Prøv en landskamp igjen!

Da folk flest hadde gitt opp landslaget, kom det grunner nok til å gi forholdet en ny sjanse.

ULLEVAAL (Dagbladet.no): Det er ingen annen grunn til å bry seg om at Norge trener til en ny internasjonal kvalik enn at det er hyggelig med et fotballandslag som ikke taper. Men for fotballvenner er det grunn bra nok.

Det var ikke så mange av vennene rundt den humpete nasjonalbanen i kveld, men de visste hva de så etter:

• Små tegn på at dette norske laget kan greie å nå et sluttspill igjen.

Og har du riktig godt syn kan du se at tegnene er der.

SLIK ER alt forandret siden forrige gang Åge Hareide testet laget sitt foran en kvalik. Våren 2004 var det mye mer snakk om varme hjerter enn skarpt syn.

Det var da det norske folket skulle lære seg å være stolte av landslaget sitt igjen.

Etter hvert viste det seg å være en vanskelig øvelse. Gutta var greie nok, men lagets spill ganske troløst. Den fotballen som skulle vekke følelser hos folk flest kom aldri, og litt mer overraskende:

• Treneren lot den heller aldri komme.

GODE TENDENSER: Frode Johnsen scoret to mål, og Norge viste tidvis fram bra spill. Foto: SCANPIX
GODE TENDENSER: Frode Johnsen scoret to mål, og Norge viste tidvis fram bra spill. Foto: SCANPIX Vis mer

Åge Hareide trodde ikke helt på kraften i sitt eget kjærlighetsprosjekt, og da ble forholdet fort ganske så følelsesløst.

ETTERPÅ går det an å se at landslaget egentlig var ganske nær et VM-sluttspill selv med svært varierende prestasjoner. Bare det å få spille kvalik er bevis godt nok på nivået.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tidvis var også prestasjonene brukbare som for eksempel i slåsskampen mot skottene på Hampden Park, den nær prikkfrie bortekampen mot Hviterussland pluss andreomgangen i den avsluttende kvaliken mot Tsjekkia.

Men altså sjeldent hjemme på Ullevaal.

Derfor ble det aldri noe av Hareides prosjekt Nye Norge. I hvert fall ikke på banen.

FOR DET er fort gjort å glemme at landslagsledelsen hadde en annen misjon enn å komme seg til Tysklands VM. De ønsket også å skape en sosial plattform i laget som gikk lenger enn å gjennomføre landslagssamlingene som en catwalk for bortskjemte, nyrike fotballsosser.

Det prosjektet har vært svært vellykket, og er litt av grunnen til at det går an å tro på suksess i den kommende EM-kvaliken. Uansett flere manglende individuelle ferdigheter, vil Norge stille med et sammensveiset kollektiv.

DESSUTEN viste Paraguay-kampen at laget i noen avgjørende faser av spillet også har høyt individuelt nivå.

Prøv en landskamp igjen!

To mål på dødball er ingen tilfeldighet. Morten Gamst Pedersen har et presist innleggsbein. Sist sesong sleit han med å omstille seg til landslagsutstyret. Nå fungerte både fot og ball.

I tillegg leverte John Arne Riise en av sine beste landskamper bare ved å spille etter begrensningens kunst.

For en sjelden gang skyld skulle ikke Liverpool-proffen prestere det største ved hver minste anledning. Resultatet ble en venstreback som ikke utfordret grensene hele tida, men som imponerte med de særegne skuddferdighetene sine.

PLUSSER DU på med John Carew på en halvtimes godt nivå, Frode Johnsens vanlige luftstyrke og en sentral midtbaneduo med ro til å komme seg ut av trange situasjoner, var det mulig å se norske kvalitetstegn selv i en varierende treningskamp.

Det går an å se de dårlige varslene også:

• Midtbanen ble løpt av hver gang gjestene skrudde opp tempoet i overgangene.

• Stopperparet Hangeland/Hagen sliter fortsatt med bakrommet sitt.

• Den offensive strukturen er like uklar sett fra fugleperspektiv over Ullevaal.

Men du behøver kanskje ikke være struts for å kunne se bort fra disse svakhetene. Fotballandslaget brøt tapsrekka si, Norge skapte sjanser nok til å vinne og scoret to flotte mål.

Da er det bare å gå på hjemmekamp igjen i tro på at det er mulig å gjøre en god EM-kvalik til høsten.

VAR GOD: John Carew var god før han ble skadet.
FÅ TILSKUERE: Disse jentene hadde, som så mange andre, god plass på Ullevaal. Men landslaget viste i kveld at det er grunn til å gå på kamp igjen.