Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Premier League-tap: - Urovekkende

Premier League viste «urovekkende og bekymringsfullt» økonomisk resultat allerede før coronapandemien. Direktør mener ligaen står overfor et langtidsproblem.

SLITER ØKONOMISK: The Athletic hadde i april en oversikt over hvilke klubber som slet mest økonomisk i 2018/19-sesongen. På bunnen lå Everton. Foto: NTB Scanpix
SLITER ØKONOMISK: The Athletic hadde i april en oversikt over hvilke klubber som slet mest økonomisk i 2018/19-sesongen. På bunnen lå Everton. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Premier League har lenge blitt stemplet som «verdens rikeste fotballiga», mye takket være enorme TV-inntekter som toppligaer i andre nasjoner bare kan drømme om.«»

Men nå er det bildet i ferd med å rakne.

En analyse gjort av finansanalysefirmaet Vysyble, gjengitt av Irish Times, viser at Premier League-klubbene hadde et samlet underskudd på i underkant av 600 millioner pund (rundt sju milliarder kroner) i 2018/19-sesongen - dette til tross for at de samlede inntektene var på fem milliarder pund (rundt 60 milliarder kroner).

Det skremmende tallet presenteres før ettervirkningene av coronapandemien spiller inn. Coronaviruset har allerede gitt Premier League-klubbene store økonomiske tap, men nøyaktig hvor stort tapet blir, er det usikkerhet rundt.

- Covid-19-viruset er ikke årsaken til fotballens økonomiske fortvilelse. Det er bare gasspedalen på det som vår data veldig klart og tydelig viser er et mye større langtidsproblem, sier Roger Bell, som er direktør i Vysyble.

- 2018/19-tallene er et urovekkende og dypt bekymringsfullt økonomisk resultat fra Englands øverste divisjoner og er symptomatisk for de dypere problemene med den overordnede økonomiske modellen som vi har trukket fram mange ganger tidligere, mener Bell.

Tallene viser at det er kun 36 prosent av klubbene som har gått med økonomisk overskudd siden 2009. Det har bare skjedd to ganger at klubbene samlet sett har gått med overskudd: i 2016/17- og 2017/18-sesongen.

De tre viktigste inntektskildene for klubbene er TV-inntekter, billettinntekter og sponsorinntekter.

- Stor betalingsvillighet

Harry Arne Solberg er professor ved NTNU og har sportsøkonomi som forskningsfelt. Han mener det er vanskelig å spå ettervirkningene etter coronaviruset.

- Det er jo markedet som styrer dette. Det er en stor betalingsvillighet blant tilskuere, TV-seere og sponsorer som knyttes opp mot dette. Hvor lang tid det vil ta, det vet man ikke. Det vil iallfall dreie seg om noen måneder. Det blir spekulasjoner. Store deler av disse kostnadene er variable kostnader. Hadde det vært faste kostnader, hadde man vært mer bondefanget. Dette er ikke folk som sulter i hjel, sier Solberg til Dagbladet.

Han peker blant annet på at Liverpool tilsynelatende trakk seg fra å kjøpe RB Leipzig-spiss Timo Werner fordi de røde ikke var villige til å betale klausulen.

- Det kan tyde på at klubbene blir mer forsiktige når det gjelder kjøp. Jeg tror det er en midlertidig effekt, sier Solberg.

Premier League-klubbene brukes mesteparten av pengene på lønninger og er veldig avhengig av inntektene fra TV-selskapene, noe som også forklarer hvorfor ønsket om gjenåpning av inneværende sesong står så sterkt.

- Store deler av kostnadene går med til lønningene, så det medfører en sunnere utvikling. Spillerne har til salt i maten og kommer fortsatt til å ha det. Det bør fremme en sunnere utvikling. Det er enorme lønninger, både til de beste og de som er midt på treet også, mener Solberg.

Det hjelper litt at sesongen sparkes i gang igjen neste uke, og håpet er at den fullføres før 26. juli, fordi det vil hindre at klubbene må betale tilbake penger til TV-selskapene for hver uke denne datoen forlenges.

SVEVER HØYT: Fotball-freestyler, Tobias Becs, utførte nylig et stunt som man kan bli skjelven i buksen av. Video: NRK Sport. Vis mer

En pekepinn

21. mai annonserte storklubben Manchester United at de bokførte et nettotap på 89 millioner kroner i tredje kvartal (1. januar-31. mars). Gjelden vokste samtidig hele 42 prosent til over fem milliarder kroner.

Klubbens inntekter falt med 19 prosent sammenliknet med samme periode i fjor - til 123,7 millioner pund (rundt 1,5 milliarder kroner).

Inntektsfallet skyldes hovedsakelig at de røde har spilt i Europa League i stedet for Champions League, men noe av tapet skyldes lavere TV- og billettinntekter (TV-inntektene sank med mer enn 50 prosent ifølge Financial Times). Premier League ble midlertidig stoppet 13. mars, og effekten av coronaviruset får vi når resultatet for neste kvartal legges fram i juli.

United-direktør Ed Woodward mener at Manchester United er solid og motstandsdyktig både som klubb og selskap, men uttrykte samtidig usikkerhet rundt varigheten av coronapandemiens konsekvenser for fotballen som helhet, ifølge NTB.

Bortenfor de villeste fantasier

The Athletic hadde i april en oversikt over hvilke klubber som slet mest økonomisk i 2018/19-sesongen. På bunnen lå Everton, Chelsea og Aston Villa, som hadde et underskudd på henholdsvis 107, 101,8 og 68,9 millioner pund.

Tottenham, som lå øverst på lista med 87,5 millioner pund i overskudd, regner på sin side med et massivt inntektstap som følge av corona. Klubben låner derfor over to milliarder kroner av den britiske sentralbanken, blant annet for å dekke tapte inntekter fra billettsalg. Det oppga klubben i en pressemelding.

Og det er ikke bare på toppen av pyramiden det er kritisk. Huddersfield-eier Phil Hodgkinson mener hele Englands fotballpyramide kan bli ødelagt dersom fotballen ikke klarer å håndtere de økonomiske ringvirkningene av coronaviruset.

Til BBC sier Hodgkinson at han tror så mange som «50-60 klubber» kan gå konkurs.

Englands fotballpresident Greg Clarke sa i april at coronapandemien vil få store økonomiske konsekvenser.

- Fotballen står overfor økonomiske utfordringer bortenfor de villeste fantasier til dem som styrer det. Pandemien kommer til å få store økonomiske konsekvenser og alle deler av næringslivet kommer til å lide, sa Clark blant annet.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!