FULL SEIER:  De gigantiske triumfene i Falun forandrer det meste for Petter Northug. Også for sjansene hans til å gå på landslaget som privatløper. FOTO: Hans Arne Vedlog.
FULL SEIER: De gigantiske triumfene i Falun forandrer det meste for Petter Northug. Også for sjansene hans til å gå på landslaget som privatløper. FOTO: Hans Arne Vedlog.Vis mer

Petter vinner her også

Til slutt gir Skistyret spesialbehandling til en helt spesiell løper.

I KVELD kommer muligens et lenge varslet resultat i striden mellom Coop og Norges Skiforbund:

•• Petter Northug får det som han vil.

Det kan selvsagt være irriterende nok for de som av prinsipp ikke liker at enkeltutøvere kan trumfe fellesskap, eller mener at privatløperen Petter for lengst har fått nok. Det viktigste i en slik ren økonomisk sak er likevel at den norske skiidretten får det som den selv ønsker.

Om skimiljøet bare hadde klart å bli enige om det.

DER er skifolket foreløpig ikke. Først blokkerte noen løsningen med Petter-sponsor Coop som ny ekstrasponsor til Skiforbundet. Så fikk alpinfraksjonen i skistyret flertall for å stå på vedtaket fra sist vår. Det er et vedtak som i sin form var ment å stoppe nettopp Petter Northugs videre samarbeid med Coop.

For å gjøre plass til privatløper Petter på landslag til vinteren med samme vilkår som sist sesong, må altså skilederne gå mot seg selv. Det krever enten ærlighet til å si at man har gjort en feil, eller svært nye, sterke argumenter.

Begge deler er vrient.

DET skal det også være. Selv om sikringen av landslagenes finansiering er et rent pengespørsmål, er satsing på fellesskap framfor enkeltutøvere et viktig prinsipp for hele den norske toppidretten. Vi forklarer jo vår suverene posisjon som vintersportsnasjon nettopp med det landsomfattende nettet av dugnad og samhold, og den forklaringen er sann.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Spørsmålet er hvor mye plass det skal være til unntak for den unike løperen som ville gått sin egen vei uansett. Slik skistyrets vedtak i fjor vår ble satt opp som en barriere spesielt for Petter, viste VM-resultatene i Falun at han er i stand til å klatre over nesten hva som helst.

etterpå snakker skilederne helst om hele vinteren med Petter på landslaget. Den var trivelig, og i seg selv et eksempel på at privatløpere og landslagsutøvere fint greier å håndtere den ulike organiseringen og avlønningen i hverdagen.

Det er en historie det er lett å tro på. Petter i vanlig rett lune er utvilsomt en grei gutt, og sist sesong var virkelig hyggelig. Poenget er likevel at dette ikke hadde holdt til særavtaler. Det var de ekstreme VM-resultatene som forandret alt, og som gjør at det nå mer er snakk om følelser enn prinsipper.

DET i seg selv behøver ikke være farlig. Men det er ikke nødvendigvis riktig.

Norsk langrenn er i en situasjon der økonomien såvisst ikke lenger er avhengig av hvorvidt Petter Northug går verdenscup. Inntektene har økt uten ham på laget og skyldes at sporten som hverdagskultur står sterkere enn noen gang.

Skistyrets beslutningen blir altså gjort i gode tider. Nylig kom en måling om de ulike idrettenes popularitet i det norske markedet som viste at langrenn var desidert mest likt. Også de andre skidisiplinene gjorde det godt. Med andre ord:

•• Norsk skisport uten Petter er en fin vare å selge.

Da kan det være viktigere å beskytte selve varen, og heller ta den kritikken som må følge et landslag som holder Petter Northug utenfor.

ALPINLEDERNE mener det. De har færre utøvere i verdenstoppen og er enda mer avhengig av et samlet landslag.

Foreløpig har dette synet stått sterkest i skistyret, men skipresident Erik Røste vil nok ha de mestvinnende herreløperen med. Skipresidenten står så sterkt i sporten at han sannsynligvis til slutt får viljen sin. Det kan skje ved at de ulike grenene selv friere kan bestemme hvordan de organiserer forholdet mellom enkeltløpere og landslag; at det altså åpnes rom for unntak.

Det er også til å forstå. Tross all sin popularitet er ikke langrenn større enn at miljøet selv helst vil konkurrere mot den beste. Så lenge Petter er regjerende verdensmester i alt fra sprint til 5-mil oppleves det for tungt for sporten å sende ham i eksil til langløpene.

Følelsene trumfer altså prinsippene fordi Petter til slutt ble for spesiell.