Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Casper Ruud har vunnet sin første ATP-turnering

Prestasjonen Norge ikke forstår

Hadde Arne Scheie vært i jobb, ville vi kanskje få satt ord på Casper Ruuds prestasjon i Buenos Aires. - Dette er stort, dere!

ET HISTORISK ØYEBLIKK: Casper Ruud (21) jubler for en prestasjon ingen nordmann har gjort før ham. Han har vunnet en ATP-turnering i tennis. Vi nordmenn forstår det ikke helt, hvor stort tennis er i et globalt perspektiv. Det er på tide vi får opp øynene. Foto: AP / NTB Scanpix
ET HISTORISK ØYEBLIKK: Casper Ruud (21) jubler for en prestasjon ingen nordmann har gjort før ham. Han har vunnet en ATP-turnering i tennis. Vi nordmenn forstår det ikke helt, hvor stort tennis er i et globalt perspektiv. Det er på tide vi får opp øynene. Foto: AP / NTB Scanpix Vis mer

CASPER RUUD HAR levert en banebrytende og historisk prestasjon gjennom seieren i Argentina Open, men skjønner dessverre at det å bli verdsatt og akseptert i det brede lag av folket krever veldig mye mer enn en seier på turneringsnivå seks i det internasjonale tennissirkuset.

Det handler om stigma.

Det handler om mangel på innsikt og forståelse.

Det er bare trist.

ETTER TRIUMFEN I Buenos Aires sa 21-åringen at han håper seieren kan bidra til at vi nordmenn ikke slutter å gå på ski, men kanskje også «tar fram tennisracketen og klasker noen baller om vi får tid».

Og der har du det. Klasker. Selve begrepet på latterliggjøringen av tennis som en overklassesport på folkemunne. Stigmaet. Du hørte ironien i stemmen hans, og for alt jeg vet kanskje også litt av den oppgittheten Tennis-Norge som sådan må føle i kampen for forståelse, oppmerksomhet og anerkjennelse i allmennheten.

Ikke det at Casper Ruud trenger mer oppmerksomhet, han klarer seg bra og har en lysende karriere foran seg.

Det er vi - det kongelige vintersportsfolk fra A/S Steinrøysa - som trenger å få opp øynene.

NUMMER 34 I verden høres ikke spesielt imponerende ut for en nasjon født med ski på beina, fostret på snørr, tårer, astmamedisin og klister. Det er først og fremst vintersport som er vår greie, idrettsgrenene som har gjort oss til verdens beste og mest framgangsrike idrettsnasjon.

Vi har hatt skikonger og dronninger så lenge vi kan huske, og de siste åra har vi fått verdens beste hekkeløper også.

For ikke å glemme verdens beste mellomdistansefamilie, et tidsriktig realityshow som kan mer enn å smøre tjukt på.

VI HAR OGSÅ et lidenskapskapelig forhold til norsk fotball og norske fotballspillere når Norge har et landslag eller unge menn som Martin Ødegaard og Erling Braut Haaland å snakke om. Det skjer innimellom. Akkurat slik TV mobiliserer folket til håndballinteresse i desember (kvinner) og januar (menn). Det skjer hvert år. Men tennis er ikke der selv om mange fulgte Casper Ruud mot Roger Federer på grusen i Paris for ni måneder siden, akkurat slik vi fulgte faren hans mot Boris Becker på OL-grusen i Barcelona i 1992.

Skjønt, da pappa Christian Ruud var på sitt beste, nummer 39 i verden midt på 90-tallet, hadde vi fortsatt Bjørn Borge i tankene.

39 i verden mot en langhåra playboy med fem strake Wimbledon-titler og seks seirer på Roland Garros?

Glem det.

EN SEIER I en ATP 250 turnering målt opp mot køen av verdenscuptriumfer, VM-gull og OL-gull – glem det også. ATP 250 er det laveste nivået av turneringer i tennisproffenes globale sirkus. Først kommer Grand Slam (Australia, Paris, Wimbledon, US Open), deretter ATP Finals, ATP Tour Masters, ATP Cup og ATP 500.

Likevel er det rundt en million norske kroner i premiepenger til vinneren.

VINTERSPORTENE KAN IKKE måle seg med det. Det er vel bare Tour de Ski og Kitzbühel som matcher beløpet. TdS er som en tennisturnering, går over tid og er hardt arbeid.

Hahnenkamrennen handler om det ene skirennet fredag, lørdag og søndag.

Det er kremen.

DET BESTE AV mye godt har verden som tilskuere uten at vi tenker for mye over det. De store nasjonale fotballigaene er en selvfølge. Det samme er Champions League. Og sånn er det med tennis også, akkurat som i golf. Det er sponsorer og TV som genererer de enorme summene. Penger som gjenspeiler den globale interessen for produktet.

I Australian Open nå sist var de totale premiepengene nærmere 450 millioner kroner, der 26 millioner gikk til hver av de to singelvinnerne.

Så stort er tennis.

Når tennis er så stort, er nummer 34 i verden en idrettsmann av sjeldne dimensjoner og betydelig format.

På vei til å bli enda større.

Det er bare vi som i Norge som ikke helt får opp får opp øynene.

Det er jo en Ski Tour på vei fra Sverige til Trøndelag.

Hele Norges coronakart