Private løsninger er ikke rett svar

Norsk toppidrett trenger penger, men ikke for enhver pris.

TAKK FOR SIST:De gamle kompisene Rolf Hauge (tv) og Peter Mueller tilbyr privat støtte til verdens beste skøyteløpere. Det bør ikke friste Håvard Bøkko og resten av de norske toppløperne. Foto: Tormod Brenna
TAKK FOR SIST:De gamle kompisene Rolf Hauge (tv) og Peter Mueller tilbyr privat støtte til verdens beste skøyteløpere. Det bør ikke friste Håvard Bøkko og resten av de norske toppløperne. Foto: Tormod BrennaVis mer

|||SKØYTEBRÅKET sist vinter fikk forleden et høyst personlig etterspill da Håvard Bøkko-sponsor Rolf Hauge presenterte selskapet SST (Sports Sponsor and Training AS) og det internasjonale profflaget Team CBA med Peter Mueller som sjefstrener. Tiltaket framstår som et litt for tydelig takk for sist fra to kompiser som ikke fikk det akkurat som de ville med norsk skøytesport, men bør ikke avfeies av den grunn. Til det er for mange i norsk toppidrett fristet av raske private løsninger.

Hele langrennssesongen var preget av rivaliseringen mellom private lag og Skiforbundet, mens de to beste kombinertløperne til slutt brøt med forbundsopplegget. Bakgrunnen for disse konfliktene er høyst forskjellige, men stridighetene ender uansett opp med en felles sak det er verdt å forsvare:

•• Norsk toppidrett trenger en samlet elitesatsing.

Da gjelder det ikke å følge de nærmeste pengene.

SÅNT har vært lettere sagt enn gjort i den fattige skøytesporten enn hos nyrike langrennsstjerner, men siden sist har også Norges Skøyteforbund fått betalt for å stå oppreist i verdikonflikten med Peter Mueller og gutteguttene hans. Den tre-årige sponsoravtalen med Statett har både et økonomisk og verdimessig innhold som gjør at sporten ikke lenger er avhengig av lystene til mer eller mindre forbipasserende pengemenn.

Derfor kommer ikke Mueller raskt tilbake i norsk skøytesport som personlig trener for Håvard Bøkko. Det er heller ikke amerikanerens egen trenerjobb denne saken gjelder, men heller det motsatte:

•• Løsrevne private løsninger i eliteidretten utfordrer hele modellen bak Norges internasjonale framgang de siste årtiene.

Det er grunn nok til å stoppe innflytelsen til typer som Rolf Hauge.

I LANGRENN blir dette gjort effektivt gjennom den kontrollen de enkelte nasjonale forbundene har over rennprogrammet. Førstkommende fredag møtes det internasjonale skiforbundet (FIS) for å sette opp terminliste helt fram til 2015. Den rennlista gir forbundene grep om de viktigste konkurransene og mulighet til å regulere sin egen økonomi gjennom langsiktige TV-avtaler.

Utfordringen fra de private lagene var en av årsakene til at vårt eget Skiforbund sist vinter bedret inntektsmulighetene for de beste løperne sine. Det skulle bare mangle. Den lojaliteten som Petter Northug, Marit Bjørgen og resten av løperne har vist fellesskapet, skal også betales. Ingen ting er bedre enn at flere av langrennsstjernene økonomisk nyter godt av den popularitetsboomen som denne sporten nå opplever samtidig som forbundet deres får beholde både kunnskapen og markedskraften som toppene representerer.

DET er nettopp enernes moralske ansvar for selve sporten sin, denne ellers lett fjerne organisasjonsdebatten dreier seg om. Midt i sin egen suksess er det greit om de som er aller best fortsatt tenker på å få fram nye glade og gode ski -eller skøyteløpere.

I norsk toppidrett er selv de mest skinnende stjernene en naturlig del av en folkebevegelse. En slik arv kan du selvfølgelig rent personlig la deg betale ut av, men i lengden kommer det til å koste idretten vår dyrt.

Derfor er det best om enkelte private sponsorer heller tar med pengene sine og forsvinner.