- Pompøst, klamt og svulstig

Vålerenga nye reklamefilm får stryk.

||| (Dagbladet): «Den lever på blod, svette og tårer».

Slik innledes Vålerengas nye reklamefilm, som i går hadde premiere på norske fjernsynsapparater.

Blant reklameekspertene er det mest tårer etter å ha sett den minuttlange videoen, som har til hensikt å styrke klubbens merkevare.

- Jeg synes filmen er pompøs og utydelig. Jeg bruker mye energi på å skjønne hva de snakker om. Er det byen, laget eller drakta? Så runder de av med tro, håp og kjærlighet, og Oslos stolthet. Det er veldige mange svulstige ord og vendinger, sier art director Geir Florhaug i McCann, reklamebyrået som vant «Gullfisken» i 2008 og 2009.

- Ekskluderende
Han synes likevel den største feilen er det store fokuset på å være Oslos stolthet.

- Vålerenga er mer enn et Oslo-lag, det blir litt å selge seg ned. Det blir litt som om Manchester United skulle lage en kampanje på at de er Manchesters stolthet. Hva angår det meg som er fra Hamar? De store lagene har gjerne tilhørighet også utenfor sitt geografiske område. Derfor synes jeg denne reklamefilmen ekskluderer mange Vålerenga-supportere der ute.

- Hvis du skulle laget en reklamefilm for Vålerenga - hva ville du gjort?

- Jeg ville spilt på holdningen, ikke den geografiske tilhørigheten. Vålerenga handler om livsstil og sjel - ikke geografisk tilhørighet, mener Florhaug.

- Vinner ikke nye venner
Vålerenga har i en årrekke markert seg som en flerkulturell klubb, en side som også vies oppmerksomhet i reklamefilmen. Florhaug synes imidlertid det hele har fått et litt «flinkispreg» - og at menneskene som portretteres ikke virker troverdige.

- Jeg tror ikke på menneskene som snakker. Det virker veldig konstruert, det de sier er veldig ferdigskrevet. Musikken er også med på å gjøre det pompøst. Denne reklamefilmen fenger sikkert fansen, men de vinner ikke nye venner. Pluss at de ikke treffer fansen utenfor byen, sier han.

Vålerenga-trener Martin Andresen har fått en birolle på slutten, der han snur seg mot kameraet og hvisker, før bildet stopper ved ei VIF-drakt i Ullevaal-garderoben:

«Den er alt det vi står for»

Sekvensen oppsummeres med ett ord av Florhaug:

- Klamt!