DET STØRSTE VM-ØYEBLIKKET:  Tårer og gull etter 5-mila. FOTO: Terje Pedersen / NTB scanpix.
DET STØRSTE VM-ØYEBLIKKET: Tårer og gull etter 5-mila. FOTO: Terje Pedersen / NTB scanpix.Vis mer

Petter gråt først og sist

Lett å la seg rive med i godt selskap.

SKI-VM 2015 ble rammet inn av Petter Northugs tårer. Det som skulle være det ultimate rølpemesterskapet i det ellers variable spekteret av svensknorske vitser, ble ramme alvor:

•• Slik som enkelte møter med oss selv der vi mister kontroll over den tøffeste maska.

Petter har aldri hørt til de aller røffeste; til det har spiten som regel kommet med et forsonende glis i munnviken. Likevel ble det sterkt å se ham gråte både på første og siste VM-dag fra seierspallen.

I DAG så jeg de tårene fra sofakroken sammen med Johan Kaggestad. Vi snakket litt om Petters lange vei tilbake til det fysiske nivået som gjør det mulig å vinne VM-gull på langrennssportens kongedistanse. Underveis kom vi innpå det forfallet som snek seg inn i Petters treningshverdag i tida mellom det eventyrlige mesterskapet i Oslo 2011 og fjorårets Sotsji-OL:

- Det er lett å la seg rive med i dårlig selskap, sa Johan med fare for å få e-mail boksen sin blokkert av protester fra hele det nasjonale pokermiljøet.

Det får så være. I dag er det uansett lettere å se hvor mye kraft det ligger i et godt selskap.

FOR Petter hadde ikke nådd dette nivået uten en gjeng med gode venner og hjelpere etter fyllekjøringen sist vår. Forleden fortalte kompisen Hallgeir Martin Lundemo om den stille, rare stemningen da de dro i gang de første treningsturene etter den søndagsnatta og om alt slitet på de surklete myrene rundt Meråker.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Så kom ordene og fleipen tilbake etter som det stadig ble mer og mer hverdag, men konsentrasjonen forble den samme. I uke etter uke, måned etter måned formet trener Stig Rune Kveen og mest av alt Petter selv, den løperen som mot alle odds likevel klarte å følge tetgruppa gjennom fem mil i snøkavet:

- Jeg hadde aldri trodd han skulle ha en sjanse i et sånt skumparty, sa manager Are Sørum Langås.

Til vanlig er Langås den som snakker minst mulig om sport; han skal passe butikken. Men det fikk da være grenser for hva arbeidsgiveren hans kunne utrette med ski på beina.

ETTERPÅ vet vi at det ikke er det.

De spørsmålstegnene vi satt ved Petters fysiske potensiale til å henge på de beste, viste seg å være lite verdt. Det var ikke på grunn av snøværet som bremset gjennomsnittsfarta. På Petters store dag passer det dårlig å snakke ned det som virkelig skjedde:

•• 5-mila i Falun var ingen arrangørskandale. Den var en oppvisning i klokskap og vilje signert verdens beste langrennsløper.

Petters evne til å lese løpsutvikling er forlengst legendarisk. Likevel blir vi stadig like overrasket. Det skulle ikke vært mulig å gli inn så mange meter mot stadion. og det var egentlig ikke plass på oppløpet mellom Maxim Vylegzjanin og Lukas Bauer. Han klarte det uansett.

Akkurat som han bare på viljen klarte å løpe opp den siste mota rundt det ensomme bjørketreet selv med snø helt opp til knes.

HVA vil han så videre? Ta et års pause fra verdenscupen for å vinne sitt første langløp? Fortsette som sportens frontfigur helt til VM på hjemmebane i Trondheim 2021?

Det får være akkurat det samme. Noen opplevelser er sterke nok til å stå der for seg selv.

Som Petter Nortug i Falun-VM 2015; vakkert rammet inn av TV-bildene av en enestående skiløper som gråter.