HYLLET AV SINE EGNE: Marit Bjørgen med Ragnhild Haga, Heidi Weng og Ingvild Flugstad etter det historiske gullet. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
HYLLET AV SINE EGNE: Marit Bjørgen med Ragnhild Haga, Heidi Weng og Ingvild Flugstad etter det historiske gullet. Foto: Hans Arne Vedlog / DagbladetVis mer

Marit Bjørgen ble tidenes utøver i vinter-OL

Presset, hånet og latterliggjort. Det var såvidt Marit orket dette

Men Marit Bjørgen blir stående igjen som vinneren. Den største i vinterlekenes historie.

MARIT BJØRGEN er den største utøveren i vinterlekenes historie. Hun ble det på en 3-mil der seieren hennes gjorde Norge til beste nasjon i Pyeongchang-OL 2018. Men alt dette er statistikk målt i gull, sølv og bronse.

Og Marit er en jente som egentlig ikke lar seg måle på den måten.

DET som har gjort henne til Norges desidert mest folkekjære idrettsutøver er alle de verdiene som medaljestatistikken ikke viser. All rausheten mot lagvenninnene og konkurrentene, troen på ærligheten og forståelsen av hvorfor hun er blitt så elsket, berømt og rik av å gå på ski.

Mer og mer er Marit blitt symbolet på det fineste i idretten vår. Det er derfor mange av angrepene på norsk idrett de siste årene, egentlig har vært angrep på Marit Bjørgen. Akkurat det bør svi litt for de som snur kappen med vinden i dag og jubler over Marit og norsk idretts enestående OL-suksess som om ingen ting har skjedd i oppkjøringen til disse lekene.

De kan i det minste være glad for at Marit er en jente som tilgir.

Hun er blitt vant til det.

OL 2018: Vi oppsummerer tidenes vinter-OL, som avsluttes på fantastisk vis med det historiske gullet til Marit Bjørgen. Med sportskommentator Esten O. Sæther, og Ingrid Cogorno som programleder. Jørgen Gilbrant er dagens gjest. Vis mer

HELT siden Marit Bjørgen kom tilbake som verdens beste langrennsjente under Vancouver-OL 2010, har hun vært presset, hånet og latterliggjort i deler av utenlandsk media.

All den negative omtalen har kretset rundt medisinering og kropp. Den har vært stygg .

I flere år gikk ulike bilder av Marits sterke overarmer sin seiersgang i polske og finske aviser. Seinest for ett år siden satte storavisa Iilta Sanomat fokus på Bjørgens biceps. Da hadde avisas ikke utpreget faktabaserte sportskommentator Pekka Holopainen forlengst utpekt Bjørgen som en av Norges mange langrennsdopere. Det skjedde første gang hun tok VM-gull:

- De bildene som ble tatt i VM i Oberstdorf i fjor vakte oppstandelse innen idrettsverdenen. Det er vel mulig å bli en sånn idrettskvinne uten å jukse, men man kan alltid undre, sa Holopainen dengang til NRK.

Siden har konkurrentene og deres ulike heiagjenger sagt hva som helst. Som Justyna Kowalczyk idet hun ble passert i løypa for godt nettopp i vinterlekene 2010:

- Uten medisiner hadde hun ikke vunnet. Marit føler seg truet, for hun vet veldig godt, at uten hennes hjelpere hadde hun ikke hatt mye å stille opp med, verken mot meg eller de andre jentene, sa Kowalczyk til det polske nettstedet Wirtualna Polska.

ETTERPÅ har Kowalczyk sagt det meste om at en asmatisk Marit har fått lov til å gå seg fram til posisjonen som tidenes mestvinnende utøveren i vinter-OL. Også at Justyna selv kunne tenke seg å teste Marits medisin. Bare for å se på effekten.

Omtrent da stoppet Kowalczyk opp som en likeverdig utfordrer. Men den stygge praten fortsatte. Det var vel derfor det var så vondt å se overskrifter som Aftenpostens «På tide å innrømme at Justyna hadde rett». Den tittelen kom med liksom-nyheten høsten 2016 om at langrennslandslaget astmamedisinerte friske utøvere, og den kom uten spørsmålstegn.

Selv da rapporten til den uavhengige eksperkommisjonen avfeide denne påstanden et halvår etterpå, vegret store deler av norsk presse å se kritisk på hvordan de hadde omtalt medisinbruken til Marit og de andre landslagsløperne. Så vanskelig var det for oss i mediene å ettergå våre egne verdier.

Denne OL-bragden bør være en god anledning til å se seg selv i speilet.

MEN midt i denne urettferdige utskjellingen av norsk langrenn har Marit vært så rolig at du kan tro hun ikke har brydd seg. Det stemmer dessverre ikke.

Det tyngste var likevel behandlingen av Therese Johaug. Seinest for noen måneder siden fortalte Marit meg hvor hjelpesløs hun følte seg overfor de som kynisk jaget skijentene, og hvor lei hun var over å se hva Therese hadde vært igjennom. Det gjorde at hun selv hadde mistet litt av gleden ved å være skiløper.

Av og til var det såvidt hun orket.

den tida skulle følelsene egentlig vært helt annerledes. Ved inngangen til denne OL-sesongen var Marit sterkere enn på lenge. Halvannet år med knallhard trening etter fødselen hadde hjulpet og det å få være midt i en fin, liten familie hadde gitt ro og overskudd til å fortsette skikarrieren.

Hun hadde allerede prestert alt som kunne presteres i skisporet. Resten kom som bonus.

Og som det kom.

FOR dette ble en av Marits gladeste dager i sporet. Hun fikk den seieren hun aller helst ville ha. For ingen skal være i tvil om hvor fokusert Marit er på å vinne når hun først er i konkurransen.

Seinest noen timer før start hadde New York Times en grundig reportasje om hvordan det eneste problemet for norsk vinteridrett egentlig var at vi vant for mye. For amerikanerne var denne problemstillingen nesten ikke til å forstå. Hvem var disse rare nordmennene som bekymret seg over at konkurrentene ble hengende etter i nesten hver eneste olympisk snø-øvelse?

Og så fortalte New York Times historien om Marit Bjørgen som forleden var i ferd med å bli den mestvinnende utøveren i Vinter-OLs historie, men bare klarte bronse på sprintstafetten.

For hva hadde Bjørgen sagt etter at denne historiske sjansen glapp:

- Selvsagt prøvde vi å ta gull, men det er flott å se USA på toppen av seierspallen. Det er viktig for sporten, siterte en sjokkert New York Times-kommentator henne.

Var det ingen grense for norsk godhet?

DET er det sikkert, men Marit Bjørgen er enda rausere.

Derfor tror jeg det var et lite skår i gleden selv på denne jubeldagen. Hun skulle så gjerne hatt med seg venninnen Ingvild Flugstad Østberg opp på den pallen.

For i den norske idretten som Marit forsvarer, er det flust med plass.