Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Therese Johaug innstilt til Egebergs Ærespris

Pinlig gjort mot Johaug

Noen prater fortsatt om at Therese Johaug ikke duger som rollemodell. Det er stygt, og svært uklokt.

I EN RAUS FAVN: Therese Johaug i armene på kong Harald etter VM-gullet på 10 km i Seefeld. Kongen var kommet til VM-byen for å gi VM-dronning Johaug den støtten hun fortjente. Det er visst vanskeligere for andre. Foto: Tore Meek / NTB Scanpix
I EN RAUS FAVN: Therese Johaug i armene på kong Harald etter VM-gullet på 10 km i Seefeld. Kongen var kommet til VM-byen for å gi VM-dronning Johaug den støtten hun fortjente. Det er visst vanskeligere for andre. Foto: Tore Meek / NTB Scanpix Vis mer

FORRIGE vinter kastet Therese Johaug seg i armene på kong Harald etter VM-gullet på 10 km i Seefeld. Hun var tilbake fra sitt livs vondeste tid, og ble møtt med en raus klem av en som har fulgt norsk skisport tettere enn de fleste.

Om to uker var det meningen å gi henne den prestisjetunge Egebergs Ærespris. Det skulle ha skjedd på idrettsbevegelsens årlige ledersamling, men nå er alt utsatt til høsten på grunn av koronaviruset.

I mellomtida fortsetter noen å fortelle oss at den samme Therese som de i årevis har heiet fram til norske gull i VM og OL, visstnok ikke holder høyt nok moralsk nivå til å fortjene noen ærespris.

Det feier en moralistisk kastevind over norske sportsmedier. Plutselig er skihelter som alltid har vært gode nok til å vinne for Norge, ikke lenger bra nok til å bli æret av de samme journalistene.

Forstå det den som kan:

  • Den hjertevarme klemmen kong Harald ga til Therese var visst altfor raus.

Heretter skal det gjelde en moralsk regel for å vinne medaljer for Norge i internasjonal idrett, og en helt annen for å bli æret på hjemmebane.

TABBE: Ikke alt gikk som planlagt da Therese Johaug feiret sitt tredje gull i Seefeld. Reporter: Øyvind Godø. Video: Kristoffer Løkås/Dagbladet. Vis mer

er flere av sportsmediene mest opptatt av hva utlendingene måtte tenke om norske ærespriser.

Men selv tenker kritikerne der hverken dypt eller klokt. For dette er ren moralisme - altså moralske krav for moralens egen skyld.

De steile kravene mediene setter til Therese Johaug i debatten om Egebergs Ærespris og Skiforeningens fordummende dopingklausul som holder Martin Johnsrud Sundby unna Holmenkollmedaljen, tjener ikke noe formål.

Og mye verre; slik misforstått moralisme ødelegger muligheten for en renere idrett.

DE som fortsatt hevder at Therese Johaug som idrettsutøver kommer med en moralsk brist, har plassert seg på feil side av dopingkampen. Mer og mer ser de fremste internasjonale dopingjegerne at det er nødvendig å nyansere dopingbegrepet for å nå målet om en renere idrett. Og for å yte den enkelte utøver mest mulig rettferdighet.

Det er derfor den amerikanske antidopingsjefen Travis Tygart hele tida har vært den ivrigste forsvareren av Therese Johaug. Mens Anti-Doping Norge og de troverdige internasjonale antidopingorganisasjonene på den måten jobber for å stoppe det globale jukset, heier flere av sportskommentatorene sammen med Skiforeningen i praksis på de som svindler.

Altså de idrettsutøverne som påstår at alle jukser, fordi dette dekker over deres eget svik. Som sjefssvindleren Johannes Dürr som under Seefeld-VM fikk begeistret omtale på tysk TV og klapp på skulderen av en tanketom norsk sportskommentator, før det ble avslørt at denne falne østerrikske skihelten egentlig hadde lurt alle med bloddopingen sin igjen.

THERESE JOHAUG har aldri lurt noen. Hun har trent. År etter år med trening har utviklet henne til å bli en ekstremt god kondisjonsutøver. Så god at hun i fjor sommer bare noen timer etter en vanlig morgenøkt, kunne stikke innom friidretts-NM med joggeskoa sine å ta et suverent gull på 10 000 meter med en tid som hadde holdt til en god plassering i EM.

Det er lenge siden juryen for Egeberg Ærespris har hatt en sterk sportslig kandidat til denne prisen. Therese er på nivå med de beste vinnerne som Bjørn Wirkola, Oddvar Brå, Ingrid Kristiansen og Ole Einar Bjørdalen.

KONGEN: Etter å ha gått inn til en sølvmedalje under dagens stafett, fikk de norske jentene møte kongeparet i Seefeld. Video: Kristoffer Løkås Vis mer

Men de sportslige resultatene holder altså ikke i seg selv til å vinne Egerbers Ærespris. Også den største stjerna må ifølge statuttene være en «god rollemodell for idrettens grunnverdier».

DISSE sentrale verdiene er ifølge idrettsbevegelsen selv «idrettsglede, fellesskap, helse og ærlighet». For skimiljøet er det en treffende beskrivelse av Therese som lagvenninne.

Det er derfor vennene i klubben hjemme i Dalsbygda - altså de som kjenner henne best - er så ivrige på at hun skal vinne denne prisen.

Fordi Therese gjennom hele karrieren har vært en tvers igjennom positiv lagbygger både lokalt og nasjonalt, kommer klubbkameratene i Nansen IL til å få det som de vil.

JURYEN er neppe i tvil. Fortida hennes som utestengt har i virkeligheten lite å gjøre med idrettens grunnverdier. Den dommen dreide seg om en ubevisst feil.

Skulle en enkeltstående tabbe være nok til å felle kandidatene til æresprisene våre, ville norsk idrett knapt hatt en eneste prisvinner:

  • I denne saken er det jo bare kritikken som er pinlig. Therese Johaug selv har ikke noe å skamme seg over.

Bakgrunnen for dette langvarige, unødvendige bråket, er den straffen Johaug fikk for i vanvare å ha brukt en leppesalve med et anabolt, forbudt virkestoff.

Her hadde det holdt å lese selve dommen for å skjønne at dette ikke dreier seg om noe brudd på idrettens verdier. Både de nasjonale og internasjonale dommerne i denne rettsprosessen var helt enige om at Therese aldri har forsøkt å gjøre noe galt.

DETTE var altså ingen etisk straff; det var et isolert regelbrudd som utøverne ifølge idrettens rettsregler (WADA-koden) naturligvis rent juridisk må ta ansvaret for.

Akkurat det slet Therese Johaug en stund med å gjøre. Hun syntes hun ble uskyldig dømt.

Det å vise den sårheten var ikke noe sjakktrekk for å få lavest mulig straff. Men en slik følelse er til å skjønne.

For en som aldri har forsøkt å jukse, er det tøft å bli felt av dopingreglene.

DA burde det snart være mulig for oss andre å vise Therese litt medfølelse. Men det nekter fortsatt kritikerne:

  • Helt fra starten av denne saken har flere av dem pokket på retten til å gjenta gang etter gang at Therese Johaug er dømt for doping.

Den nådeløsheten er det rent menneskelig sett vrient å forstå. Dessuten holder den altså slett ikke juridisk.

PROFESSOR Trond Solvang; Norges fremste faglige autoritet på internasjonal idrettsjuss, har understreket hvordan idrettens rettssystem selv skiller mellom bevisste dopingbrudd og de som i likhet med Therese Johaug ubevisst bryter dopingregler.

Selv om reglene i WADA-koden rent teknisk omtaler enhver regelovertredelse som «doping», er dommerne i Idrettens Voldgiftsdomstol (CAS) opptatt av å få fram de avgjørende nyansene i de ulike sakene.

- Er det for eksempel tale om uaktsomt inntak av forbudsstoffer, ser man gjerne påpekninger som at: «NN was obviously not a «cheat»» eller: «NN was not a «doper, forklarte jussprofessor Solvang i en kronikk i Dagbladet for de som synes det er vesentlig å lære noe om rettsgrunnlaget i saken mot Therese Johaug og andre i tilsvarende utsatte posisjon.

DEN erfarne jussprofessoren er ikke i tvil om at ordene vi bruker til å beskrive disse utøverne bak regelbruddene er viktige:

- CAS gjør altså intet poeng av å skulle insistere på definisjonen av doping i WADA-koden. Snarere gjøres det motsatte, for å formidle det reelle innhold i den enkelte sak, i tråd med vanlig språkbruk - også for at dommene skal kunne leses av «vanlige» folk; utøvere som andre, skrev Trond Solvang, før han klokt konkluderte:

- Poenget er å formidle realiteter, ikke å kaste om seg med formalistiske stigmastempler.

HVORFOR andre med langt mindre klokskap og kunnskap fortsatt kaster stein etter Therese Johaug, er ikke til å forstå.

Det skjedde igjen seinest sist uke da TV2 kom med nyheten om at Skiforbundet hadde innstilt Johaug som kandidat til Egebergs Ærespris, og VGs kommentator på direkten anbefalte juryen å kutte ut alle kandidater som har en dopingdom. Uansett dommens karakter.

Tidligere har Johaugs kandidatur også rent juridisk blitt angrepet med en lite overbevisende begrunnelse:

REAGERER: Den russiske skihelten Anfisa Reztsova anklaget Tiril Eckhoff for doping. Slik reagerer Therese Johaug. Video: Expressen. Vis mer

- Det burde være selvforklarende at det ikke er mulig å forene en dopingdom med en ærespris når det er mer enn sportslige kriterier som vektlegges, sa juristen Robin Mackenzie-Robinson til Aftenposten sist høst.

Hans faglige bakgrunn i dopingjuss er en masteroppgave om idrettens rettsoppgjør, men Mackenzie-Robinson har altså likevel ikke fått med seg at det er den øverste rettsinstansen (CAS) selv som er opptatt av å skille mellom ulike typer dopingdommer. Og at CAS nettopp i Johaug-dommen flere ganger understreket at Therese aldri hadde ment å bryte reglene.

Sånn kunnskap hadde det vært ok å ha med i bagasjen når du brukes som såkalt «ekspert» på idrettsjuss.

ELLERS er det med «ærespriser» ikke noe eget fag. Dette gjelder skjønn.

Der stiller den nåværende juryen bak Egebergs Ærespris sterkt med dyp innsikt i norsk idretts virkelige verdier. Det betyr at Therese Johaug til tross for all denne verdiløse moralismen, til slutt får som fortjent.

Altså den æren som hos oss bare forbeholdes ærlige utøvere.

De som igjen og igjen får varme klemmer av kongen.

SEIER: Therese Johaug vant torsdagens NM-renn, men ville ikke svare på om hun var lei spørsmål rundt hennes suverenitet. Video: Rødt Kort. Vis mer

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!