Russland utestengt fra internasjonal idrett

Putins nødutgang

Fotballen er Russlands håp for å komme seg ut av den internasjonale idrettsboikotten. Der kan Europa sparkes over sidelinja.

PLASS PÅ LAGET IGJEN? FIFA-president Gianni Infantino sørget selvsagt for at Vladimir Putin fikk sin egen trøye under VM i 2018. Nå er det Russlands plass i internasjonal idrett som Infantino må hjelpe til med. Ingen har bedre mulighet for å lykkes med det enn FIFA-presidenten. FOTO:AFP/ Sputnik / Alexei Druzhinin.
PLASS PÅ LAGET IGJEN? FIFA-president Gianni Infantino sørget selvsagt for at Vladimir Putin fikk sin egen trøye under VM i 2018. Nå er det Russlands plass i internasjonal idrett som Infantino må hjelpe til med. Ingen har bedre mulighet for å lykkes med det enn FIFA-presidenten. FOTO:AFP/ Sputnik / Alexei Druzhinin. Vis mer
Publisert

DENNE uka kom det første tydelige tegnet på at Putins Russland er ute for godt fra internasjonal idrett. Da strøk det europeiske Fotballforbundet (UEFA) Russland som mulig EM-arrangør fram til 2032:

  • Putins nasjonalistiske stjerneidrett fikk altså hele ti års festforbud.

Samtidig ble de russiske toppklubbene utestengt fra europeiske konkurranser i enda en ny sesong. Det var et varsel om at Russland med det vanviddet som styrer stormakten nå, ikke hører hjemme i leken i Europa.

Men internasjonal fotball er mye mer enn Europa. Det internasjonale fotballforbundet (FIFA) gjør ikke nødvendigvis det som europeerne vil.

Den mulige splittelsen er tydelig. Nå kommer denne europeiske skjerpingen av boikotten, mens usikkerheten øker rundt hvilken vei FIFA-president Gianni Infantino ønsker å lede sporten sin.

For kanskje nettopp fotballen blir Putins redning tilbake til den prestisjetunge internasjonale idretten?

DEN nære forbindelsen mellom Gianni Infantino og Vladimir Putin er velkjent. Vestlige politikere har lenge sett på FIFA-presidenten som et usikkert kort i den felles sportsmarkeringen mot Russland.

Allerede for halvannen måned siden advarte den britiske statsministeren Boris Johnson derfor mot å bruke fotballen som en nødutgang for å legalisere Putins Russland.

Da hadde akkurat Infantino åpnet for russisk deltakelse på fotballens kongress i Qatar som om ingen ting foregikk på slagmarken i Ukraina.

BORIS JOHNSON var tydelig om hva som var forventet av den sveitsiske FIFA-presidenten:

- Det er opplagt at fotballen må forbli samlet med tanke på Russlands avskyelige framferd i Ukraina, skrev han i et brev til FIFA.

- Sport må ikke bli brukt som en plattform for å legitimere russisk aggresjon, fortsatte han, og advarte Infantino mot å støtte Putin:

- Vi oppfordrer deg på sterkest mulig vis til å revurdere hvor du står i denne saken, formante Boris Johnson fotballens sjef.

Men den advarselen ble ikke hørt.

EGENTLIG hører du ingen ting. Etter en noe pinlig naiv fredsappell på FIFA-kongressen i Qatar for en drøy måned siden, har Gianni Infantino ikke ment noen ting om hva Putins fortsatte krig måtte bety for fotballen.

Det i seg selv er urovekkende. For en FIFA-president som tok inn over seg alvoret i krigen, ville det vært naturlig å knytte noen uttalelser nettopp til UEFAs utvidelse av utestengelsen av Russland.

Selve boikotten av Putins fotballfolk som arrangører av mesterskap, er jo klart begrunnet:

- Hver søker må sikre at man ikke handler på en måte som bringer UEFA, fotball-EM, en annen søker, søkerprosessen eller europeisk fotball i vanry, skriver UEFA i redegjørelsen for hvorfor Russlands to EM-søknader for 2028 og 2032 annulleres, og lenker avgjørelsen rett til ordlyden i paragraf 16,2 i søkerkriteriene.

Slik kunne også Infantino enkelt fortalt Russland og omverdenen hva sporten forventer av et medlem av fotballfamilien.

Men Infantino har muligens andre forventninger.

SIST vinter flyttet FIFA-president Gianni Infantino seg og familien til Qatar. Det blir tolket som en kommende politisk reorientering:

  • Makten i internasjonal fotball skal flyttes ut av Europa.

I seg selv er det ingen feil i det. Den europeiske dominansen i de fleste store idretter speiler de ulike sportsgrenenes historie og Vestens globale kulturelle innflytelse. Slik er det helt greit at det internasjonale idrettsdemokratiet fordeler makt og begrenser europeernes kontroll.

Problemet er bare at denne demokratiske prosessen i praksis gir makta over til autoritære ledere og regimer.

FOTBALLEN er nærmest til å gjennomføre denne forskyvningen. Det var fotballen som under brasilianske Joao Havelange startet systemet der hver nasjons stemme ble knyttet tett opp til de som til enhver tid har kontroll over FIFA.

Siden har idretter som håndball, volleyball og friidrett i mer eller mindre grad fulgt etter. Men ingen har fått så mye penger ut av denne systematiske globaliseringen som fotball.

Og nettopp de pengene gjør at en FIFA-president pr. definisjon har økonomisk mulighet til å føre en politikk som ikke helt avhenger av de nasjonale politiske styresmaktene. Altså en type frihet som den internasjonale olympiske komité (IOC) også har hatt på grunn av idrettens symbolkraft.

NÅR Infantino ikke bruker tida si til å rose arabiske arbeidsmiljøtiltak, holder han kanskje på å beregne fotballsportens stemmer. Altså hvilken støtte han kan få for å velge en mykere linje i forhold til Russland og utestengelse enn UEFA.

I utgangspunktet virket fronten mot den russiske krigføringen sterk. For drøyt to måneder siden fordømte hele 141 av FNs medlemsland invasjonen i Ukraina.

Diskusjonen om virkemidler i idrettsboikotten er langt mer nyansert. FIFA har 211 medlemmer. Bare 54 av disse hører hjemme i UEFA.

SELV med støtte av sterke idrettsnasjoner som USA, Canada, Australia, New Zealand og Japan, er den vesteuropeiske fotballtradisjonen i et klart mindretall. Stemmene fra Afrika, Asia og deler av Sør-Amerika kan gjøre at den totale fotballboikotten av Russland glipper.

Flere av FIFAs stemmer er ute for salg. Om ikke lenger for cash rett i lomma, så for økonomisk støtte til den nasjonale fotballen. Det var jo slik Infantino ble valgt til FIFA-president.

TRUER VESTEN: Russlands president Vladimir Putin truer vesten i en tale han holdt i St. Petersburg, onsdag 27. april 2022. Video: Reuters. Reporter: Vegard Krüger. Vis mer

INFANTINO har altså en teoretisk mulighet til å endre den geopolitiske situasjonen i fotball. Om han som sveitser våger, er et annet spørsmål.

Ironisk nok vil sterke fotballrøster i Russland selv helst forbli i den europeiske fotballtradisjonen. Nå lar det store sportsnettstedet championat.com fotballjournalistene sine kommentere hvordan russisk fotball bør møte utestengelsen. Svarene er overraskende entydige:

- Det viktigste er at vi ikke engang overveier å melde overgang til Asia. Det er veien til total degradering. Det ser ut som fotballforbundet vårt skjønner det, skriver en av kommentatorene deres.

- Det eneste positive er at vi kan konsentrere oss om intern fornyelse. Men da må du jo ønske å fornye deg. Det ser ut som om det er dette vi mangler, påpeker en annen uventet kritisk om russisk idrett.

- Livet mitt sirkler om fotball og de europeiske turneringene. CSKA på gamle Besiktas stadion eller Rostov i Madrid er varmende høydepunkt. Uten det blir livet tomt og kjedelig, innrømmer en tredje.

I DEN innrømmelsen ligger argumentet for å hindre at Gianni Infantino og FIFA gjør fotball om til en nødutgang for Putin. Dette er en verdi -og kulturkamp der idretten bare er en av flere deler.

Men det er en viktig del for mange russere.

Fortsatt stram boikott tydeliggjør hva dette er snakk om. I Russland. For det er der denne kulturkampen står dersom internasjonal idrett er tro mot sine egne historiske verdier.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer