Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Refser idrettsforeldre

- Provoserende

Trenerprofil tror det kan ta mange år før barneidretten er oppe og står igjen. - To av 20 foreldre drar lasset nå. Resten gir blaffen. Det kan ikke fortsette slik, mener han.

SLÅR ALARM: En trenerprofil i barnefotballen slår alarm om foreldres manglende engasjement i barnefotballen. Han mener corona-situasjonen har gjort tilstanden kritisk. Han frykter for hele barneidretten fordi et fåtall foreldre må dra lasset. lllustrasjonsfoto: NTB scanpix
SLÅR ALARM: En trenerprofil i barnefotballen slår alarm om foreldres manglende engasjement i barnefotballen. Han mener corona-situasjonen har gjort tilstanden kritisk. Han frykter for hele barneidretten fordi et fåtall foreldre må dra lasset. lllustrasjonsfoto: NTB scanpix Vis mer

Sist uke skrev Dagbladet at titusenvis av barn mellom seks og tolv år ikke er tilbake på fotballbanene igjen – selv om myndighetene ga klarsignal for mer enn en måned siden. Mandag la helseminister Bent Høie og regjeringen fram den nye veilederen for barneidretten.

Sunnmøre Fotballkrets gjennomførte for kort tid siden en spørreundersøkelse blant sine klubber for å kartlegge aktiviteten der ute.

Det var ett av svarene som oppbrakte daglig leder Bjørn Oskar Haukeberg:

Selv om mange klubber har fått fart på fotballen igjen, har to av tre barn mellom seks og tolv år ikke kommet i gang igjen etter corona-pausen.

Det betyr flere tusen barn bare i den regionen.

- Jeg har stor forståelse for frykten for å åpne opp. Ansvaret er tungt å bære for noen av klubbene, som er redd for å forårsake smitte. Men jeg er redd alternativet blir verre om vi ikke kommer i gang med tilbud til barna igjen. Jeg er oppriktig bekymret, uttalte Haukeberg til Dagbladet.

Det var Sunnmørsposten som først skrev om saken lokalt.

Inntrykket er likt ute i Fotball-Norge, basert på erfaringene til andre kretser Dagbladet snakket med.

- Vi er alle uroet over at aktiviteten ikke har kommet i gang for barna, bekreftet daglig leder Svein Olav Myklebust i Sogn og Fjordane fotballkrets.

For få barn er tilbake på banene.

- Det hersker en viss usikkerhet i klubbleddet om de tør å kaste seg i gang igjen. Klubbene er redde for det ansvaret som hviler på dem. Det er en langt mer krevende organisering i barnefotballen enn blant voksne og eldre ungdom. Jeg skjønner at noen kan vegre seg, de føler at det personlige ansvaret blir for stort, forklarte Myklebust etter tilbakemeldingene fra klubbene.

Norges Fotballforbund uttrykte at de delte bekymringen.

Men nå tror trenerprofilen Eirik Øiestad på helt andre, mer dyptliggende utfordringer for barne- og ungdomsidretten.

- Mer alvorlig

Øiestad driver podkasten Pappatrenerne og Facebook-gruppen Mamma- og pappatrenerne med 3000 medlemmer, sammen med Martin Blekkerud.

Få i Norge følger barneidretten tettere.

- Mine perspektiver er basert på hva jeg ser foreldretrenere gjør og uttrykker i samtaler i disse dager. Og det er mer urovekkende enn smittefrykt, sier han.

DYPERE PROBLEM: Flere idrettskretsledere mener smittefrykt i klubber og blant foreldre har ført til at så få barn er tilbake på treningsfeltet. Treneren Eirik Øiestad tror problemet stikker dypere enn som så. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix
DYPERE PROBLEM: Flere idrettskretsledere mener smittefrykt i klubber og blant foreldre har ført til at så få barn er tilbake på treningsfeltet. Treneren Eirik Øiestad tror problemet stikker dypere enn som så. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix Vis mer

Han mener premisset i denne saken er feil, at det er frykt for smitte som er hovedårsaken til at mange ikke har kommet i gang med trening.

- En enkeltstående sammenheng mellom klubbenes smittefrykt og lavt aktivitetsnivå er en kraftig forenkling. Jeg frykter at det er noe mer alvorlig som er underliggende, nemlig at veldig mange voksne ledere, trenere og foreldre i idretten har veldig mye annet å tenke på enn idrett.

Han peker på at mange er permitterte, frykter for sin økonomiske framtid, driver hjemmeskole og så videre.

- Jeg tror corona-situasjonen truer grunnfjellet i idretten, nemlig frivilligheten. Coronaen har vært en stor belastning på frivilligheten.

Og det mest skremmende, mener Øiestad, er:

- Dette kan være en varig situasjon og tilstand.

- Kan ta år

Øiestad forklarer bekymringen:

- Jeg tror det er lenge til vi kommer tilbake til det vi kjenner som normalen. Det er ikke slik at samfunnet bare åpner og kommer tilbake slik det var. Jeg frykter at det kan ta år. Om vi gjør det noen gang. Jeg tror vi må leve med dette lenge.

Øiestad ser for seg at det vil føre til dramatiske endringer av barneidretten.

- Jeg har snakket med mange foreldre. De løper i hamsterhjulet fra tidlig til seint. Alle får endrede perspektiver nå. Jeg tror mange av oss reflekterer over hva vi holder på med i hverdagen. Mange kjenner på en usikkerhet. Uroen rundt smittehåndtering er bare en ting, for jeg tror det stikker dypere enn som så. Det finnes mye usikkerhet generelt knyttet til vår endrede hverdag, erfarer han.

Det kommer barna våre og barneidretten til å merke, er Øiestad redd.

BEKYMRET: Barnefotballtrener Eirik Øiestad er svært urolig over utviklingen han er vitne til i barneidretten. Han tror det vil ta mange år å komme tilbake på samme nivå som før coronakrisen. Foto: NTB scanpix
BEKYMRET: Barnefotballtrener Eirik Øiestad er svært urolig over utviklingen han er vitne til i barneidretten. Han tror det vil ta mange år å komme tilbake på samme nivå som før coronakrisen. Foto: NTB scanpix Vis mer

- Utfordrende periode

- Foreldre kommer til å prioritere annerledes. De jobber kanskje i bedrifter som sliter. Mange kommer til å bli arbeidsledige. Alt dette spiller inn. Det er ikke bare å sprette opp på normalt nivå igjen straks myndighetene sier GO til å starte opp aktiviteten fullt ut, tror han – og forklarer:

- Mammaer og pappaer skal håndtere en utfordrende periode. Hele denne corona-situasjonen tar ressursene og energi på en helt annen måte.

Øiestad tegner ikke et spesielt lyst bilde av utsiktene.

- Jeg tror vi må forberede oss på en varig situasjon. Det kan gå mange år før barneidretten er oppe og står igjen, sier han.

Han trekker fram sin egen situasjon som eksempel. '

- Jeg vet om dem som dirrer etter å komme i gang. Som vil sprette opp på normalt energinivå. Men selv er jeg en av de mange som nå kjenner at livet handler om å håndtere ganske forskjellige ting. Som tar energi.

Øiestad forteller at han normalt planlegger og gjennomfører sju treninger i uka med de lagene barna hans mellom fem og 13 år er involvert i.

- Og nå er ikke lenger disse aktivitetene de første som står på agendaen, erkjenner han.

TROR PÅ LANGVARIGE PROBLEMER: - Det er ikke bare å sprette opp på normalt nivå igjen straks myndighetene sier GO til å starte opp aktiviteten fullt ut, mener barneidrettstreneren Eirik Øiestad. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix
TROR PÅ LANGVARIGE PROBLEMER: - Det er ikke bare å sprette opp på normalt nivå igjen straks myndighetene sier GO til å starte opp aktiviteten fullt ut, mener barneidrettstreneren Eirik Øiestad. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix Vis mer

- Provoserende

Han sier at dette var tanker han hadde også før coronaen rammet landet.

- Vi har ikke en bærekraftig organisasjon i idretten til å ta vare på barn og unge. Mye faller på ganske få. De som melder seg, er gjerne de som har drevet med fotball eller idrett selv. I en gruppe på 20 barn og unge er det i dag bare to-tre foreldre som drar lasset. Det kommer ikke til å holde framover, mener pappatreneren.

Han mener hver tredje forelder må involvere seg for å få aktiviteten og tilbudet til å gå i hop framover.

- Barnefotballen har blitt en arena hvor altfor mange foreldre hviler seg på outsourcing av aktivitetene til barna deres. De venter bare på at idretten tar ansvaret for dem. Det er nesten provoserende å se hvor mange som gir blaffen, og som ikke er delaktig, sier Øiestad.

DYSTER SPÅDOM: Trener Eirik Øiestad frykter at det tar flere år før barneidretten er oppe og står igjen. Foto: NTB scanpix
DYSTER SPÅDOM: Trener Eirik Øiestad frykter at det tar flere år før barneidretten er oppe og står igjen. Foto: NTB scanpix Vis mer

Frykter sammenbrudd

Han mener det er provoserende fordi han bedre enn de fleste vet hvor viktig fotballen er som aktiviseringsarena for barn og unge.

- Barneidretten er en så viktig institusjon. Den forebygger utenforskap. Men for å klare å gi dette tilbudet til barna, kan vi ikke bare klare oss med de foreldrene som har revet med idrett før. Jeg ser nå at flere foreldre må ta ansvar og bidra om dette skal holde noe særlig lenger, sier Øiestad – og utdyper:

- Det kan ikke lenger være slik at vi trenere bare skal stå der og ta imot barna deres, mens andre ikke løfter en finger.

VIL STARTE OPP: Fotballpresident Terje Svendsen håper på en snarlig oppstart av fotballen. Reporter: Sindre Lie. Video: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Han viser til egne tall og erfaringer.

- Som trener har jeg ansvar for rundt 100 barn. Det blir 200 foreldre. Det kan ikke fortsette med at tre-fire av dem drar lasset. Det var utfordrende allerede før denne omveltningen kom, understreker han.

Men han presiserer samtidig:

- Mange foreldre har nok heller ikke blitt spurt. Så idretten har noe å gå på i å invitere flere inn. Jeg tror flere kunne tenkt seg å være med om de fikk invitasjonen, er Øiestads erfaring fra sitt eget miljø de siste dagene.

Han frykter et sammenbrudd i hele måten vi organiserer barneidretten på.

- Vi må favne enda bredere. Vi må bygge opp mer robuste lag av foreldre, mener han.

Han sier at det ikke bare handler om presset på og kapasiteten til de få foreldrene som engasjerer seg – men om en annen ting.

- Idretten vil dra nytte av foreldre med andre bakgrunner enn de idrettslige. Jeg tror barneidretten trenger det. Slike lag av foreldre med flere typer bakgrunner, er bra når du skal motvirke frafall og utenforskap. Det kan få flere til å føle seg hjemme, mener Øiestad.

VIL HA ULIKE TYPER: Treneren Eirik Øiestad (ikke personen på bildet) slår et slag for at foreldre med annen bakgrunn enn idrett kommer inn i barneidretten. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix
VIL HA ULIKE TYPER: Treneren Eirik Øiestad (ikke personen på bildet) slår et slag for at foreldre med annen bakgrunn enn idrett kommer inn i barneidretten. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix Vis mer

Myk overgang

Han mener også at barneidretten blir en enda viktigere arena sammenliknet med skolen i tida som kommer.

- I de siste åra hvor barna har blitt mindre sosiale og aktive på fritida, er barneidretten desto viktigere, erfarer han.

Øiestad maner til oppvåkning.

- Denne utviklinga i frivillighet og frafall gjelder ikke bare i idretten nå. Jeg har inntrykk av at det er det samme i både korps og i Speideren i coronatida. Om vi ikke tar grep, vil det koste dyrt.

Øiestad har startet aktiviteten for sine lag, men bare forsiktig.

FØLGER BARNEIDRETT: Facebook-gruppa Mamma- og pappatrenerne med over 3000 medlemmer følger barneidretten tett. Den springer ut av podcasten Pappatrenerne. Eirik Øiestad er en av to som står bak.
FØLGER BARNEIDRETT: Facebook-gruppa Mamma- og pappatrenerne med over 3000 medlemmer følger barneidretten tett. Den springer ut av podcasten Pappatrenerne. Eirik Øiestad er en av to som står bak. Vis mer

- Vi skal ta hensyn til smitte og ha lave skuldrer. Det viktigste nå er å samle barna, mener han.

Frykten for uro og splittelse

En annen trener i barne- og ungdomsfotballen som Dagbladet har vært i kontakt med, er delvis enig med Øiestad, men tror likevel på smittefrykten som innfallsvinkel. Han vil være anonym, men påpeker følgende:

- Ikke skyld på klubber og ledere for at så få er i gang med barnefotball igjen! De fleste trenere er også foreldre og de står i kontakt med de øvrige foreldrene. En betydelig andel av foreldrene sier nei, erfarer han.

Han tror dette er årsaken:

- Frykten for å skape uro og splittelse i foreldregruppen, gjør at mange trenere holder tilbake. En del trenere er selvsagt også selv blant dem som ikke ønsker aktivitet, sier han.

Han sier at han har respekt for foreldre som ikke vil sende barna på trening.

- De kan ha familiemedlemmer i risikogruppe. Skjønt, neppe alle. De kan ha en frykt som kanskje ikke er rasjonelt begrunnet, påpeker treneren.

Deler bekymringen

Norges Fotballforbunds breddesjef og direktør for utvikling og aktivitet, Alf Hansen, er forelagt synspunktene til Øiestad.

- Vi opplever at frivilligheten står sterkt i våre medlemsklubber. Samtidig skal vi være ydmyke for at ting er i endring i samfunnet. Det er et større individfokus og atferden til mennesker endrer seg. Derfor skal vi hele tiden være på vakt, sier han.

Hansen forteller at fotballforbundet jobber med å «skape attraktivitet» ved det å være frivillig.

- Det er et pågående arbeid. Men vi skal være i beredskap i krisen vi er inne i nå, innrømmer han.

DELER UROEN: Breddesjef i Norges Fotballforbund, Alf Hansen. Foto: fotball.no
DELER UROEN: Breddesjef i Norges Fotballforbund, Alf Hansen. Foto: fotball.no Vis mer

Han bekrefter at han har hørt mange historier fra barnefotballtrenere som den Øiestad forteller.

- De beskriver den samme hverdagen. Mange opplever at de står alene, og at de får for lite hjelp. Men i det større bildet tror jeg disse samme trenerne føler på hvor verdifull innsatsen deres er. Jeg håper og tror at alle opplevelsene, kampene, turneringene og fellesskapet veier opp for den byrden det av og til er å være trener. Summen av det bidraget er enormt viktig for fotballorganisasjonen, sier Hansen.

Han erkjenner likevel at fotballforbundet må ta de siste trendene innover seg.

- Jeg deler bekymringen om hva corona-situasjonen kan føre til for fotballen. Dette oppholdet i aktivitet kan føre til at flere får andre interesser og atferdsmønstre. Så sånn sett er jeg bekymret for både ungdommen og for de frivillige som bidrar.

Hansen er ikke fullt så urolig over de langsiktige effektene.

- Jeg håper og tror at vi vil se en enorm mobilisering nå som restriksjonene blir lettet. Men jeg deler uroen også der, og vi må være ydmyke og jobbe hardt for å rekruttere flere. Og for å unngå de konsekvensene Øiestad peker på. Jeg føler meg likevel trygg på at vi skal komme sterkere ut av det, sier han.

Torsdag fikk elitefotballen i Norge klarsignal til å starte opp igjen med kamper 16. juni, etter at fotballens organer selv har jobbet med en grundig smittevernplan. De såkalte «Fotballens coronavettregler».

I ettermiddag ble det også klart hvordan reglene blir for barn og bredde. På en pressekonferanse med regjeringen ble de nye retningslinjene for barneidretten presentert. Det viktigste er at det åpnes for kamper, cuper, stevner og treningsleirer, så lenge smittevernreglene overholdes.

En grense er satt på maks 50 personer, deltakere, tilskuere, foresatte, søsken og andre som er til stede inkludert.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!