Han minnes med gru på hvordan arbeidsforholdene var.

- Det er jo helt vilt når du tenker tilbake på det. Vi sto i containere og trange kjellere uten noe særlig utlufting. Du kunne skjære i lufta enkelte steder. Du merka det jo godt.

Røiseland var med i den siste kartleggingen av smørere som skiskytterlegen Freberg gjennomførte.

- Jeg kom veldig dårlig ut av den testen. Det var pustetesten som var problemet, jeg vet ikke hvordan de andre målingene var, men jeg ble oppringt av Freberg som ba meg om å oppsøke legen min for videre oppfølging. Da tok jeg den samme testen hos fastlegen min, og resultatet ble det samme. Lungene mine klarte ikke å holde på lufta, det selv liksom ut, og selv om jeg aldri har hatt noen problemer med det, er jeg overbevist om at dette er på grunn av smøringa.

Røiseland tok en ny prøve for et par år siden, og da var det blitt mye bedre.

- Jeg fikk aldri noe svar på hva dette var, men det er jo litt rart at det ble bedre etter et par år uten smøring. Og du kan si hva du vil om smøretrailerne, men de blir aldri helt rene de heller. Hadde jeg holdt på med dette tolv måneder i året, ville jeg vel vært helseløs.

- Hva tenkte du da Freberg ringte og fortalte om de dårlige resultatene?

- Jeg har jo aldri merka noe, jeg har alltid vært en av dem som har vært i best form av smørerne. Vi gikk jo veldig mye på ski og var mye i bevegelse. Det kom helt ut av det blå, dette.

PÅ VEI TIL SKITEST: Reidar Røiseland (til venstre) på vei ut i løypene under Tour de Ski i Asiago for å teste ski. Røiseland reagerer på manglende medisinsk oppfølging fra Skiforbundet. Foto: Erik Berglund / Dagbladet
PÅ VEI TIL SKITEST: Reidar Røiseland (til venstre) på vei ut i løypene under Tour de Ski i Asiago for å teste ski. Røiseland reagerer på manglende medisinsk oppfølging fra Skiforbundet. Foto: Erik Berglund / Dagbladet Vis mer

Ingen bedriftshelsetjeneste

Røiseland sluttet som landslagssmører etter 13 år i bua. Da var han lei. Han forteller at han var ganske flink til å bruke maske gjennom karrieren, spesielt da han la og børstet pulver. Den medisinske oppfølgingen han har fått etter de dårlige testresultatene i Frebergs doktorgradsarbeid, har vært gjennom en annen arbeidsgiver enn Skiforbundet.

- Jeg syns det er rart at det ikke er mer regulert gjennom arbeidsmiljøloven.

- Har Skiforbundet spurt deg om hvordan det går med deg?

- Nei.

- Er det litt rart?

- Ja, det er jo det. De har jo en bedriftshelsetjeneste i andre bedrifter, men det er det ikke i Skiforbundet. Vi som jobber med dette burde i hvert fall ha det.

Får oppfølging av landslagslegene

Tidligere smøresjef Knut Nystad var ansvarlig for Røiseland og de andre smørerne fra 2006. Under Nystad kom også smørebussene, først og fremst som et HMS-tiltak.

- Når det gjelder bedriftshelsetjeneste så har vi ikke hatt dette i tradisjonell forstand. Som smørere var vi på reise hele tiden. Vårt nærmeste bedriftshelsetjenesteteam var helseteamet som var med oss ute på reise. De var alltid på tilbudssiden i forhold til de utfordringer som vi måtte oppleve. I mange tilfeller vil jeg si at landslagslege erstattet fastlege, skriver Nystad i en e-post til Dagbladet.

Det var i Nystads periode som smøresjef kartleggingen av smørernes fluornivåer i blodet startet, men Nystad innrømmer at det ikke ble helt som han hadde sett for seg.

- Når det gjelder helsesjekk relatert til fluoreksponering forsøkte jeg hvert år å få dette inn i faste rammer. Mitt ønske var at noen med medisinsk kompetanse skulle utvikle en basissjekk, for eksempel røntgen, pustetest og blodprøve hvert år, for å kunne se utvikling over tid. Dette lykkes jeg bare sporadisk med. Noen år var det bra, noen år ikke. Dette ble forsøkt etablert etter publisering av STAMIs rapport om miljøet i smørebuene. Jeg mente da, og tror fortsatt, at det ville vært fornuftig å få satt dette i et kontinuerlig årlig system. Skal man skape en trygg og sikker arbeidsplass er det godt å kunne ha en historikk på helse, og da spesifikt relatert til potensielle farlige eksponeringer, skriver Nystad.

Praksisen med å la landslagslegene følge opp smørerne, er videreført av dagens smøresjef, Stein Olav Snesrud.

- Smøreteamet får tilbud om oppfølging av bedriftshelsetjeneste annethvert år. Fordi vi er mye på reise, har det vært praktisk for smørere å bli fulgt opp av NSF langrenns helseteam. Helseteamet har også snakket med eksternt helsepersonell dersom dette har vært nødvendig. Vi har derfor fått kontinuerlig oppfølging og hjelp de gangene det har vært noe, skriver Snesrud til Dagbladet.

Testet oppmalt teflon

Bedriftshelsetjeneste var et fremmedord da Odd Birger Skildheim (71) var landslagssjef og smører for Norge på 1980- og 90-tallet.

Skildheim var landslagssjef for Norge mellom 1985 og 1987, men flyttet seg til Frankrike da fluorrevolusjonen skyllet inn over skisirkuset. I dag er 71 år gamle Skildheim svært plaget av hjerteflimmer og dårlig lungekapasitet etter mange år med testing av de første fluorpreparatene.

- Ansvaret er utelukkende mitt. Det var helt frivillig å gå uten maske, sier Odd Birger Skildheim til Dagbladet.

Som fransk landslagssjef fikk han testprodukter fra alle de store smøringsprodusentene i ei tid da alle jaktet det ultimate glidproduktet.

- BURDE VISST BEDRE: Amatørsmører Ole Jørgen Pettersen sier han burde tenkt på helsa tidligere - men retter også fingeren mot Skiforbundet og Olympiatoppen. Video: Christian Roth Christensen Vis mer

Det var i smørebua den virkelige konkurransen var, sier Skildheim.

- Vi visste overhodet ikke hva som var i det vi testet. I ettertid har jeg fått vite at vi blant annet testet masse oppmalt teflon, men det var ikke snakk om å få vite hva det var. Vi brukte bare ting som ikke var i salg, og spurte vi for mye om innholdet, risikerte vi å ikke få noe fra produsentene, forteller Skildheim i dag.

Det første Cera-møtet

Likevel var det som norsk landslagssjef han kom borti fluorpulver for første gang. I den italienske fjell-landsbyen Castelrotto, ikke langt unna langrennsparadiset Seiser Alm, slumpet Skildheim til å være samme sted som det svenske landslaget da smøreguruen fra Swix, Leif Torgersen Axell, kom til hotellet.

- Torgersen skulle gi Cera til svenskene, forteller Skildheim.

Cera F var Swix-produktet som til slutt vant kampen om gliden i skisirkuset, og som samtidig sendte den norske smøringsprodusenten til topps i markedet. Da Skildheim nærmest snublet over det i Castelrotto, var det bare italienerne som var kjent med fluorpulveret.

Pluss et par nøkkelpersoner i Swix.

Nå avdøde Torgersen Axell var glasiolog og laboratoriesjef i Swix. Han visste alt om hvordan fluorpulveret skulle legges på skiene. Beskyttelsesutstyr var ikke tema, alt rundt Cera og nye smøreprodukter var kremmet med hemmeligheter.

VETERANEN: Odd Birger Skildheim, nærmest kamera, var landslagstrener for både langrennsløperne og skiskytterne. Smøre-eksperimenteringen i fluorens barndom har skadet ham for livet. Foto: Odd R. Andersen/Dagbladet
VETERANEN: Odd Birger Skildheim, nærmest kamera, var landslagstrener for både langrennsløperne og skiskytterne. Smøre-eksperimenteringen i fluorens barndom har skadet ham for livet. Foto: Odd R. Andersen/Dagbladet Vis mer

Dørene til rommene der fluorpulveret ble brent inn i skiene var lukket, låst og helt uten ventilasjon.

- Det var så tett av støv og damp der vi sto at jeg ikke så kompisen min i andre enden av gangen. Jeg var en kjempeslurv og brukte ikke noe beskyttelsesutstyr. Vi ga helt faen. Du kan trygt si at vi fikk i oss våre doser av dette, minnes Skildheim.

Skildheim holdt på som fransk landslagssjef i fem år før han vendte nesa tilbake til Norge og jobben som sjef for skiskytterne.

Trodde han hadde blodkreft

Etter OL på Lillehammer skjønte han at noe var riv ruskende galt med helsa.

- Vi var i Canada på World Cup, og jeg ville veldig gjerne gå løypene i Calgary, som ble brukt i OL i 1988. Da jeg var uti der, så skjønte jeg at jeg enten var i dårlig form, eller at noe annet var galt, forteller han.

På det tidspunktet hadde Skildheim blitt tilbudt jobben som nordisk sjef i Frankrike. Han takket nei. Annullerte kontrakten med det franske skiforbundet, og gikk tilbake til jobben i Forsvaret.

- Helsa gikk feil vei. Jeg prøvde å skjule det mest mulig, la inn pauser for meg selv når jeg var ute og gikk på ski eller var på øvelser. Det var ikke før legen min insisterte på at jeg skulle ta en blodprøve at jeg fant ut av det. Legen min mente det var mest sannsynlig at jeg hadde blodkreft, sier Skildheim.

Legen tok feil, men hjerteflimmeret Skildheim fikk påvist var dramatisk nok. I dag, 71 år gammel, må han ta det veldig med ro hver gang han beveger seg. Han går sakte og har veldig dårlig lungekapasitet.

Hjertet har vært nede i 14 slag i minuttet. Normal hvilepuls ligger mellom 60 og 80 slag i minuttet.

- Hjerteflimmeret mitt er veldig markant. Det er noe av det verste legen min har sett, sier Skildheim, som selv mener at det utelukkende kommer av jobben som skismører for de norske og franske landslagene.

Måtte ut og spy

Men ansvaret for elendigheten er utelukkende hans eget, mener han.

- Ble du advart om helsefarene på noe tidspunkt?

- Nei, og vi spurte aldri heller. Jeg er i live, og jeg har det bra. Jeg angrer ikke på noe.

Det Skildheim derimot er opptatt av, er hvordan forholdene legges til rette for dem som skal smøre i dag. Én ting er heltidssmørerne på toppnivå, noe annet er det for pappasmørerne som henvises til smøretelt og dårlig ventilerte rom på nivåene under.

Spesielt en episode fra et Norgescuprenn på Østlandet for bare få år siden satte et støkk i ham. Skildheim ønsker ikke å fortelle hvor eller hvilket år opplevelsen stammer fra, da han ikke vil henge ut noen som gjør sitt beste i frivillig arbeid.

På det aktuelle rennet sto klubb- og pappasmørere tett i tett i et smøretelt med elendig luftkvalitet. Mange sto som vanlig med dårlige eller ingen masker.

- Selv måtte jeg ut av teltet og spy flere ganger, og det så jeg at flere andre måtte også. Det er for dårlig etter 2011.

Ga seg på grunn av helsefaren

Tom Steinar Røsåsen var landslagssmører under Lillehammer-OL og åra før. Til tross for en enorm suksess, lukket Røsåsen smørekofferten sin i 1995.

- Jeg gikk og kjente på at dette ikke var bra. Det var utelukkende på grunn av helsesituasjonen at jeg ga meg som smører etter tre år. Det var en spennende og fin jobb, men totalen, med alle kjemikaliene og lange dager, gjorde at jeg ikke ville fortsette, sier han til Dagbladet.

Røsåsen forteller om mugne kjellere og støvete parkeringshus når han tenker tilbake på forholdene han jobbet under.

- Vi var klar over farene, ubehaget, men vi hadde ingen kunnskap om dette. Vi merka at vi ble uvel, og dette var forskjellig fra person til person, så vi var tidlig ute med maske. Jeg har brukt veldig mye maske, men jeg er ikke sikker på om fluoren er det verste heller. Parafindampen og alt støvet som kommer fra gliderne er nok enda verre, sier han.

- Det er åpenbart en fryktelig usunn jobb, og man kan ikke beskytte seg mot alt, uansett remedier.

I dag føler han seg frisk og rask, og har ingen dokumenterte plager som følge av åra som landslagssmører. Underveis merket han likevel at kroppen reagerte.

- Det er vanskelig å si at det var smøringa, men vi var jo gamle skiløpere alle sammen som smurte og vi likte å holde oss i bevegelse. Vi gikk inn i sesongen i god form, og kom ut i andre enden i en helt annen forfatning. Om det var kjemikaliene som gjorde det, skal ikke jeg si.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media