Pinlig

Den såkalte Anja Andersen-saken er over, Anja anket og vant, og noe annet ville vært et nederlag for norsk idrett. Slik begrenser saken seg til en pinlig affære for Norges Håndballforbund.

Kommentar av Vaclav Pletanek

En personlig feide mellom to aktører i den trange norske håndballverden utviklet seg til en sak som til slutt dreide seg om yrkesforbud og ytringsfrihet.

Den holdt på å gjøre idrettens organer til latter.

Her sto Anja Andersen, en temperamentsfull verdensstjerne, mot Terje Anthonsen, en tidligere toppdommer som har mistet taket på dem han skal lede, den norske håndballdommerstanden. I Anthonsens tid ble følelsesutbrudd på banen langt lavere enn de vi er vant til fra Anja, automatisk straffet.

Men dansken ville aldri la seg temme, og kom i tillegg med egne kommentarer.

Spør du de norske landslagsjentene, møter du overalt sympati for Anja, selv om de fleste sier at de ville opptrådt litt lurere.

I to roller

I tillegg til sin rolle som leder for dommerstanden har Anthonsen i en årrekke hatt en rolle som en av lederne i Larvik HK, rivalen til Anja Andersens klubb Bækkelaget.

Det er uheldig at Norges Håndballforbund tillater seg å ha en leder for sine dommere med en slik dobbeltrolle.

Men det er langt verre at styret i Norges Håndballforbund tok imot Terje Anthonsens personlige utspill og gjorde det til sitt eget.

Pass dere

Artikkelen fortsetter under annonsen

Domskomitéen straffet Anja med en måneds karantene. I begrunnelsen het det at hun burde ha regnet med at hennes uttalelser ville bli slått stort opp i pressen.Det var her skandalen startet: NHF påla Anja en måneds yrkesforbud samtidig som det krenket hennes ytringsfrihet.

Og beskjeden gikk videre til de norske håndballspillere:

- Pass på hva dere sier til media.

Håndballjentenes landslagskaptein Kjersti Grini snakket med rette om maktarroganse etter dette.

I går grep heldigvis appellkomitéen inn i skandalen og slo fast at:

«de fremsatte uttalelser ikke har et slikt innhold at det kan sies at de har skadet idrettens anseelse».

Men saken blir liggende som guffent grufs i Håndballforbundets korridorer inntil man feier golvet med fordums maktbegjær.OM HÅNDBALL