Prisgitt Diallo

Et par typiske glimt fra Mamadou Diallo holdt til tre nye poeng for Vålerenga. Det sier mye om hans kvaliteter, men mest om Vålerengas svakheter. For ingen gode fotballag er så til de grader avhengig av en enkeltspiller.

Diallo demonstrerte nok en gang hvor uhyre viktig han er for Vålerenga i jakta på fortsatt liv i Tippeligaen.

  • Han løp seg til straffe etter fire minutter. 1- 0 ved Rihilahti.
  • Han løp og fintet vekk høyresida til Odd Grenland før han serverte 2- 1 på venstrebeinet til Dag Riisnæs.
  • Og han var mannen bak ytterligere to av Vålerengas totalt sju sjanser - og fire av de fem første.

Diallo er innleid som krisehjelp - og han har så langt gjort mer enn Vålerenga kan forlange. Men Diallos fargesprakende inntreden har også forsterket et grunnleggende problem ved resten av spillergruppa i Vålerenga:

Alle er så like. 11 sjauere, 10 etter at Diallo kom.

Monotone


Man sitter igjen med inntrykket av at Vålerenga ikke har en eneste spiller som er i stand til å trekke de andre med seg ut av det monotone og forutsigbare, og opp på det nivået Diallo glimtvis befinner seg på.

I motsetning til Odd Grenland - som har et helt annet ferdighetsregister og en langt bedre sammensetning av typer.

Det var mulig å registrere i går, selv om Odd Grenland spilte med den ørlille nonsjalansen som ofte hefter ved lag i midtpartiet av tabellen - og som kan ende i alt fra praktfotball til nederlag som det i går. Odd Grenland var en takknemlig motstander etter at Vålerenga hadde tatt ledelsen.

Odd best


Likevel, og totalt sett: Odd Grenland var litt bedre enn Vålerenga, men klarte ikke å mobilisere den samme viljen til å vinne - og framfor alt:

De hadde ikke Diallo.

For Vålerenga må det være ganske betenkelig at et middels interessert Odd Grenland faktisk var det beste laget på Bislett.

Men mest betenkelig er det at Diallo mer eller mindre alene ser ut til å redde Vålerenga.